kariiiportugal

Kake "hjemkomst"

2010-06-23T05:14:00.000-07:00

Den siste uka har vært helt bizarro. Det at jeg faktisk henger etter med å pakke kofferten, går opp for meg at deg er ting jeg faktisk ikke kan gjøre før jeg drar fordi jeg ikke har tid, og tanken på at når uka er omme er jeg hjemme. Jeg skal sove i egen seng, jeg skal snakke norsk hele dagen, jeg skal se nordmenn, høre nordmenn, spise norsk mat, se norsk TV. Jeg vet ikke hvordan, men her om dagen kom jeg plutselig på "programmet presenteres av - rørleggerkjeden Comfort", et TVNorge-sitat jeg verken har tenkt på eller hørt på snart et år. Slike småting som var normalt i hverdagen min hjemme og jeg ikke la merke til forsvant da jeg kom, vil bli forferdelig rart å komme tilbake til. Jeg klarer ikke sortere følelsene mine, og jeg vet aldri om jeg er glad eller trist eller lei meg eller melankolsk eller bare ingenting.

Vi forlot alt av det vi var vandt til hjemme for å oppleve et år med utfordringer og situasjoner. På de gode dagene er livet herlig og du føler deg sterk og selvstending - på de dårlige dagene LEVER du på tanken at en dag skal du hjem igjen. Og NÅ er den dagen her. Alle spør om jeg er glad eller trist over å dra hjem, men jeg er jo ikke EN av delene. Jeg er alt og enda litt til. Pluss masse confusion. Der har du en Kari på randen av mentale problemer.

Og ja - familien min har bytta bredbånd els, og plutselig hadde vi disneychannel. Kari har to mindre søstre. You do the math. Jeg blir gal, for det er ikke bare Disney Channel, absolutt ALT er dubba. Jeg gjentar - velkommen mentale problemer.

Så fikk jeg familien min sine bilder fra året, jeg føler jeg har forandret meg en smule!

Begynnelsen av oktober..

..for en uke siden.

Men nå fortsetter kofferthelvete - jeg vet ikke hvordan jeg skal få med meg alt hjem under en vekt av 20 kg. Det er jo sikkert nærmere 50. Fogo

fizeste coco na tua perna

2010-06-14T17:26:00.000-07:00

Det vil si "du har bæsja på leggen". Mer eller mindre, den stille responsen jeg fikk skrek "eeeh, tror det er på tide du drar hjem Kari". Direkte oversetting funker sjeldent. Men det er jo faktisk snart på tide. Neste uke er jeg hjemme. Tenk. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal forklare det, men se for deg;
Du har en drøm - du vil bli lege. Du sitter fortsatt på over skolebøkene på videregående, men du har bestemt deg. Du vet at det tar bokstavelig talt blod, svette og tårer, søvnløse netter, haugevis av studering, dager du bare vil gi opp, dager du skulle ønske du kunne ha igjen, dager du kunne vært uten, dager du ville gjort alt for å gjort noe annerledes, dager som vil påvirke livet ditt for alltid. Til tross for dette er det noe du vil så inderlig og har bestemt deg for å oppnå. Men du klarer ikke se for deg dagen det blir virkelighet - den ligger haugevis av år, uventede forandringer, hinder og ubegynt arbeid unna.
Det jeg prøver å si er at jeg føler dagen jeg "skal bli lege" begynner å nærme seg, dagen jeg i over ni måneder har sittet tenkt på men ikke klart å sett for meg, den lå så mange dager unna. Jeg satt bokstavelig talt på videregående og fantaserte og den dagen, men visste det lå et år med så mye mellom at jeg aldri klarte å virkelig se meg komme til den dagen. Den bare lå der langt ute i universet og fløt. Og neste uke er den her. Ågud der sammenlignet jeg akkurat en naiv tenåring på et ferieår i syden med et av verdens vanskeligste og viktigste yrker. Coco na minha perna.

Check out the Magic Bus!

hei, lurte på; Når søkte du penger fra lånekassa? Måtte du vente til du hadde fått skoleplass og familie? Og måtte du sende inn godkjennings papirer fra skolen din i norge? :)

Jeg var, til pappas store ergelse, veldig sent ute med søkinga av støtte fra lånekassa, men tror fristen er i september engang. Jeg drev hvertfall fortsatt å søkte like etter sommerferien i fjor begynte. Du trenger ikke noe skoleplass eller familie i vertslandet du skal til for å søke, bare materiell fra skolen din i Norge og et bevispapir fra AFS at du skal på utveksligsåret. Jeg husker ikke alle papirene du trenger, men det tok ikke lang tid og alle stod på lånekassen.no sine sider. Og hvis lånekassen fortsatt spør deg om et bevis på at du kan språket i landet du skal til (noe som er rett fram dust, at du skal lære deg et nytt språk er jo noe av meningen med utvekslingsåret) så bare ringer du AFS og/eller sender inn en klage om det til lånekassen. De ga seg i fjor i hvertfall.

Så driver jeg forresten og prøver å kjøpe gaver til noen av dere - det er verdens STØRSTE slit skal dere vite! Finne den perfekte gaven til hver enkelt, ikke verdens dyreste og helst på størrelse med en knappenål i og med de skal med bagasejn min hjem. Så ikke sitt med store forhåpninger altså. Det blir sikkert klisjee-turistcrap på alle sammen. love you all.

For at det koster 15-20 EURO for HVER kilo med overvekt jeg skal ha med hjem er DET MEST DUST SOM HAR HENDT DENNE VERDEN SIDEN DAG BØRGE AKERØ

a última

2010-06-02T16:48:00.000-07:00

Da har jeg begynt. Det er så bizarro og urealistisk, så ALDRI for meg at jeg skulle komme meg hit, men jeg har begynt -"min siste" frasen er i bruk. I dag har jeg gjort min siste onsdag på skolen, gjorde min siste portugisiske prøve, tatt min siste galão på BP - og sånn går det hele dagen. Hvis jeg virkelig vil finner jeg alltid noe "min siste" som jeg aldri kommer til å gjøre her igjen. Vennene mine (de som ikke er AFS'ere, såklart) ser bare rart på meg og ler, syns jeg er merkelig. Men de skjønner ikke. Man kan ikke skjønne hvis man ikke har vært der selv. Den siste uka har jeg stått med et ben dinglende utenfor kanten av Fjell Følsom, og det gjør det ikke bedre med min mentale "min siste" tortur, venner man må si et siste hadet til og post fra AFS med bagasjelapper og veibeskrivelser til avslutningscampen. Dette er ille altså! Den minste ting kan gi meg tårer i øynene. Men jeg gråter aldri, bare veldig blanke øyne.

Så har det vært AFS camp.

Den helga var månedens høydepunkt.

NÅ er jeg trøtt, natti natt.

Rápido

2010-05-27T17:59:00.000-07:00

Ná blir det ikke mye bilder for jeg sitter pá en slik suuuuperteit portugisisk data. Liksom. Men en liten oppdatering siden det er en stund siden sist. Klokka er 01.13 og jeg sitter egentlig oppe fordi jeg ikke har skole i morra - skal pá AFS camp helt nord i landet. Var pá camp forrige uke ogsá - det var ubeskrivelig bra! Det var en frivillig camp, og jeg fikk velge en region i landet hvor jeg skulle fá bo hos en annen familie i fire dager. Jeg valgte á dra til slik mer eller mindre sór-midten, en av de varmeste regionene i landet. Om dagen var alle AFSerne samla, og vi gikk rundt i byen, dro pá en skole for á prate om AFS, var ute pá safari, surfa, luncha snegler, blekksprut og muslinger, var pá hardrockdeathmetal-konsert i en borg - det var rett og slett en veldig veldig bra helg. Min 4 dagers familien var herlige, kjente det var hardt og forlate dem, og det kun etter 4 dager. Klarer ikke forestille meg nár jg stár pá flyplassen om en máned og skal si hadet. Gud det fóles ut som noen har kastet fóelsene i en blender og glemte á skru den av.

Sá har Kari klart á miste enda en gjenstand - denne gangen var det busskortet. Og det tar sánn 5 ár á skaffe seg nytt, sá ná er jeg litt pissed siden jeg hadde planer om á bruke det ekstra mye de siste ukene mine ved á reise rundt i Lisboa i og med at jeg ikke har skole etter den 8 Juni. Áh jeg blir sá oppgitt over megselv. Uten busspasset vil det koste meg en formue. Jeg finner vel en lósning.

Men ná baerer det snart pá camp - ate logo!

CALOR

2010-05-20T03:44:00.000-07:00

Nå har det blitt varmt! Jeg SMELTER. Og nei, det er ikke bare regnet. (shrek) Det gjør så vondt i sjela å sitte inne i klasserommet hele dagen når det er stårlende strandvær utenfor, men alt du må fokusere på er brøker og økonomisystemer. Og gym i dette været - jeg er ikke sikker, men jeg har en sterkt følelse det er et brudd på menneskerettighetene.

Men nok klaging - gjett hvem som feiret 17 mai da?!

5 av de 8 supersøte norske AFSerne

Sjekk pølse og LOMPE!

Så gikk vi i tog, fikk tale, spiste enda mer, sang og spiste vafler.

Det var en feiring arrangert gjennom ambassaden els, så vi møtte også masse andre nordmenn. De var så.. norske! Nei det var helt bizarro. Små barn som ropte "pappaa!", ymse forskjellige dialekter, kunne forstå hva folk snakket om rundt deg. Så jeg glemte meg et par ganger at alle andre kunne forstå hva JEG sier og, jeg er blitt så vandt til å baksnakke folk rett opp i annsiktet, de skjønner jo ikke hva jeg sier. Men her gjorde de visst det.

Men nå skal jeg på AFS camp i Alentejo så dere får ha en superflott fim de semana! falast

Papa!

2010-05-13T03:47:00.000-07:00

Jeg liker portugisere. De er så annerledes enn nordmenn. Jeg sier ikke nordmenn er dårlige, men det er så "refreshing" å være rundt mennesker som er helt annerledes enn de du er vandt til. Men don't get me wrong - jeg skal ikke bes to ganger om å sette meg på det flyet hjem den 27 juni!

Og hva er det portugisere liker?

Portugisere ELSKER suppe. Det spises både før måltidet til lunsj og middag, og de er ofte av vann og noe grønt, og hurtigmiksede poteter og gresskar. Det er så vanlig her at det er tilogmed en del av menyen på Mc Donalds. Og øl. Mc Donalds-suppe og øl, nå DER har du en god lunsj.

De liker også og reklamere for ting som ikke er der. Skulle på Continente en dag med en venninne, og dumme som vi var trodde vi det faktisk eksisterte en Continente butikk siden det var bygget et skilt slik "hollywood sign" style i zona comercial. Men neida. Det var visst bare for å "minne på" de forbi kjørende om Continente. Thanks.

Også liker de Paven!

Men hvem gjør ikke det - han er jo så gammel og blid. Han var på besøk her på tirsdag, og totaly crazy banana høy sikkerhet. Jeg skjønner virkelig ikke hvem som vil drepe paven, har er jo så.. harmless! Det var visst et drapsforsøk forrige gang o Papa var her, så nå var alt av busser og electrio og parkering stengt av i kilometers avstand for å unngå bilbomber osv. KAOS.

Nå skal jeg bruke fridagen min i Lisboa. Likerlikerliker den byen! Beijinhoos

Baesj. Neida - karamellsaus.

2010-05-08T05:34:00.000-07:00

Áh, hvorfor má alltid karma váere ute etter meg? Jeg satte meg ned pá "tribuna" ved utegymomrádet i dag fór timen og oppfórte meg snill-lydig-pike og hórte pá láereren. Det var da jeg satte meg pá huk for á knyte skoen fór vi skulle begynne, at jeg merket noe var galt. Skoen pá foten jeg lente meg pá satte liksom fast i rompa mi - sánn skikkelig. Jeg lóp pá do og fant en flekk, nei ikke en flekk - et kontinent av noe som lignet pá iskremkaramellsaus-ish MIDT pá rompa. Jeg má ha satt meg i det ute pá tribuna - og det gjorde det ikke bedre at det var temmelig varmt ute, sá den stórknet pá null niks pá min svarte thigts. Dette fórte da til at Kari lóp rundt de neste to timene i en tilstand som minte om en person i stor trengsel av voksenbleie. Livet er herligt.

Sá har jeg da endelig laget norsk mat til familien! Ideen begynte som kjóttkaker med poteter, kálstuing og brun saus, resultatet minte mer om háret til Dan Bórge Akeró - udefinerbart og ikke sáerlig appetittvekkende. Men alt ble ná spist! det eneste jeg var heldig med var de ovnsbakte kjóttkakene - resten ble D-dagen all over again. Ti minutter fór middag hadde enda ikke potetene og guleróttene begynt á koke, og kálstuingen var fortsatt i form av et kaldt, urórt kálhode i bunnen av kjóleskapet et sted. Min brune saus var, ifólge oppskriften, ferdig - men man trengte ikke vaere fysiker for á se at det var den definitivt ikke. En fysiker kunne jeg godt trengt egentlig, ingen av oss skjónte hvorfor den bare var skitten buljong-ish. Tilslutt pøste jeg bare på med masse mel og kjørte den med en stavmikser.

"Brun" saus

I mangel på spirit kastet jeg bare potetene, gulrøttene og kålen i samme gryte og kokte det. Ingen klagde, jeg bare sa det var typisk norsk.

Ca en halvtime etter middagen skulle begynt ble endelig maten servert..

..og resten av familien oppførte seg pent og lot som de også likte det. Troopers.

Grunnen til at jeg skriver nå er fordi det blåser og regner forferdelig ute. Slik vær man forestiller seg i Portugal i midten av mai.. Hverdagene her er overfylt med sol og strand-temperatur, men når helga kommer og Kari kaster på seg bikinien, nei da blir det vintervær her igjen. Så ikke forvent en gyllenbrun Kari returnere på gardermoen, se heller etter en søkkvåt, hvit bacalhau med trillekoffert.

Det er så rart å tenke på at det snart er over! Litt over 6 uker igjen. BARE. Jeg tror ikke det kommer til å slå inn før jeg begynner og pakke. Alle spør meg hele tiden, "gleder du deg til å dra?" Selvfølgelig gjør jeg det, men hallo - jeg vil jo ikke dra heller! Jeg tror faktisk det kommer til å bli verre på en måte enn når jeg dro fra Norge, jeg visste jo at jeg kom til å se dem igjen om et år. Jeg skulle ha fantastisk år i Portugal, og etter 10 måneder skulle jeg komme tilbake til livet mitt igjen. Men nå vet jeg at jeg aldri kommer til å kunne leve dette livet igjen. Jeg kommer til å dra tilbake på besøk såklart, men jeg kommer aldri til å ha dette livet - imotsetning til Norge-livet som kommer til å fortsette når jeg kommer tilbake dit. Det blir jo ikke helt slik som jeg forlot det, såklart, men.. Nei jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Men nå er det lunsj meninos - peixe e batatas!

bjs

Kariflause #4388

2010-04-27T14:21:00.000-07:00

Sånn ca, jeg har egentlig sluttet og telle. Men siden dere finner det underholdene kan jeg vel fortelle. For min egen underholdning putter jeg på fortellerstemmen.

Kari sitter i timen. Det er ukens andre hetedag, og den klamme lufta i klasserommet gjør det vanskelig og konsentrere seg. Hva hun hadde gitt for å kunne fly ut av vinduet - føle vinden i håret og frisk luft i lungene. Et ord blir skrevet på talva. Kari klarer ikke helt å skille bokstavene, og spør personen foran henne om ordet, slik hun trodde det uttales. Personen foran begynner og le forferdelig. Kari tenker det bare er uttalen hennes som var litt på skevie, og skribler ned ordet på hånda for å spørre noen om det senere.

Senere passerer.

Kari sitter på bussholdeplassen med ei venninne. I utolmodig venting streifer blikket hennes hånda - sjøblåe øyne fanger ordet som er skriblet ned i marineblått. Kari bestemmer seg for å spørre venninnen hvilken betydning disse bokstavene formet. Ettersom hun er vandt til alle blikkene hun får grunnet portugisisk på nivå med fotballkunnskapene hun er i besettelse av, prøver hun ikke lenger å skjule den gebrokkene aksenten, og snakker forsåvidt ganske høyt.

Flausen passerer.

Det viste seg at ordet Kari brølte ut for hele den fullstappede bussholdeplassens underholdning, var et ganske grovt ord for den kroppsdelen som gjør mann til mann.

Hullet i bakken Kari vil synke ned i, viser seg aldri.

Så jeg lagde dette annsiktsuttrykket, og løp min vei. Neida det var tull - men uheldigvis for meg er resten av historien sann.

I og med at alle andre lo av meg, kan jeg vel gi dere den samme gleden. Bare hyggelig.

Intet nytt

2010-04-23T17:03:00.000-07:00

Som sagt - mitt barn aka mobilen min ble stjålet, måtte erstatte den med vodafone-crap til 20 euro. Bæsj. Men det går egentlig bra, jeg er bare glad for at videokameraet til venninna mi jeg klarte å rote bort in public, dukka opp igjen. Long story.

Hei Leverpostei!! Pluss en litt sur agurk og grovbrød er lik:

God frokost.

Har ingen nye bilder, for - ja. Mobilen. R.I.P

Høre forresten hva som har skjedd på Island. Og i og med at det visstnok har påvirket norden i en ganske stor grad, får jo jeg høre en del spørsmål "Ja, hvordan går det med Norge da?" Vel, jeg er jo her - pluss at det jeg får vite får jeg fra nyhetene, noe jeg skjønner fint lite av. Så jeg har på følelsen de som spør, vet en smule mer enn meg. Men det får jeg jo ikke sagt selvsagt, så jeg bare nikker og smiler, as usual.

Jeg har også innsett - to måneder igjen. 8 uker. INGENting! NADA. Det skremmer meg.

sol sol SOL

2010-04-15T14:25:00.000-07:00

Det er VARMT! Jeg blir GLAD! Og som den nordiske vikingen jeg er gir det meg ogsá sterk hodepine og svekker konsentrasjonsevnen min drastisk, men jeg fár jo FARGE!

Og f i 2 - noen har stjelt mobilen min. og her skulle det jo komme et R.I.P bilde av mobilen min, men i og med at det var den som TOK alle bildene blir jo det litt vanskelig. Hva i alle dager skal en liten stuck-up, oppblást portugisisk 13áring med en mobil pá god gammeldags norsk? HVA?! Dust.

Sá begynte det á regne og. Veldig.

kake kake KAKE!

2010-04-09T16:48:00.000-07:00

De spiser masse kaker her i påska. Så hvis det ser ut som jeg er 6 måneder på vei når jeg kommer hjem, så bare slapp av - mest sannsynlig er det nok bare kake. Dere skulle hørt "bestemora" mi i dag - 'du har blitt småtjukk! Hvor mange kilo har du gått opp? 2, 3? Når du kommer tilbake til Norge må du på diett!' ..Jeg unnlot å nevne at jeg allerede var på en.

Nok matprat!

Så bortsett fra å spise kaker har jeg blant annet har vært på miniferie i Algarve - det var suuupervarmt!

Men brun ble jeg da IKKE - til tross for 3 lange dager på stranda. Alt jeg fikk var et fint rødt området på ryggen - so much for 34 lag solkrem. Jeg lå ved bassengkanten her om dagen og skrev brev, og hadde selvfølgelig smurt meg med litt solkrem slik at jeg ikke skulle se ut som om noen hadde kjørt over meg med et strykejern. Så får jeg høre fra søster nr1 - "Åh det lukter solkrem - det lukter Kari!" ... Jeg tror det blåste ut mitt uberlille håp om noengang å bli annsett som ekte portugiser. Det gjorde det heller ikke noe bedre da vi dro til Algarve, hvor jeg fikk TURISTAA! slengt etter meg av mine søsken hvert femte minutt, grunnet solkremen, det halvrøde annsiktet og solbrillene vel plantet på hodet. Men det var superkoselig der, vi drar heldigvis kanskje tilbake en tur til før jeg drar hjem igjen!

Søster Rita (går også under navnet søster nr.1)

Søster Ana (går også under navnet søster nr.2 eller banAna)

Så fikk jeg en bloggutfordring fra Mari - gå inn på bildemappen din, velg den 6 mappa, det 6 bildet og skriv litt om det. Min sjette bildemappe het "Ankomst" og det sjette bildet var DETTE!

Spenande! Det er TV skjermen på min siste flytur som nordmann, altså 11 september 2009. Jeg og sju andre spente norske jenter var på vei sør, og mer eller mindre ALT på flyturen ble dokumentert i en blanding av nerver, glede, tristhet, spenning og mer nerver. Det var en superflytur, starten på et fæbiløs år!

Nå er klokka ti på ett, så jeg stikker under dyna. Boa noite, mennesker!

Hvorfor har du ikke horn?

2010-03-31T04:20:00.000-07:00

Alle vikinglekene hans hadde jo horn, så hvis jeg var fra Norge, hvorfor hadde ikke jeg det? Haha, da smeltet jeg. Søte portugisiske barn.

Så prøvde jeg og å spille trommer for første gang i mitt liv tror jeg..

Det gikk ikke så bra..

Ellers så langt i min 2 UKER LANGE FERIE (for der har bare en, ikke sant? haha!) har jeg..

...vært på utstilling:

En GIGAsko laget av kasseroller og grytelokk, som visstnok representerte kvinnens plass i samfunnet idag - stå på kjøkkenet og lage mat og samtidig som hun trenger å være på sitt beste heletiden utseendemessig.

En lysekrone laget av..

Veldig rart og en smule genialt.

Og nei, familien min er ikke normal.

...vasket terassen:

Pluss den dobbelt så store som er SÅ stor at den ikke får plass på et bilde! (jeg har ikke bilde..)

Og i dag skal jeg lunsje sushi, møte solveig på Colombo og FORHÅPENTLIG vis få kjøpt oss en Krusher før jeg camper hos henne for natten med yoghurtkvled og freaky-filmer.

Og jeg er fortsatt megselv.

God påske!

páscoa!

2010-03-27T11:02:00.000-07:00

ENDELIG ferier! To uker uten skole, hva mer kan man be for når det faktsisk er "soleseg" vær på vei. Jeg har ingen spesielle planer, men skal prøve å få utnytta tiden til det fulleste, i og med at jeg ikke har et liv utenfor skolen. Og btw - jeg har det bra altså. Fått hørt et par spørsmål om jeg har det bra, fordi jeg virker så irritert og negativ på bloggen. Saken er at jeg ikke har så mange supernære venner her - det tar litt lenger tid enn 6 måneder å oppnå (skylder vi på) - og da kan jeg ikke være meg selv 100%, noe som vil si å klage om alt og alle 24/7. Så det tar jeg ut her, fordi dere som leser er folk som kjenner meg såpass, og har forhåpentlig vis godtatt det for lenge siden at det er slik jeg er. Men hvis dere vil skal jeg begynne å prøve å undertrykke det - la det vokse inne i meg slik at jeg kan bli en mentalt ustabil seriemorder når jeg blir eldre.

Siste skoledag før ferien! Det var vel egentlig ikke en skoledag, vi bare møtte opp for å vise at det ikke var en fridag, så dro vi.

Men vil dere høre noe morsomt? Klisjeer eksisterer her i Portugal også. I dag gikk jeg hjem fra busstoppet, og en bil kjørte sakte forbi. Inne i denne lille minibilen satt det tre store, macho mannfolk, litt slik "jeg jobber som utkaster på nattklubb og kan nyse deg i koma" look. Den ene hadde kart i hånden, de to andre satt i en forvirrende tilstand, med et "jeg landet akkurat på...månen?" blikk. Med armene pekende til alle kanter var det ganske opplagt at de var ute etter en ting de ikke fant. Med vinduet nede og hodet ut av vinduet, passerte jeg forventende at de skulle spørre meg, noe som jeg har rundt 344 ganger har fått opplevd er ganske vanlig her. Men neida - kjørte rett forbi, eller rettere sagt over meg med konsentrasjonen plassert på alt annet enn vegen. Conclusion - menn KAN ikke spørre etter vegen. Eller kjøre bil. Jeg er levende bevis.

Er ikke dette verdens peneste bibliotek? Jeg elsker det.

Og jeg spiste årets første fersken i går - beste i manns minne. Livet er herrligt!

Masterminds

2010-03-23T14:46:00.000-07:00

Nár kokkeguri og horeknut drar pá shoppingspring klarer rett og slett ikke hjernene váre á holde seg unna hverandre. De koser seg i hverandres kompani, og kan resultere i de utroligste ting. Som foreksempel - Colombodag med Solveig pá fredag. Dagens misson var et par ting pá H&M som skulle kjópest og byttes, og der vi vandrer uten mål og mening i herredømme til snoopy og hello kitty (også kalt undertøysavdelingen) finner vi DENNE!

Det var mer eller mindre det styggeste vi hadde sett, og vi skjønte ikke hvorfor de hadde hengt spy på en kleshenger. Det måtte bare kneles ned bak stativene og ta bildes av! "Portugisisk mote" tenkte vi, og lo godt. Så lo vi enda bedre, til det gjorde litt vondt, da vi hørte på andre siden av stativet: "looking får såm slutty ønderwear?" En annen lang historie dere ikke kommer til å få noe ut av, kun jeg og horeknut. Men! Så logger Kari seg på msn dagen etterpå - hvor hun blir møtt av dette!

Jeg hadde ikke ord. Jeg følte litt slik at jeg var på "the truman show" og at alt egentlig bare var en spøk, og at hele verden satt og ventet på reaksjonen min. Sånn føler jeg veldig ofte faktisk, men dette skal jeg spare til psykologen.

Og siden vi er AFSere er vi litt sånn konstant "vi kan da ikke spise dette - nei du det er usunt - jeg er på diett!" Noe som funker de første dagene, til man er sliten og tenker: "jeg er så sliten, jeg fortjener sjokolade - jeg har faktisk GJORT lekser, det må feries (med masse mat) - jeg har akkurat hatt prøve/fått igjen prøve/det var så vanskelig å stå opp i dag! jeg fortjener sjokolade". Men på Colombo klarte vi faktisk å holde oss nogenlunde på den rette vei - kjøpte frukt til dessert! Den var forsovidt dekket i masse sjokolade, men den var mørk! Excuses excuses..

Hvem bryr seg - jeg solte meg i daag! HAH!

Og gjorde lekser da. Skal skrive ikke bare et dikt - men TO på portugisisk! Poetiske Kari.. på safari. Por amor de deus. Jeg tenkte jeg skulle høre på et par dype sanger og oversette et par vers til portugisisk. Det blir nok uansett bedre enn mine dikt-ferdigheter i praksis.

Men nå skal jeg ut og sole meg igjen - ate ja! (neida, klokka er snart 22.00, men det gir meg sånn en god følelse å gni inn sydenværet mitt i deres slapsete og kalde tilværelse) Beijinhos!

fæle drømmer!

2010-03-17T08:59:00.000-07:00

Jeg har så mange fæle drømmer om dagen (eeeh, natten). De sniker seg inn vindusdøra mi når jeg sover (uten å snorke, prate eller synge) og blir bare verre og verre. Den siste var at jeg plutselig var hjemme igjen, og jeg hadde ikke sagt hade til NOEN i Portugal - ikke familien, ingen venner. Og alt i Norge var helt forferdelig - ingen ville ha meg der og jeg var helt miserabel. Men jeg kunne ikke dra tilbake til Portugal heller, der ville de heller ikke ha meg, jeg hadde jo dratt uten et ord. UFF, den kan med hånda på kneet og tre kaker i den andre klassifiseres som et mareritt. Og mer eller mindre ALLE som fortsatt orker å prate med meg/høre på pratet MITT etter 6 måneder her, har fått høre om det. Poor people, alle burde nomineres til herr Nobel.

Og matteprøva i dag (ja - ENDA en! NÅR skal læreren slutte å leke dr. Mengele) gikk jo enda verre enn den forrige - jeg gjorde jo ikke annet enn å sirkle rundt to alternativer på noe jeg håper var avkrysningsoppgaver. Hvem vet.

Men en positiv ting - jeg trenger ikke gjóre historiepróva i morra!! Fordi jeg ikke skjónner noenting - ja nonganger gir det noen fordeler ogsá. Sá lenge det ikke er i forbindelse med suuuuperdumme kantinedama. "VOCES NAO PERCEBEM!!" Jeg kan fortsatt hóre henne som om hun stár over skulderen min as we speak.

Meg og Horeknut móttes "tilfeldigvis" i Sanots en kveld, prate prate prate pá norsk ingen forstár! Jeg DIGGER á stá og vurdere folk rett oppi annsiktet dems pá norsk, de skjónner jo ikke baeret. Stjal bildet til Solveig gjorde jeg og, thanks Horeknut!

Men ná sitter jeg pá skole PC'en, sá det kommer flere bilder senere en gang. Time er det hvert óyeblikk og, sá vi prates, meninhos! Tuddles

6 mezes!

2010-03-11T15:15:00.000-08:00

Har dere sett tarzan? Tegnefilmen? Jeg har sikkert sett deg 56 ganger, så jeg husker den kanskje bedre enn mange andre, men det er et sted i filmen hvor Jane sitter fast i et tre, og ikke klarer å komme seg noen vei. Så sier hun "nå kan det ikke bli verre" også begynner det å regne. Slik haha-klisje. Slik har jeg det her nede nå, bare at det allerede regna da jeg kom med "nå kan det ikke bli verre" frasen, og nå føles det ut som gud står og tømmer vaskebøtta si i hodet mitt. Og om gud er stor kan jeg ikke si med sikkerhet, men vaskebøtta hans er hvertfall det.

ola eu sou a ana sofi a kari e gorda
Aaw, der hadde lillesøstra mi sneket seg på dataen og lagt igjen noen hyggelige ord. Glad i deg og, banAna.

Warzawa for.. 2 ár siden? Jeg husker sá godt jakka og veska! minneeer (ja jeg sitter litt for mye for tiden og ser gjennom gamle bilder og dokumenter..)

Men meu deus - jeg har vaert her i 6 máneder! ALLEREDE.. Det er et halvt ár det. Eller 182,5 dager. som er nesten like mange dager som det er skoledager (hvertfall hjemme i norge) Sá jeg har pá en máte vaert her et helt skoleár allerede! Saaeert..

Det fóles pá en máte som om jeg skal hjem snart - men jeg har fortsatt en hel termin igjen pá skolen. Mer enn det og, jeg er ikke ferdig med 2. termin enda. Portigisiskpróva i gár gikk bob bob, mattepróva i dag gikk sá IKKE at den ikke fár EN bob engang, og háper filosofipróva i morra gár en smule mer.. bjarne bjarne. JA, jeg har begynt á navngi fremgangen min med saere guttenavn, hva annet kan man forvente nár man kaster en karakter som megselv i et tilfeldig europeisk land et ár pá egenhánd. Det er litt slikt "jeg má vel holde meg til á undre pá hvordan det hadde vaert - resten av livet - for det kommer aldri til á skje". Men sá gjorde det visst det likevel, og 6 máneder etterpá sitter jeg ná her. Livet er awsome

Mas eu vou me deitar, tenho teste de fazer amanhã, e preciso de dormir um pouco. Vai a google tradutor se querem perceber, mas não vale a pena.

Tuddles!

My umbrella is dead

2010-03-07T08:35:00.000-08:00

Á herregud, haha! Jeg sitter og leser sóknaden min jeg skrev til AFS for litt over et ár siden - dette er nesten flauere enn da jeg spurte familien min hvordan de kokte vann (..lang historie). Vil dere hóre litt av Karis flotte skrivetalent i delen hvor jeg skulle skrive om megselv til min framtidige vertsfamilie?

What part of your daily life do you find frustrating of difficult?
I know it doesn’t seem like a big problem, but one of my most hated habits is that I am simply not capable to get up in time in the morning. This sometimes results in little time to do the things I had planned to do, and it’s not rare that my books or other school things gets left behind. This is especially irritating because of the fact that I depend on collective transport to get to school. Another frustrating part of my day is the homework. It’s not a problem to do the homework, but it is getting started on them. I always find other, more important things to do, and that sometimes results in doing them the next day on my lunch break. In other words, I am not very good at planning.

What are your future education or career plans?
When it comes to my future career plans, I am just about completely blank. When I was younger I wanted to be an archeology, a scientist and world’s best figure skater, but none of them seems either realistic, appealing or possible now. I know I like history, travelling and foreign languages, but I haven’t found a career that sounds appealing yet. I also like music, but I am not a musical person so I think I have to settle with just listening to it. But I think it’s a good thing to be open about it; if I already have decided what I want to be, there is no room for failure or the possibility of disappointment if it’s wasn’t what I pictured.

Sá for á konkludere; Jeg er en kronisk forsover som driter i lekser i fordel for á hóre pá musikk uten ambisjoner eller framtidsplaner. Hei framtidige familie, dere ápner huset dere til ei ordentlig solstrále! Likte spesielt "In other words, I am not very good at planning". Jeg vet á gi gode fórsteintrykk.

Jeg vil ha sommeeeeer! Dette bildet ble vel forsávidt tatt like etter jul, men det skriker sá sommer! Dette er Inês, som vet mer enn det jeg kommer til á laere i lópet av hele mitt liv.

Og jeg har mere portugisisk mote til dere! Ta dah!

Stilig eller hva? Den minner meg sá om "there's a party in my tummy" sangen/dansen. Nei, jeg var pá 1. verdenskrig museum/utstilling her om dagen, dette er en oldstyle tvangstróye. Utstillingen var egentig skikkelig interessant, selv om det var litt vanskelig á forstá - sá jeg delegerte mesteparten av interessen til tingene som var pá display i stedenfor tekstene. Fant ogsá ting som gamle giftampuller, oldschool amputeringsutstyr, vel brukte gassmasker, avlusingsdusj, operasjonsbord osv - men tvangstróya slo alt.

Sá avslutte vi med mere skrivetalent (slapp av, dette blir det siste)

How would your family and friends describe your personality?

I think most of them would describe me as reliable and honest person, a person they can trust with anything. I am also a happy person, most of the time (...) If you are a person I trust and feel comfortable around, you will probably see the real me.

Setning nr. 2 - skriker ikke den egentlig "jeg er sykelig deprimert og smiler en gang i uka"? Og den siste frasen - "you will probably see the real me" - hva skal det bety? Hóres jo ut som under overflaten skjuler jeg DEN pedofile seriemorderen eller noe sánt. Well said, Kari.

say hi to Marcel! Jeg digger mobilkameraet mitt <3

Tuddles!

There's no more juice?!

2010-03-05T07:56:00.000-08:00

Jeg blir sá utrolig irritert over engelsklaereren min. Próvene vi har er KUN gramatikk (det er faliure for meg) og jeg fár feil pá ting som er riktige, for visstnok pá akkurat den oppgaven hadde jeg gjort noe sá grusomt som á "forandre fra passive voice past perfect til active voice past simple!" ...

Det sier meg like mye som min fórste ókonimitime. Sá ja - 16/20 pá engelsk próva. Og hadde en liten mattepróve i gár - og jeg mátte nesten le litt. For jeg fant ikke igjen kalkulatoren min, sá jeg fikk láne en Casio. Det var da jeg innsá hvor forskjellige de er fra Texas - skjónte jo fórst etter 4 minutter hvordan jeg slo den pá. Ups.

Sá ja - jeg har vel fátt mer eller mindre husarrest ogsá. For fórste gang i mitt liv. Jeg har ikke gjort noe forferdelig galt, det var egentlig bare litt misforstálser blandet med Karis ikketilstedevaerelse oppmerksomhet. Alltid en slager.

Sá har det vel ogsá vaert OL? Ja? Kult.

Jeg driver og skriver en oppgave i portugsisken om "min 'experience' i Portugal", noe som fikk meg til á tenke over faktisk hvor mye forskjeller jeg merker, men som jeg ikke klarer á definere. Det er bare forskjellig. Men jeg kan vel nevne noen av de jeg har lagt mest merke til.

- Respekt mellom mennesker har en mye stórre betydning her. Og alle eldre, laerere, mennesker du ikke kjenner osv skal bli tiltalt med "De" og ikke "du". Dette er spesielt vanskelig nár verbet alltid forandres nár du forandrer pronomen, sá du má ogsá bruke en egen verbform nár du skal tiltale "dem". Noen bruker tilogmed "De" innen familien ogsá - barn som tiltaler foreldrene med "De", omvendt. Pá norsk tror jeg at jeg kan telle pá en hánd gangene jeg har tiltalt noen med "De", her derimot brukes det pá nivá med "du". Og jeg klarer aldri á bruke det til riktige personer, sá jeg ender opp med á fornaerme folk daglig. Klassisk.

- Pá skolen blir alle laerere kalt "laerer". Jeg vet serióst ikke navnet pá noen av dem, men alle navnene er forferdelig lange - og nesten alle har "Maria" i seg. Kan trygt si det er mer Mariaer her enn Karier i Norge.

- Det ekstisterer omlag 7-8 navn her. Inês, Maria, Rita, Ana, Mafalda, Miguel, Manuel, Sofia, João. Jeg tror jeg kjenner rundt 10 Inês'er, to tilogmed med samme etternavn. Sá for á unngá komplett kaos mikser de disse navnene omhverandre slik at man blir hetende Ana João Maria Manuel osv. Og alle tror jeg heter Carin.
- Pá skolen brukes det veldig lite sminke - og jeg har ubevisst blandet meg inn, for jeg sá et gammelt bildet av meg fra Norge her om dagen - sá jo ut som jeg var 13 ár og emosjonell.

Men hvorfor driver amnesty internacional og ringer meg hver dag?

Anyways, meg og bilen vár! Jeg tror det er en Ford, men ikke 100% sikker. Supert stereoanlegg hvertfall! ..Ser dere hva som skjer med meg nár det er drittvaer her nede? Jeg blir sur, fár dárlig humor og klarer ikke gjóre noenting. For ikke á snakke om GJENNOMBLAUT. Sá sitter man pá bussen med ca 340 andre váte portugisere slik at lufta blir sánn badstueaktig med doggete vinduer, bare kaldere og lukter sokker og egg stemplet ár 1910. Delight.

Jeg gár og tróstespiser, Ate logo!

Jeg er sá utrolig SINT

2010-02-24T12:23:00.000-08:00

Jeg fár konstant hóre "hun skjónner ikke". Det gár egentlig greit, jeg skjónner jo strengt tatt ikke all verden her nede heller, sá jeg har egentlig godtatt det (selv om det stikker en smule i sjela hver gang) og finner heller de smá gledene i det jeg skjónner, og nár jeg klarer á gjóre meg forstáelig til andre mennesker.

MEN - nár jeg blir kjefta pá, for noe jeg IKKE har gjort galt, og fár grunnen at "jeg ikke forstár" SLENGT i annsiktet - DA..

Det har seg da slikt at jeg má kjópe lunsjbilletter hver gang jeg skal ha lunsj. De ligner litt pá lodd, har dato og kostnad skriblet pá, og kommer i hver sin farge for hver dag i uka. I forrige uke kjópte jeg for i gár, og alt gár sin gang - den trege lunsjbillettskrive-damen finner fram billettene og skriver de jeg skal ha. Jeg smiler og takker slik jeg alltid gjór, for jeg er blitt HYGGELIG siden jeg kom hit. Usaklig - anyways. Sá i gár nár jeg skulle ha lunsjen min, gir jeg billetten til kantinadama. Det oppstár litt problemer, for datoen pá den var riktig, men fargen var feil, det var fredagsfargen. Men det er jo strengt tatt ikke noe man kan gjóre, sá etter litt om og men fár jeg ta lunsjen min og gá.

Sá ankom jeg reportografiet i dag i kompani av ei venninne som skal kjópe lunsjbillett. Midt ute av det blá begynner den sure reportografidamen á KJEFTE pá OSS pga av gársdagen problem i kantina. "vocês não percebem!!" (dere forstár ikke) fár vi gjentatte ganger gnagn inn i óregangene, pluss en demonstrasjon av hvilke farger som skal hvilke dager, forklart som om vi var grónnsaker med hjernefeil og skeiv hornhinne. Men for guds skyld da dame - det er jo ikke VI som skriver billettene, det er dere! Det er jo ikke VÀR feil at den trege lunsjbillettskrive damen velger feil farge, OG DU HAR SÒREN MEG IKKE RETT TIL À SKYLDE PÀ OSS MED ARGUMENTET AT "VI IKKE FORSTÀR", FOR DET HAR ABSOLUTT INGENTING MED SAKEN Å GJÓERE!!! Skylda er din og ingen andres, sá ikke la det faktum at du har makten over om jeg fár spist den tórre lunsjen din eller ikke komme til hodet pá deg. Por amor de deus, ta deg sammen kvinnemenneske.

Jeg ble sá sint at nár jeg kom opp til biblioteket klarte jeg ikke studere - sá tilslutt tok jeg iPoden min og gikk meg en tur, bare ut og vekk. Vel, jeg endte opp pá doen, sá jeg gikk tilbake igjen. SÀ sint har jeg ikke váert siden jeg kom hit. Det kokte, bokstavelig talt.

Jeg tror annsiktet mitt var mer eller mindre slik til reportografidamen. You're WELCOME, din jork..

Sánn, da fikk dere sinneanfallet mitt i stedenfor at det skulle gá utover familien min (jeg vil jo gjerne ha et sted á sove til Juni), men hey - ná vet dere hvertfall hva som trykker pá knappene mine her nede. Snakker om knapper - jeg burde vel fera og kjóepe et nytt tastatur til familien Mendes, dette fikk akkurat gjennomgá sin share.

Beijinhoos!

Jeg har historiepróve i morra sá HEI ALLE SAMMEN

2010-02-22T14:00:00.000-08:00

Det er her jeg havner da jeg har produktive ting á gjóre.. Men det gár bra, for i gár gjorde jeg MYE! Jeg tror jeg aldri har gjort sá mye produktivt pá en dag, er báde mentalt og fysisk sliten. I gár var en PRODUKTIV dag med andre ord!

- jeg har ryddet pá rommet - og da mener jeg RYDDET, ikke kun sánn "redd opp senga og stappa alle kláerne i klesskapet" - ryddet.
- jeg har fátt samlet kvitteringene til AFS (som skal sendes inn hver máned, jeg fant noen fra desember..ups)
- jeg fant en sjekk pá 50 euro (ups times 2)
- jeg skulle ha lest en hel bok pá noen og hundre sider med gammelportugisisk og hatt presentasjon om den, men fant heller noen sumários pá nettet og fikk gjort nesten hele greia
- jeg sovna
- skrevet ferdig "regimet i Norge tidsperioden 1910 - 1926" pá glimrende portugisisk (det er tull, láereren min kalte det kinesisk)
- ooog snakket med Nora-hora pá skype, som har fátt pannelugg og ligner ná pá Ines fra Ìdolos (idol versjon Portugal) Du ble supersót!

Àh! vil dere várer med pá "en typisk dag med Kari"? Ikke det? Vel hvis dere insisterer!

Jeg blir vekt med frokost pá senga hver dag, i dag var det nybakt sjokoladekake! Neida, random bursdagsbildet.

Til vanlig stár jeg opp sju-halv átte, spiser frokost og alt det andre fór jeg drar til skolen med bil eller buss.

Begynner 8.15 med ekstra portugisisktimer for foreigners til 9.45 fór jeg har fritime fram til 10.45. Sá er det skole, lunsj i 12.30 tida, fór det er skoletimer igjen til 18.30 hvor tar en mer eller mindre STAPPET buss hjem.

Kommer hjem, gár tur (ogsá kalt fár armen dratt ut av ledd) med hunden Indy, etterfulgt av lekser eller "Morangos com açucar" (portugisisk sápe-teen-show jeg simpelt enn ELSKER..kremt) fram til 8-8.30 da vi spiser middag. Familietime eller lekser til 11-11-30 da jeg legger meg. Meningsfullt, não é? Mandager begynner jeg senere og fredager slutter jeg tidligere, sá det er ikke rent helvete. Men jeg fár liksom ikke tid til sá mye annet pá ettermiddagene, noe som er litt kjedelig.

Og dere har sikkert hórt hva som har skjedd pá Madeira? Det er sá forferdelig! Slik sá det ut da jeg var der rundt nyttár:

Og ná er det heelt oversvómt med vann og tror det er rundt 43 som har dódd sá langt. Trist! Váeret i Portugal er langt fra syden pá vinteren, se for dere et litt mildere Norge hvor all snóen forvandles til regn pluss vind. Masse vind. KALD vind. Nevnte jeg regn?

Fogo, det var historiepróva ja.. Vi snakkes nordbaggar! beijinhoos

That old pair of jeans

2010-02-16T09:26:00.000-08:00

Du vet når du liksom vet noe, men ikke vet det? Altså, du vet - men du vet ikke. Slik - du vet krig er ille, men du vet det ikke hvis du ikke har vært i krig. I det siste har jeg virkelig innsett hva "opp og ned" betyr. Det går forferdelig opp og ned nå om dagen, og det er først nå jeg virkelig innser hva "det går opp og ned" kan innebære. Det virker som den kroniske pms'eren jeg trodde jeg hadde lagt igjen på gardermoen før jeg dro fant meg igjen etter en fem måneder lang svømmetur, og nå har tatt bo i meg igjen. Jeg er konstant gla-leimeg-smilende-gråtende-håpløs-blid-irritert på en gang - veldig opp og ned altså.

Jeg har ikke skrevet pá en stund, men det har liksom vaert sá mye próver og tester og ting á gjóre. Sá det vikstigste som har skjedd siden sist er vel:

-fátt igjen mattetentamen próva, men jeg har ikke fátt meg til á se karkateren just yet, jeg er ikke klar for á ta mitt eget liv riktig enda.

-farget háret. Kort historie lang - Jeg var sykt lei mitt slitte oransje-aktige hár, sá jeg dro til frisóren for á fikse litt pá det. Jeg vill ha det litt mórkere, men ikke sá mórkt at jeg kommer til á fá nojo-ettervekst. Sá jeg ble fosikret om at fargen jeg valgte ikke hadde noe ródt i seg, det var en karamelfarge med et hint av kanel, faktisk. Ordentlig fancypants. Sá, etter mye venting, "fargen svir som ****" skriking og hyling, snakk om svinefluen og midtskillkrangling med frisóren ble dette resultatet:

Grunnen til at det ser ut som jeg har fátt 7cm ettervekst allerede er pga. lyset i taket. Háper jeg. Det er egentlig ikke sánn fargen ser ut i det heletatt, men det er det eneste bildet jeg har. Og ja, jeg er ikke tjukk jeg har bare begynt á gá rundt med en slik gravidpute-luremage 24/7.

Starbucks-koppen syns hvertfall det kledde meg.

- Jeg har vaert pá Joss Stone konsert! Oh, I'll tell you 'bout it.

Det var utrolig bra! Men siden jeg próver á oppfóre meg sá portugisisk som mulig kom vi litt sent, sá vi mátte stá ganske langt bak der alle som har hórt maks én sang av artisten fra fór som de halvveis liker og tenkte "Joss Stone? jaaa... hvorfor ikke?" da de kjópte billett. Sá det var ikke sá mye spirit der vi sto, men det var alikevel superbra.

-Det finnes en gud og han har humor - terkel i knipe er oversatt til portugisisk! Det SKAL lánes. Queres ver comigo, Horeknut?

Ogsá har jeg fátt mange utrolige koselige brev i det siste! Àh jeg hopper rundt i stua hver gang det kommer et. Sá sitter jeg de neste halvtimen for meg selv i sofaen og smiler og ler hóyt for meg selv, jeg má virke veldig mentalt frisk. Og jeg har liksom skrevet svar pá samtlige, men det tar meg liksom en máned á komme meg til postkontoret. Liksom <3

Men siden det er carneval ferias burde jeg vel komme meg til leksene. Ut kan jeg jo ikke gá, vil jo ikke miste fingrene mine til frostbitt heller. Sá beijinhos para todos, tuddels!

Om jeg spiller Janitsjarinstrument? Selvfølgelig..

2010-02-01T13:41:00.000-08:00

Ja altså.. NÅ har jeg har blitt kalt inn til forsvaret.. Ehh.. Nei hva skal man si? Først kan man jo prøve å se for seg meg i forsvaret. Jeg trenger vel ikke engang å skrive LOL. Svartfristen var for snart 3 uker siden, men jeg logget inn likevel. Herregud for noen rare spørsmål. Om jeg snakker arabisk, armensk eller ekki ekki pzang zoo boing? Såklart. Om jeg har lyst å tjene i forsvaret? Kanskje.. Men passer jeg psykisk og fysisk til det? Det er strengt tatt en annen sak.

På onsdag hadde jeg teste intermedio, en slags halvårs eksamententamen-ish. Etter en suicidal-førstehalvtime uten å skjønne noenting, tilbrakte jeg den resterende tiden på å skrive små, hysterisk morsomme meldinger til megselv på kalkulatoren. Men dette viktige arbeidet var det litt vanskelig å konsentrere seg om, for læreren stod rett bak meg under hele prøva for å se til at jeg ikke hadde jukselapper i ordboka mi. Åh, vet dere hva som skjedde? Jeg drev og lette etter et ord under prøva - ordet (jegikkehusker) jeg skulle ha fant jeg ikke, men jeg fant oversettelsen for "manneovergansalder". Dette ordet var utrolig morsomt, men der og da hadde jeg ikke tid eller mulighet til å skrike ut i latter og kaste meg på gulvet. Så da jeg skulle finne det igjen etterpå - var det borte! Det eksisterer ikke slik et ord i ordboka mi, verken på portugisisk eller engelsk. Jeg tror the special-bus snart kommer og henter meg.

Men her om dagen skulle jeg overføre bilder, og i alt de organiserte rotet på PC'en min klarte jeg å trykke på feil mappe. Tror dere jeg lo? Vel, jeg kan vel vise hvorfor..

My shortscull-playing girls

Bildemappen fra 2007! Haha, den følgende timen moret jeg meg godt. Savner dere veldig selv om dere ser mer eller mindre totalt superdumme ut alle sammen. Untatt meg da, pois.

Så vil jeg gjerne fortelle om dagens outfit. Ikke for å vise dere min superfashionable stil (for det har jeg ikke), men for å gi dere et lite hint av hvor kaldt der er her. Jeg har bukse (ja Nora de bruker bukse her), vanligesokker, ullsokker, topp, genser, genser, tjukk genser - og det er bare 13 grader. Neglene mine er lilla og blodåra som strekker seg rett på midten ned nesa mi vil visst også se Portugal, noe som vil si at og Portugal ser den - godt. Før jeg kom hit så man den så og si ikke - men nå får jeg daglige kommentarer om at jeg må ha tegnet på meg med penn med et uhell els. 'Se og bli sett' på HØYT nivå er jeg redd.

Og vet dere hva - nå har mattelæreren min begynt å forvente at jeg gjør noe! *hysterisk-gråte-anfall* Hun gikk rundt for å sjekke om folk hadde gjort leksene i dag, og visst vi ikke har gjort de må vi fylle ut et skjema med navn, dato og grunnen til at vi ikke har gjort de. Og i dag havnet det jammen meg ikke et slik skjema på pulten min og. Fogo.

Men nå skal jeg gå og øve janitsjar'en min. Beijinhooos

...and that my liege, is how we know the earth to be bananashaped

2010-01-22T09:11:00.000-08:00

Ná har jeg absolutt nada á gjóre (fritime ALENE) sá dette blir et rent kjedeinnlegg. Gave fra meg til dere. De nada.

Ikke har jeg superkule bilder á dele heller, for jeg sitter pá skolePCen. Eller, jeg kan jo google noen bilder, av helt random ting - hvis dere insisterer.

Dette er en banan. Jeg spiste det egentlig ganske sjeldent i Norge, men her er de sá gode at jeg spier rundt tre av de om dagen.

Dette er en bil. Portugisere simpelt elsker á sitte i de pá fridtida, hvorfor fár dere spórre dem om. Tror jeg passerer opptil 10 biler med mennesker inni pá vei hjem hver dag, med folk som bare.. sitter der. Kultur sier jeg bare.

Dette er minikaffer. Eller, normal kaffe her, espressolike i Norge. De drikkes med store mengder sukker, jeg tuller ikke nár jeg sier at jeg ser folk som har oppi mer sukker enn kaffe i den bitte lille koppen sin. Jeg mener - SJEKK den svaere posen med sukker som fólger med, og jeg ser folk som putter 2 - 3 av de i EN kopp? Jeg savner normal, svart kaffe litt, men jeg har samtidig nesten blitt avhengig av de lille, intense energibombene her nede.

Dette er et uttrykk jeg fár servert i form av blikk daglig. Feks her om dagen pá McDonalds da jeg spurte om jeg kunne fá kjópe kun den lille fruktposen, og generelt fra samtlige i klassa mi hver gang jeg svarer pá spórsmál laereren stiller meg. Nei, portugisisken min har ikke blitt bedre.

Og hvorfor i heeeeelvete blir jeg forfulgt av disse smá supermario-disiplene HVER gang jeg skal pá dataen? Puta i senga. Det er nesten litt melk, Solveig. Greit, god helg - jeg skal bruke den pá á studere matte til halvárseksamen els jeg har neste uke. Livet er og blir herrlig. Bjs!

And it goes fast, you think of the past

2010-01-14T09:37:00.000-08:00

..suddendly everything has changed. Aaaaa aaah! Godt tips - Postal Service er god å ha når man føler seg litt melankolsk. Det hørtes veldig ut som en sykdom, skrev jeg det riktig? Gud, hvem bryr seg.

Jeg er da i veldig "herreGUUD detersyndpådegKari" humør, så jeg ber bare en bønn for at jeg fortsatt har venner her når det går over, for det er ikke pent. Vet ikke hvorfor det er slik om dagen, er litt småsyk og det regner Bankok - Bergen og hjem. Har endelig fått skaffet meg vanntett jakke på julesalg da, så nå er jeg en fryd for øyet, ikledd svart manneboatcoat med varselrød hette. Can you picture that?

Og jeg kan se for meg at dere sitter der hjemme i Norge og dehydrerer i mangel på kariflauser, så jeg kan vel vanne dere litt. Jeg klarte da å miste nøkkelknippet mitt i løpet av helgen, noe som vil si jeg ikke kommer meg inn husdøra, ut porten eller inn i skoleskapet. Det er en forferdelig ...ulempe? Finner ikke ordet, men det er IKKE bra. Jeg har lett over hele huset bokstavelig talt 79 ganger, gått runden jeg går med Indy og tråkket i panisk leting i gresset, spurt samtlige butikker på Alegro (det ubeleilige store kjøpesenteret), forvirret den stakkars damen på gymmen hvor jeg danser med gebrokkent gråteportugisisk om hun har funnet noen nøkler, og lett gjennom absolutt alle lommer som eksisterer i huset. Jeg har vært i kjøleskapet, i kasseroller, under sofaen, i alle sko ogsåvidere. Så var jeg i stua i går, og da jeg satte meg hørte jeg en kjent klirrelyd. Der - under den gigantiske puf'en jeg skal gifte meg med når det blir lovlig - LÅ de!! Gud som jeg skrek av fryd og kastet meg på gulvet. Så fulgte en massemeldig til alle jeg hadde grått på skulderen til over tapet av nøklene (noe som vil si hele kontaktlista mi) om at jeg hadde lokalisert de. Det var the happiest day of my life.

Sá er de pysjamasen jeg ønsker meg -The fag is lover. ..enda ikke skjønt den.

Og jeg KLARTE å bake boller - jeg klarte det!! Er så glad i de, noen fikk tilogmed navn.

Men jeg gruer meg noe fælt til i morgen. Da venter nye 90 minutter i helvete, også kalt filosofiprøve. Forestill dere dype Kari, som fortsatt ler av svensken dansken og nordmannen, skal filosofere - på portugisisk! Det er slik "når griser flyr" usannsynlig, bare mer. Forrige prøve som forsovidt gikk greit var jeg egentlig bare heldig med, for det meste sto i boka og jeg fikk massemasse hjelp. Denne gangen er det om retorikk, falácia og forskjellige modeller og tekster av ymse filosofer. Dra meg baklengs inn i fuglekassa og hold meg der til lørdag - anyone.

Men det hjelper ikke sitte her og klage, jeg får vel gjøre det fornuftige og gå og lese. Portugisisk. Som jeg ikke skjønner. Jeg tror jeg heller begynner på fuglekassa.

Wish me luck! Bjs

2+2

2010-01-12T13:50:00.000-08:00

eeeer lik fire! Da laerte dere noe nytt i dag og. Nei men det er altsá tiden jeg har vaert her - 4 máneder. Utrolig rart á tenke pá at om en máned er jeg halvveis! Ja, slike innlegg som dette fóler jeg kommer ca en gang i máneden hvor jeg utrykker samme sjokket hver gang, pluss min forundring over hvor fort tiden har gátt men ogsá sá utrolig sakte. Get used to it!

Men en ting - her ser jeg neijegvetikkeALDRI pá nyhetene, sá jeg fár med meg NADA av hva som skjer i verden. Sá her om dagen gikk jeg inn pá dagbladet.no for á ta en sniktitt pá hva som skjer i Norge om dagen. Noe av det fórste som mótte meg var dette:

http://www.dagbladet.no/2010/01/05/kultur/barne-tv/nrk/tv_og_medier/tv/9786730/

LÁ pá gulvet og lo, a serio. Jeg ser Norge er pá randen av kollaps og anarkistyre midt oppe i denne tropevarmen dere er utsatt for om dagen. Fóler med dere.

Men sá var det noen som spurte om jeg fár mattekarakter i ár. Fórste termin (av tre) fikk jeg ikke - noen av laererne velger á ikke sette karakter siden jeg er utvekslingsstudent. Nei du det fikk jeg vite i dag - "b"'en jeg fikk stár for "bom" (som betyr bra, herreGUD hva er det laereren tenker med) Men jeg kommer til á be om det til siste termin i og med at jeg trenger á bestá matten for á fá áret godkjent. Jeg er ikke helt sikker pá denne situasjonen egetnlig, men jeg har ikke lyst á spórre heller - laereren min er totalt merkelig. A serio, hun virker nesten litt redd meg. Men er det aerlig talt noe á vaere redd for er det mattekarakteren min.

Esj, filosofipróve pá fredag. Eg má fera - bjs!

quarta-feria

2010-01-06T08:00:00.000-08:00

Da er det onsdag og tid for skolebibliotekblogging i 90 minutter. Og ingen snórrete smágutter som absolutt SKAL spille bubbletrouble i siktet! Dagen er god. Men bare tanken pá at jeg skal ha svómming i morra igjen ódebelegger det hele. A serio, jeg HATER gymsvómming! Ellers liker jeg faktisk veldig godt á svómme, men akkurat det med trang badehette og klor i óynene klarer jeg bare ikke. For ikke á snakke om den litt for trange badedrakta som glir opp visse steder mens jeg tappert svómmer (panikkplasker) med nesa full av vann. Nei vetduhva.

Nei jeg skulle slutte á klage jeg. Unnskyld. Men jeg vet ikke hva annet á si, ting gár sin gang om dagen.

-Jeg forsover meg fortsatt.

-Jeg fár fortsatt meldinger om at "NÁ er det tid for máleravlesningen!" fra Istad-nett els

-Jeg dummer meg forsatt ut flere ganger daglig.

-Jeg spiser STORE mengder sjokolade.

-Samtlige familiemedlemmer finner det fortsatt underholdende á kalle meg feit.

-Alle tror jeg har stórrelse 42 og oppover i sko

-Og hvis jeg ikke har nevt det fór - JEG FRYSER.

Ja, sá gjorde jeg da feilen á laere noen av sósknene mine et par norske fraser. Det var ikke med vilje, jeg ble bare sá revet med da jeg endelig kunne svare nár de spurte om noe. Sá ná fár jeg hóre daglig "Kari, dra gjem!" og "Do er smeltt pá tjokka". Ja mobbet blir jeg, sá det trenger dere ikke bekymre dere om. Min kjaere sóster pá tolv ár har visst ogsá veldig lyst á se meg bryte sammen, for jeg opplever daglige "hvordan gááár det? Er du triiist? Du savner hjemme, ikke sant? Cry, Kari, CRY!"

De er sá snille.

Men pá mandag (tror jeg) har jeg vaert har i fire máneder, sá jeg tenkte jeg skulle bake "takkforatdereersásnilloggodvertsfamilie"kake til dem. Dog det faktum at JEG baker noe til dem er vel kanskje ikke den beste máten á viste takknemmelighet pá. Men min kjaere mamma sendte meg en "GOD NORSK MAT" bok til jul, sá jeg SKAL próve.

Sá má jeg bare si at jeg er kjempeglad i deg mamma, kjempeglad i deg pappa, ooog LITT glad i deg Kine (veldig). Savnfólelsen banker mer og mer pá ná om dagen, men jeg har jo vaert her i nesten fire máneder sá det er vel ikke sá rart. Det faktum at det er konstant vátt og kaldt gjór det ikke noe bedre. Men jeg próver á fokusere pá "sunnyside" tingene dog det er vanskelig nár det ER SÀ KALDT! "Dog" har blitt mitt nye favorittord btw, fóler meg veldig gammelnorsk og Ivar Aasen-ish.

Men deeer kom spillnarkomanene, s´vi snakkes. bjs!

Madeiralóóóve

2010-01-05T11:20:00.000-08:00

A serio, jeg SKAL tilbake. Madeira er stedet jeg skal flytte til nár jeg ikke gidder á bry meg om verden lenger - skal bare sitte i fjellsiden og spise banananas (det er en ekte frukt, kódder ikke. Den er lang og grónn og ser ut som et drapsvápen)

Nyttársaften der er superfixe, da klokka slo tolv skót de opp sánn ca 96.000 (kódder fortsatt ikke) ymse fyrverkerier mens man skulle spise 12 rosiner - en for hvert ónske for áret. Men en bát gynger - derfor klarte Karis pólsefingre á miste én blant hundrevis av fótter. Men 11 er vel bra nok? Etter ónske nummer 5 tror jeg ble de bare teite og care uansett, slik "jeg háper jeg kan spise bananer for resten av livet". Neida. Ná kódder jeg.

Ná sitter jeg uansett her i min nye joggebukse - gikk litt crazybananas pá SportZone sitt romjulssalg. Fórste gang pá over 3 máneder, á herregud sá deilig. Noe jeg fikk vite ETTER jeg hadde kjópt den var at hvis du gár ut med joggebukse her i Portugal er du visst automatisk gangster. haha, sorry men - LOL! Men jeg er jo her for á "adapt" and "live as a portuguese", og gangster vil jeg jo ikke vaere, sá disse uuuuberkomfy buksene bruker jeg ná da kun inne. Jeg gikk ut med de én gang, da jeg skulle ut med sópla, og fórst var jeg litt nervós. Men sá kom jeg pá - det er jo jeg som er skumle her, ná er jo JEG gansteren! Sá jeg satte pá gansterwalken og kom fra det hele uskadd.

Interessant, eh?

Ja, et par bilder fra Madeira..

Men DETTE er interessant. Vet dere hva som skjedde pá flyplassen pá vei til Madeira? Securi-tassen TOK hársprayen min! Der og da ville jeg bare kaste meg over han og sitte pá han til han dóde, men grunnet fólelsen av at det ikke kom til á fá meg til Madeira, behersket jeg meg. Men a serio - HVA skade skulle jeg gjort med den? Ódelagt sveisen til piloten? Ná fár de gi seg. Og dette gjorde spesielt vondt siden dette da var en familieferie - noe som skriker picturetime 24/7. Men i og med at alt annet den ferien var sá bra velger jeg á slutte á gráte hver gang jeg ser bildene av meg, og próve á fokusere pá bakgrunnen istedenfor det forferdelige nókkenháret mitt. Pá bildet over var jeg heldigvis velsignet med et lite vindkast.
Herregud, ting jeg klarer á klage over. Ná skal jeg la dere vaere i fred, hvis det fortsatt er noen der ute som leser. Det skulle ikke overraske meg hvis jeg egentlig bare sitter her og skriver for meg selv. Haha. Ja, vi snakkes, Kari! bjs

baka-laka-lau

2009-12-29T12:55:00.000-08:00

Okey - dette beviser bare enda mer min uvisshet om bacalhau. Ordet ble FEILSTAVET hver eneste gang i forrige innlegg. Men merket dere det? Det vedder jeg bananen og den dóde iPoden min pá dere ikke gjorde! Og vi(jeg) skal liksom forestille nordmenn.. Hva har det blitt av verden?

Men jeg elsker norsk jul for alt i verden. Men portugisisk er ikke sá ille! Jeg har kost meg ordentlig denne jula, til min overraskelse, dog jul ikke blir sett pá samme máte som jeg er vandt til. Helt fram til julaften er vanlige dager, ikke lille julaften engang var noe spesielt. Og gavene ble ápnet litt i puljer - noen etter middag, noen etter midnatt og noen dagen etterpá til lunsj. Men det tror jeg bare var min familie.

Men má si de tradisjonelle dessertene her er litt spesielle! Feks en slags kake laget av tynn pasta med kanel (my new favourite btw), veldig sót og blaut risengrót, bródskiver stekt i sukker og honning els, og generelt ting dyppet i sukker og fett og fritert til mánen og hjem. Spesielt noe som heter "sonhos" - áááhh jeg dór det er sá godt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive de, men himmelen kan vel ikke skildres.

Noe annet jeg ikke hadde ventet julekvelden var karakterene. De kom i posten etter julemiddagen, eller resten av sósknene mine fikk karakterene sine da, var det ingen til meg. Men i dag kom de! Og jeg har ikke stryket i NOE!

Português - 15

Inglês - 16

Filosofia - 10

Educação Física - 13

Matemática A - b)

Economia A - AM

História B - b)

Skalaen gár da altsá til 20, sá det gár jo ikke crap! Under 8 er stryk, og jada - jeg burde ha 20 i engelsk. Men her fólger de gramatikk som om det var koranen, og gramatikk er jeg ikke god i i norsk engang. AM betyr at det er annulert, og b) stár for at jeg ikke fár karakter siden jeg er utvekslingsstudent. Noe som jeg kaster meg i stóvet og takker gud for i matten - fikk jo 1,4 pá forrige próve - men historien fóler jeg jeg kunne fá en god karkater i, sá jeg ble litt skuffa. Men sá lenge jeg ikke stryker er jeg vel glad.

Dette er da fra bursdagen min, den ene gangen jeg fikk lov á gá ut alene i áret. (jada jeg er feit og venstrefoten min er rar) Jeg gledet meg skikkelig til á fá oppleve Lisboas natteliv, men slik ble det da IKKE.

Den fórste nattklubben vi kom inn pá mátte jeg forlate etter 10 minutter fordi det var ei venninne som ikke kom seg inn. Sá kom vi oss tilslutt til en annen, men etter nye ti minutter der kom hele Lisboas politiarmé, skrudde av musikken og stengte av stedet. Med oss inne selvsagt, alle skulle sjekkes for ID. Og da Kari kom med sitt norske DnBnor bankkort visste jeg ikke om han skulle slippe meg ut eller klaske til meg og sette meg i falskID haugen sammen med oversminkede 12áringer. Da vi endelig kom ut sturet de oss i en klynge hvor vi mátte stá og vente i 158% kulde. Tilslutt da klokka begynte á naerme seg halv fem gikk jeg ned pá mine fólelseslóse ben og ba politimannen til jeg ble grónn i annsiktet og jeg kunne fá dra hjem. Der har du Karis wild night out. damnit. Jeg fikk drukket meg sórpe full etterpá da, pappa!

Nei men i dag har vaert en god dag. Mótte Preple en liten tur og sammen innvaderte vi Ikea for á kjópe glógg. Det var ikke det eneste vi oppdaga!

Smoked Swedish Sliced Reindeer! Jeg LÁ pá golvet og lo.

Og HVA er mere svenskt enn Abba?

Men herregud - fullkornspepperkaker? Skal jul plutselig vaere sunt ná? det er det dummeste jeg har hórt.

Ja.. Vi fant Knut!

Sá har vi laert dagens moral - ikke kjóp papirposer hvis det regner ute. Det er hvis du ikke vil dele vinglóggen din med asfalten.

Men ná má jeg pakke - skal til madeira i morra omd! Godt nyttár alle sammen, make it superduperfixe! Beijinhos

Natal <3

2009-12-26T05:38:00.000-08:00

Jul er digg. Untatt gavestyr pá GIGAkjópesenter. À gá mot strómmen der er som á gá med ski pá bena gjennom svingdórer. Men har ná handlet alle gavene jeg behóver tror jeg - glemte vel en eller to slik jeg alltid gjór. Men med pepperkakedeigen mamma sendte meg bakte tha family og jeg masse pepperkaker som jeg ga til diverse besteforeldre - ikke alle da hva tar dere meg for, spiste vel nesten alle selv. Tror faktisk halve deigen ble spist opp fór vi fikk begynt tilogmed. det var ikke meg! ...

Det hele endte ganske stygt - pepperkake Bestemor mistet en arm til sultne Indy og pepperkake Gudfar mistet begge bena. Vi próvde desperat á lime de pá igjen med melis, men det ble bare sól og endte med at han fikk melisbikini. Han ble egenltig skikkelig kul, jeg bare háper gudfaren selv er like ápensinnet.

Jeg innvaderte ogsá Ikea her om dagen, det var en smule bizarro. For det fórste sá jeg velkjente móbler overalt, fikk tilogmed satt meg i sofatvillingen til den hjemme hos pappa. Men det stoppet ikke der - i Ikeaminibutikken utenfor fant jeg Biler, knekkebród og glógg! Jeg SKAL tilbake.

Biler og knekkebród!

Sá solgte de ogsá softis der (som jeg selvfólgelig bare mátte ha) men kassapersonalet pá Ikea gidder ikke á lage de selv..! Oh meu deus. Sá si jeg fólte meg veldig hóy pá paera da jeg klarte á lage min egen UTEN á bruke den gigantiske bruksanvisningen de hadde satt opp! Diplom til mei, for DET var avanserte greier..

Butt butt!

Vaeret pá julaften. Det ser kanskje ikke sá ille ut, men ikke la dere lure. Det er F to the R to the I to the O.

oooog juletreet! jeg digger det.

Jula så langt har forsåvidt gått veldig veldig bra, tror det er fordi den er så annerledes og at jeg ikke gjør de samme tradisjonene som hjemme. Men jeg har fått smake på noen nye, feks laget julekrybbe. Vi dro til Sintra og plukket mose og kongler i supermystisk-kos skog - a serio jeg skal flytte til Sintra det er så pent der.

Og herregud, folk blir SÅ sjokka når jeg forteller dem at jeg faktisk IKKE spiser bachalau på julaften. Er såvidt jeg forteller at det er ikke bare meg heller (vil jo ikke gi uskyldige portugisere hjeretstans) de fleste spiser faktisk pinnekjøtt eller ribbe. IKKE BACHALAU! Det verste er at de ikke tror meg heller vetdu. "I don't know anything about Norway, Im sorry. Just that you give us bachalau!" DEN har jeg vel hørt i gjennomsnitt 564 ganger om dagen. Etter hva jeg husker har jeg smakt bachalau EN gang i mitt liv før jeg kom hit, og det var en rød suppelignende greie. Her er jo bachalau, spesielt "de Noruega" en skremmende vanlig matrett. Så alle tror jo jeg er DEN bachalau-eksperten - jeg er jo fra Noruega! Sannheten er at jeg såvidt visste hva det var før jeg kom, nå spiser jeg det 78 ganger i uka. Så jeg kommer nok hjem som en bedre nordmann enn da jeg dro.

Anyways!

God jul og godtnyttår alle sammen, håper dere har det kjempebra! bjs

Ferias slash feriados!

2009-12-18T10:13:00.000-08:00

NULL skole! Jeg ler HÒYT og kaster meg ut i kulden. Serióst - jeg vet dere er lei av kuldepratet mitt, men det blir jo sóren meg bare kaldere og kaldere her! Det var EN grad her i gár - EN GRAD. Og hvis jeg hórer "But you are from Norway, isn´t it colder there? Shouldn´t you be used to it? THIS MUST BE WARM FOR YOU?" en gang til slár jeg ned personen med miniparaplyen min. Jeg har liksom ingen grunn til á vaere kald bare fordi jeg kommer fra Norge? Det er det dummeste jeg har hórt. Men gud hvor naiv jeg var da AFS sa "men det blir kaldt der pá vinteren, sá ta med deg varme klaer". VikingKari tenkte jo disse portugiserene var bare litt skjóre og touchy nár det kom til kulde - Portugal har jo sommer og 20 grader hele áret! Men der tok jeg feil du - jeg kaster meg i stóvet. Og gráter. Av kulde. I dag feks. har jeg pá meg en singlet, en genser, en megastjukk strikkaggenser, skjerf og jakke - det er sávidt nok. i PORTUGAL. Sánn. Ná skal jeg prate om noe annet.

Vel. Hva annet er verdt á fortelle unntatt kuldeprat? Planene i juleferien er fá - unntatt at jeg skal til Madeira i tre dager rundt nyttár! Jeg gleder meg SÁ mye (strekkermegsálangtjegkantiljegslárhándaiveggen). De har visst noe av de fineste fyrverkerishowoppskyting-ting der, og vi skal ut pá en bát nyttárskvelden for á fá best mulig utsikt. Neida jeg er ikke bortskjemt - jeg betaler selv altsá. Hadebra bursdagspengene mine. Men gleder meg sáá!

Joy!

"At the beginning joy is just a feeling that our own situation is workable.

We stop looking for a more suitable place to be.

We've discovered that the continual search for something better doesn't work out.

This does not mean that there are suddenly flowers growing where there before where rocks.

It means we have confidence that something will grow there."

Siteret av MEG, cofcourse, bare noe jeg skriblet ned her i stad. Okey da, det var en gammel munkemann.. Men poenget er - det er litt slik jeg fóler meg for tiden. Ting har roet seg ned, og jeg har pá en máte roet meg litt ned ogsá. Funnet meg mer tilrette, mer stabil. Og det er jul allerede !

Og jeg er sá glade i dere hjemme! har fátt sá mange brev og pakker, flere dager pá rad nár jeg kommer hjem ná er det et brev eller pakke til meg fra likekaldtsomher nord, med sjokolade, koselige ord og mer sjokolade. Og haha, jeg ELSKER dorullen med snómenn pá mamma. OG Nora, tror du jeg lo da jeg pakket opp swix'en? Morsom du! Og Melkesjokoladen smakte GODT Stine, for ikke á snakke om Extra'en. Tusen takk snille mennesker - jeg er utrolig heldig som har flotte mennesker som bryr seg om meg báde her og hjemme.

Og jeg virker kanskje litt ignore som ikke ringer eller sender mail for á si takk (for jeg er utrolig takknemmelig), men det skjer sá mye for tiden, og jeg vil ikke sitte for mye pá dataen enn nódvendig eller snakke formye med dere hjemme. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg har det sá bra i forhold til hjemlengselen - og jeg tror á ha mye kontakt, spesielt ná rundt juletider kan gjóre ting verre. Og det er kanskje litt ego - men hjemlengsel er en ille-háplós fólelse jeg ikke vil ha.

Men en ting til - vinter i Portugal er kanskje kald, men den er nyyyydelig (ida)!

Men blader overalt, utrolig fine farger og lyset generelt - jeg <3 den.

Og ná er handa mi sá kald at jeg aerligtalt ikke vet lenger om den henger pá, sá jeg avslutter her. Men jeg ónsker dere alle en super jul - og sett pris pá snóen! Hvis ikke kaster dere den i en pappeske og sender den ned hit,jeg skal ta GODT vare pá den.

Feliz natal!

Parabéns til mei !!!

2009-12-11T03:09:00.000-08:00

Da sitter jeg her pá skolebiblioteket igjen, etter masse krangel med manipulerende portugisiske smágutter om hvem som skal ha dataen. Men hva er annerledes? Nei hva - jeg er 17 ár! Gud hvor moden jeg fóler meg. Kremt, nynnende pá Aquas "space invaders" og ordet "otorrinolaringologista" skriblet pá hánda (det betyr óre-nese-hals, jeg LIGGER pá golvet og ler, a serio). Men serióst - bursdagen var bra!
Det begynte rundt fem minutter over 12 da kari lá og drómte dype meningsfulle 17árige drómmer, da hun plutselig ble avbrutt av lys og portugisisk bursdagssang. Der stod HELE familien rundt senga mi i pysjene sine med nybakt og varm kake, gaver og ropte "parabéns!" til órene mine falt av. De er sá snille og rettgjennom gode jeg fár ikke sagt det nok. Vel, untatt at det ble tatt bilder av meg FÓR jeg fikk váknet, slikt liker vi ikke. Jeg fikk (varme!)sko, EGEN supermodellkaffekopp, (varmt!)skjerf og John Mayer cd - omd Line! Det var rett og slett den perfekte starten pá dagen, og jeg er 106% sikker pá at det er bursdagen min sin fortjeneste at mattepróva jeg skulle ha senere pá dagen mystisk nok var en annen dag stedet.

OG - i gár lagde jeg lagde poserisengróten mamma sendte meg - den ble ikke ódelagt!!! Enda mer parabéns til meg!!! Jeg digger á váere 17 ár. A serio. Og, jeg spiser masse bananer her nede. 2-3 om dagen, det er liksom kaffen min. Men i dag, pá bursdagen min, hadd jeg GLEMT bananen min hjemme! Jeg var klar til á kaste meg pá bakken og graté i en halvtime akkurat da jeg sá Isabelle komme mot meg - báerende pá en banan med ród slófe pá! OMD! Hun hadde visst tenkt pá hva hun kunne gi meg, og en banan var det fórste som falt henne inn. GOD gave.

I dag hadde jeg presentasjon i engelsken om Obama, det var veldig merkelig. Fórst var det jo en lettelse á for en gangs skyld forstá hva du jobber med og presentere det pá et sprák du ikke nóler over hver ord - men jeg er blitt sá vandt til á tenke "ikke snakk engelsk - próv pá portugisisk fórst" - sá nár jeg sto og pratet stoppet jeg megselv ut av refleks flere ganger fordi jeg snakket pá engelsk. Sá alt ble engetlig et eneste rot - bra gjort á screw-up engelsken som er min eneste sjanse til á gjóre det bra i ett fag her. Mer parabéns til mei !

Og ná ler dere sikkert - det gjorde jeg fórst og. Pá skolen har jeg nemmelig fátt skap! haha? Neida, jeg er ikke ferdig. Skapets lokalisasjon er nemmelig helt nederst ved gulvet RETT ved siden av inngangen til guttedoen, som btw jammen meg lukter róde roser og chanel nº5. Tull - til min ergelse. Guttedoen har nemmelig en kronisk stank av brukt dopapir og andre ting jeg ikke vil vite - og hver gang jeg skal ha noe i skapet má jeg ned pá knáerne og blokkere hele inngangen med den store portugisiske rumpa mi. Imagine, meninhos.

Net ná stár det jammem meg enda flere smágutter og skal ha dataen. Jeg má gi etter snart, det begynner á bli en ganske stor armé, with the ambition to gameonline. Og jeg har áerlig talt ikke sá mye á stille opp med, jeg gjór jo ikke noe mer produktivt enn det de vil. Dog selvfólgelig JEG har rett pá dataen, jeg er jo 17 ár. Og det ER saklig.

Men slike sterke argumenter hórer ikke 9áringer med supermario-abstinenser pá - sá vi prates. Cowabunga!

Julekrim!

2009-11-30T04:04:00.000-08:00

Det er fredag ettermiddag. Kari har sluttet tidlig på skolen, og sitter nå ved det hvite, skinnende kjøkkentbordet for å gjøre filosofilekser. Hun er helt alene. Ute er det kaldt og blåser, og Kari sine tanker flyr fra leksene til fantasien om et varmt Portugal. Hun rynker brynene, og forundrer seg over at denne fantasien en gang i tiden var sett på som ren logisk fakta, da hun satt plantet hjemme oppe i nord.

Plutselig ringer dørklokka. Kari skvetter litt til, men tenker det kun er en av søsknene som har kommet fra skolen. Men da hun tar av røret og svarer "Tooooo?" (kun AFSere her som skjønner den tror jeg) ser hun på kameraskjermen at det står en eldre, gråhåret mann der utenfor porten, med urammede briller og gjentar: "Karri? Karri!!" Han fortsetter å bable, men overraskende nok snakker de fortsatt på portugisisk her nede, så Kari blir dypt forvirret og litt nervøs. VOLDTEKTSMANN? Men han visste jo navnet mitt? Tilslutt bestemte Kari seg for å slippe ham inn, i og med at portene der ute egentlig bare er en meter høy og et lamt lam kunne kommet seg over. Hvis han var ute etter meg kunne jeg likesågodt være hyggelig.

Med en skjelvende hånd tar Kari opp nøklene og låser opp døra. Hun titter nervøst ut i gangen, men ingen overfallsmann å se. Det sto en stor boks med julepynt i enden av gangen, dog. Dette begynte å bli urovekkende bizarro og rart. Plutselig dukker mannen opp ved hoveddøra, og Kari hopper. Han hadde.. shorts og sandaler? "Kari? Karri!" Gjentar mannen, og i det han nærmer seg ser jeg han har to store brune pakker i armene. BOMBER? Kari rygger halvveis inn døra igjen, men det var forsent. Han kommer bort til meg, mens han babler i vei og rekker meg pakkene. Vent - hva - mammas håndskrift? Plutselig gikk det opp for meg. Formiddagsbesøk - shorts og sandaler - brune pakker - det var jo postmannen! Han skjønte tilslutt at jeg ikke forsto all verden av portugisisk, så han forsikret seg om at jeg var "Karri" før han dumpet pakkene i armene mine og gikk sin vei.

Kari småløp inn og la pakkene på det hvite, skinnende kjøkkenbordet. Der stod hun rett opp og ned og stirret på pakkene en stund, før hun fikk et plutselig latteranfall. Det var det verste latteranfallet hun hadde hatt siden hun kom hit, hun var helt alene og skjønte egentlig ikke hva hun lo for. Men det ville ikke stoppe.

Hun kjente en utørstelig trang til å ha noen å le med, så hun gjorde det eneste fornuftige og ringte GRIPE A Solveig (som btw ikke har gripe A lenger så jeg skal slutte å kalle henne det). De lo lenge, dog ingen av dem egentlig visste hva som var så morsomt. Det var godt.

Bombepakken inneholdt risengrøt, to poser laban, to poser biler (den ene ble på mystisk vis spist opp før jeg fikk tatt bilde), tre Nemi, KILLER sudoku, MASSE Fisherman's Friend (mine bønner BLE hørt!) og ikke tilsltede på bildet - Toros posebrownies og kransekake.

Jeg kunne ense et hint av lettethet da jeg forsikret familien min om at brownisen var så og si ferdiglagd, og jeg trengte nesten ikke kokkelere i det heletatt. Til tross for dette KLARTE jeg ødelegge brownisen, og serverte dem blaut varm røre som hadde stått to timer i ovnen uten at noen ting skjedde. Jeg fikk noen knis etterfulgt av "you are a really good cook..". Kremthosthark. Men kransekaka var en slager da! Tusen takk moren til Erna på jobben til mamma, for å klare å gjennopplive et lite fnugg av at norsk kokkekunst faktisk kan være god. Jeg trenger ikke si hvem som drepte fnugget.

Men tusen takk for pakken mamma, it made my day and so much more.

Også tenkte jeg å dele litt portugisisk mote med dere. For the young spirits.

Hoyvoy 4 life <3

Og SE hva jeg fant på skolebiblioteket! Kuns Hamsun's Sult! Haha, jeg måtte bare låne den.

Og det er pene høstfarger her og! Og se den pene kroniske rødfargen annsiktet mitt har fått<3

Men nå skal jeg på skolen. Mandager kan jeg alltid sove leenge, supermegadigg. Beijinhos!

freeedom

2009-11-27T02:15:00.000-08:00

Okey, jeg fóler meg litt som en quitter. Ná mens resten av klassen min har ókonomipróve sitter jeg pá biblioteket og skriver blogg. Jeg har annulert ókonomi slik at jeg slipper á gá til timene, sánn at jeg kan bruke tiden pá á gjóre andre ting. Og tro meg, ALT er bedre enn ókonomi. Det hóres kanskje ikke sá vanskelig ut, men nár alt laereren gjór er á prate uten á skrive noe eller gi oppgaver, fár ikke jeg med meg sá mye. Men jeg har blitt en betraktelig bedre kunstner takket vaere ókonomitimene - notatene mine er fylt til randen med krusseduller. Selvfólgelig ókonomirelaterte krusseduller, hva tar dere meg for.

Jeg fryser fortsatt - og ná har det i tillegg til kulden begynt á REGNE. A serio, HVORFOR la jeg igjen alt som kan kalles gensere og jakker hjemme. Jeg kler meg lag pá lag pá lag pá lag i mine sprudlene sommertopper, fóler meg som Michelinmannen regnbuefeen har spydd pá. A serio.

Og herreGUD - har jeg fortalt om den GIGANTISKE edderkoppen som lever utenfor huset mitt? Det har jeg sikkert, 5-6 ganger, men det ER en GIGANTISK edderkopp som lever utenfor huset mitt og jeg ser den hver gang jeg gár tur med Indy. Hunden som btw drar mer enn Cira nár han gár tur, i tillegg til at han er guttehund og 435 ganger stórre og strekere enn Cira. Help me.
Men tilbake til edderkoppen - jeg trodde jeg hadde sett noe unikt og horrivelt som ingen andre hadde sett fór, men da jeg viste den til de andre bare lo de og sa "is THAT a big spider? You don't have spiders in Norway?" Men denne er stor - den stórste jeg har sett in real life noen gang. HELP me. Jeg tenkte jeg skulle ta bilde av den, men i og med at jeg har en fornuftig gigantisk frykt for edderkopper tór jeg ikke naerme meg den nok til det. Beklager.

Men jeg okkuperer en av de to dataene vi har her pá biblioteket, og siden skolen har rundt 40 000 elever begynner det á bli lang kó bake meg ná.

Até breve, falast!

Pærer er onde

2009-11-20T17:12:00.000-08:00

A serio. De har en agenda om å ta over verden og gjøre livet miserablet for alle og enhver ,og de startet med meg. Hvordan? Jo det skal jeg si deg - her snakker vi om å GJEMME seg i sekken min til min uvisshet, for ikke å oppdage den flere dager etterpå da jeg tok opp en våt banan og undret: bananer lekker da ikke? Og hvorfor lukter det så.. eeew? Joda. Intet annet enn en råtten, blaut velduftende pære. Damn you, worldovertaker.

Ellers er det kaldt. Kaldt. Er ikke vanlig å varme opp skoler og hus her visstnok, så bestemor - jeg trenger ullsokker NÅ. Im begging you.

Og i dag prøvde jeg å lage boller. FINN alle ingrediensene først neste gang, bare et lite hint Kari. You see, portugisere bruker visst ikke gjær her, så jeg måtte nøye meg med halve bakepulverboksen. De ble helt greie - kunne forsåvidt bygd et hus ut av de mursteinene, men de var spisande.

Og jeg har vært her i ti uker. Det høres så lite ut. To og en halv måned høres myye lenger ut. Tiden går nesten litt for fort her, men samtidig kjempesakte. Jeg mener - 10 uker? det er da ingenting. Men wow, 2,5 måneder! Det er snart en tredjedel! Det er jo LENGE. Alt er så merkelig, men så bra.

Viva ao Storting! Still cracks me up.

Ellers sliter jeg litt med at det bare er ca en måned til jul. Været her minner meg om kald, kald sommer, det er jo ikke slik det skal være! Det skal være hvit snø hvor enn man snur seg, butikkene skal være litt patetisk overpyntet med juledekorasjoner, alle butikkene på kjøpesenterene skal ha spesielle juletilbud med flate papp-pakker hengende fra taket. Jeg var på Alegro her om dagen, og det tok meg en stund før jeg innså den GIGANTISKE blinkende lavo'en midt på gulvet skulle forestille et juletre.
Men på den andre siden har jeg jo alltid ønsket å oppleve en annerledes jul, og det er jo egentlig bare positivt at jula ikke blir som hjemme. Jeg mener, hvis jeg ser ting jeg kjenner igjen hvor enn jeg snur meg vil jeg jo bare bli mint på Norge og lengte hjem. Og hjemlengsel er IKKE en pakke jeg vil finne under treet i år, hørt flere si jula er den vanskeligste tiden under hele AFS året. Men jeg får vel bare gjøre det eneste jeg KAN gjøre - ta det som det kommer.

Og jeg har spist opp fisherman's frienden min. Det er en skam jeg må ta buss en halvtime for å kunne nyte en slik refreshing pastilha. Hvor ille livet er her nede altså, a serio.

Nei, nå kaller lørdagsleksene. Beijinhos!

Jeg har en teipbit i panna

2009-11-14T14:27:00.000-08:00

Jeg vil gi dere en liten gåte. Jeg gjorde noe på i dag som jeg ikke har gjort siden jeg kom hit. Jeg gjorde det også på påskeaften i år, som også faktisk var en lørdag, og det krever som regel mer selvdisiplin enn jeg har. Jeg gjorde det i 45 minutter, og fikk en god håndfull merkelige blikk i løpet av den tiden.

Ja? Nei? Flere hint? Okey.. Vel - jeg jogget. På eget iniativ. I know. Jeg og ei tysk AFSer som bort fem minutter unna hadde avtalt en joggedate, og det ser ut som det skal bli en fast hver lørdag. Kari JOGGER på LØRDAGER. Jeg burde hoppe på første fly hjem, dette er bare skummelt. Portugal is playing with my mind, and it sure has got a good sense of humor.

Ellers, til min store glede, innser jeg fortsatt nye ting etter 9 uker i Portugal:

-Gaten jeg bor i heter Eduardo Kanin

-Jeg har ett par sokker med farger på - den ene er grønn mens den andre er blå (omd, rim..!)
-Kastanjenøtter er min nye favoritt-nøtt
-Når oppvaskmaskinen er ferdig kan du åpne den ved å dra i håndtaket
-Hårspray på Chinastores er BILLIG (me like)
-Det blir faktisk kald her også om vinteren
-Sjokoladesalami er og blir små brune biter jeg føler er guds beste skapeverk
-Hvis jeg vil ha en "booby-prize" koster det 3 euro og 90 cent

Skolen min. Gresset er også fått tilbake grønnfargen sin etter tørke-varmen ga seg

Og dette er da Senhor Fancypants. Jeg skulle hilse.

Og i hjørnet av en liten helsekost butikk i Amoraires fant jeg da Fishermans Friends! Jeg jublet og slo rundt meg med armene blandt hyllene med solsikkefrø, glutenfri gluten og ginseng, før jeg kjøpte hele lageret. NAM.

Og gud hvor jeg savner biler. Ahlgrens biler altså, nå må dere ikke tro Portugal kjører hest og kjerre til jobben. Jeg kan høre de rope på meg, og jeg roper tilbake. Vi savner hverandre.

Nei nå er jeg trøtt. Morgendagen dedikerer jeg til mission impossible - lekser. Det virker som jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det. So why bother? Oh, what a familiar question. Det er på min topp 5 liste, sammen med "What the hell?" "So.. do we have homework?" "Is that horrible portuguese?" "Como se diz?" og ikke minst - "What the HELL?" Det er i disse tider jeg finner trøst i sjokoladesalamien. Sjokoladesalami<3

Haha, begynner dere å få et bilde av hvordan jeg ser ut for tiden? Well I can tell you one thing - I look as good as my portuguese. kremthostharkhorrible!

Mas boa noite queridos, beijinhos

omd, jeg er KALD

2009-11-11T13:33:00.000-08:00

Kald. Satt med jakke i klasserommet i dag. NORGEFLASHBAACK. Untatt sydenutsikten fra klasserommet da. Vi har Mc Donalds like ved siden av skolen, og hver gang jeg ser ut av vinduet møter blikket mitt det lysende M-skiltet som om det var the holy grail. Gud hvor jeg savner den filmen. Skal se den etter jeg har fått unnagjort historieprøva, matteprøva IGJEN, ENDA en muntlig presentasjon i portugisisk, og generelt fått en basisk førsteklasseforståelse for matte. Kremt.

Men helga var skikkelig bra, møtte min kjære GRIPE A Solveig på Colombo for å shoppe litt. Nevnte jeg hun hadde Gripe A? Hun har Gripe A, poor poor Solveig! Sender masse blibedre tanker!

Vel, vi lo, shoppa litt, lo litt til, snakka MASSE norsk, lo av det, lo av at vi lo på norsk og shoppa litt mer. Gud hvor godt det var å tulle, være weird og dust. Jeg og GRIPE A Solveig feiret med å besøke alle puttepåpengerlekemaskinerforsmåbarn og leke Top Model, samt å fornærme uvitende forbipasserende på god, gammel norsk. Lo så mye den dagen at jeg måtte MASSERE kinnene mine den kvelden, de var så utrolig vonde, a serio.

Bilder! Fixe!

Uskyldig lekemaskin nr.1. Noen får rompa inn, mens andre..

..ender opp med å sitte og pose halvt på hjulet, meget komfortabelt, a serio.

Jeg fikk hodet inn da! *stolt*

GRIPE A Solveig fant tonen med lekemaskin nr.2 Jeg lot dem være litt alene..

Så tok vi en veldig ny vri, og tok bilder i prøverommet! omd!

Frøken Vendela kom en tur på besøk

Neimen hei du - dette var jo bare pent. Tror vi stopper her GRIPE A Solveig.

Og ettersom jeg ikke hadde planlagt hvilken buss jeg skulle ta hjem - noe som SKRIKER faliure og katastrofe fra begynnelsen - klarte jeg å sette meg på feil buss og ende opp i antiAlfragide. Aner ikke hvor, men det var IKKE i Alfragide bussjåføren stoppet på endestasjonen og tok seg en røykepause. Panisk? Neida. STRESSENDE? Hva er det dere snakker om. Kunsten å hoppe på feil buss skulle vært en idrett, a serio, jeg hadde vunnet SÅ overlegent.

Ellers har det meste begynt å komme i rutine nå, er ikke like mye nytt og spennende. Men ikke misforstå, alt er fortsatt bra. Men jeg tror jeg må finne på et eller annet hvis ikke jeg vil ha hjemlengselen bankende på min fancy, portugisiske dør, gjøre noe som får meg på andre tanker. Variasjon is tha chave! Den tok nok ikke de fleste. Men når alt jeg gjør er sove, skole og spise kan det bli litt slitsomt i lengden har jeg på følelsen. Men hva skal jeg gjøre? Jeg har fantasien til en drue, a serio. Husk at det er Kari vi snakker om, så kan vel utelukke alle idretter. Frimerkesamling? Sim, claro..

Men nå skal jeg sove så jeg ikke forsover meg IGJEN - våkna klokka 07.55 i dag av at Paula banket på døra og sa; Kari, you have 5 minutes! Gud hvor jeg hater megselv noen ganger. Kan vel si jeg følte meg veldig ukomfortabel der jeg gikk fra 8.15 til 18.30 på skolen i dag. I NEED bathroomtime, a serio!

Oi, tiden

adeus beijinhos!

Jeg har ikke drukket appelsinjus på to måneder! A SERIO!

2009-11-02T14:14:00.000-08:00

Jeg tuller ikke. Det går i vann, melk eller yoghurt. Jeg som lett kunne drikke en 1,5 liters kartong på en ettermiddag - hva har skjedd.. Nyrene mine jubler hvertfall.

Men siden jeg har tomåneders-jubileum her i Portugal feirer jeg med et dypt innlegg..!

Kanskje ikke dypt, men dypere enn vanlig..

Og ja btw, dette skjønner jeg ikke - jeg har vært her i to måneder i morra, men datoen er bare 6 november. Jeg kom 11 september. 1+1=28? Så teknisk sett har jeg vært her i 8 uker men ikke to måneder? Seriøst - hvor verden forvirrer meg noen ganger..
Anyways!

Jeg vil bare si til alle som leser dette og syns utvekslings frister - ikke NØL med å søke engang! Dette er med hånda på hjertet den beste avslutningen jeg har tatt så langt i mitt liv, og selv om noe forferdelig galt skulle skje og jeg måtte avbryte året, kan jeg ganske sikkert si jeg ikke ville angret fordet. Det høres kanskje klisjee ut, men jeg har lært så utrolig mye ALLEREDE, både om portugisisk kultur, norsk kultur og megselv. Bare det å leve et annerledes liv er så utrolig lærerikt, for ikke å snakke om morsomt, interessant og spennende.

Jeg sier ikke at det alltid vil være flott og gøy (tro meg), men for meg har oppturene så langt overlegent overgått nedturene. Men som sagt - har bare vært her i to måneder, så kan hende jeg møter på nedturer jeg ikke klarer å komme opp fra. Men det jeg VET er at jeg ikke ville byttet disse to månedene mot alt i verden. Jeg bare håper jeg kan si det samme om hele året da det er over. Om ja - bare 8 måneder!

Men tilbake til realiteten - nå er det KALDT her altså. Jeg måtte bruke jakke i dag! Kommer fortsatt ikke over det. Og der jeg satt på bussen hjem i stad kjente jeg at NESA mi var kald. DET var Norgeflashback! Med den kalde nesa fulgte plutselige, overveldene følelser av snø, frosne øyevipper, lyden av knirking i snøen, slaps, og stemmen til den slemme greven i Jakten på Julestjernen. Det var MERKELIG..

Sånt vær er det nå, fysj av meg! Neida, dette var for noen uker siden. Men er det ikke det mest fredfulle stedet dere har sett noen gang? I <3 it. Det er i Alentejo, AKA stedet jeg skal bo resten av mitt liv det er så pent der dere aner ikke.

Ellers fikk jeg en plutselig trang til å bryte ut i depressiv, panisk gråt i økonimitimen i dag - jeg aner ikke hvorfor. Det hele gikk fort over takket være Mahalia som slo meg HARDT i skulderen. Seriøst - vold hjelper mot uønskede følelser.

Men ja - har sålangt erfart at en AFSer må nok forvente slike plutselige, merkelige trengsler. trengsler? tranger? trestenger? DADDELPALMER? neida, men er det trengsler? Det hørtes bare så weird ut..

I neste innlegg skal jeg slenge med et bilde av Senhor Fancypants, trykkblyanten min (oh yes, Kristin!) og hvis dere er snille - en av sokkene mine. Really. Nei, jeg må bare få Senhor Fancypants til å stå stille først, hver gang jeg prøver å ta bilde av han går han sin vei. Men I guess thats the life of a fotgjenger, alltid på farten. (jeg er så hysterisk morsom! somebody stop me)

Og! Før jeg går: Jeg konsulerte meg med min bestevenn Ordboka, som kunne informere at romper betyr ved soloppgang OG å brekke, komme fram, trenge igjennom. Say what? I know. Skjønner dere nå hvordan jeg sliter med å forstå logikken i det portugisiske språk? Epa..

men vi falast - beijinhos!

7 vekor!

2009-11-01T05:20:00.000-08:00

Nei nå må jeg bare unnskylde - feilinformering på høyt nivå. Romper betyr ikke soloppgang, det er et verb og betyr å brekke. Hvor jeg fikk soloppgang forblir et mysterium. Dog dere kanskje ikke brydde dere uansett. Entao!

Jeg hadde engelskprøve på fredag. Og joda, gikk bra den, helt til det var tid å levere inn og Kari så en oppgave hun ikke hadde sett tidligere. Det var nesten så jeg ropte fodes, kastet prøva ut av vinduet og løp for å trøstespiste 57 sjokoladevafler. Og selv om det var to minutter igjen av prøva kunne jeg ikke skrive så mye heller, for jeg hadde brukt opp plassen på prøvepapiret på de andre oppgavene. Såh - der røyk den sjansen for å gjøre det bra i det eneste faget jeg KAN gjøre det bra i! Jeg er veldig glad med andre ord.

Men over til noe morsomt - her i Portugal har fotgjengeren på fotgjengerskiltet BUKSER! Jeg må stoppe og smile litt hver gang jeg ser han. Hans navn er Senhor Fancypants. De har ikke sånn stilig hatt som i Norge da, men jeg vil heller ha bukse enn hatt. Ville ikke du? oh my god, dagens spørsmål! Tulla.

Anyways, jeg driver og lager en ordbok. Selv om jeg har to allerede har jeg lyst å lage en selv. Jeg var ALENE på Alegro i går og kjøpte materiale, det var egentlig litt deilig å være bymyself, så slapp jeg å dra med meg en stakkars handleamigo til kontorrekvisitta-avdelingen i en halvtimes fortvilelse over HVILKEN TRYKKBLYANT SKAL JEG KJØPE, DET ER SÅ MANGE!!? Og som nevnt - her i Portugal ELSKER de kaker og søtsaker. Ergo, det er en pastelaria hvor enn jeg snur meg, noe som er ille med tanke på min selvdisiplin. Så hver gang jeg gikk forbi en kakedisk i går belønnet jeg megselv med et par øredobber eller et klesplagg. Og tatt i betraktning hvor mange jeg faktisk gikk forbi dro jeg ikke tomhendt hjem for å si det sånn. Jeg gjorde også feilen å handle på Fnac FØRST - i hver eneste butikk jeg gikk inn i etterpå pep alarmen. Så begynte selvfølgelig securi-tassene å bable i vei til meg mens jeg satte opp "eu nao falo portugues" blikket og et lite smil. Workes everytime.

Dette er kjøpesenteret Colombo, var Europas største for noen år siden els. Det er STORT hvertfall! Og selvfølgelig minutter unna moi, i likhet med Alegro. Jealous?

Men jeg har prøve i morra, så må vel pugge litt preposisjoner og pronomen og ting jeg ikke vet.

Beijinhos!

romper!!

2009-10-29T12:38:00.000-07:00

..det betyr altså soloppgang på portugisisk. Barnslig? Jeg? Nei nå får dere gi dere.

Jeg burde egentlig gjøre lekser nå (det burde jeg egentlig alltid gjøre, når jeg tenker meg om) men jeg ville bare fortelle dere noe - jeg fikk FEMMER på filosofiprøva! Nå tror jeg mange av dere falt av stolen, men til dere som fortsatt er med meg kan jeg forklare nærmere. Her går desverre ikke karaktersystemet til 6, det går til 20. Så jeg strøyk med andre ord. Not as smart afterall.

Kommet dere på plass igjen? Good.

I dag var gymmen så slitsom at jeg fikk en svettedråpe I øyet, det var ekstremt ubehagelig. Vi spilte basket, og der jeg famlet rundt halvt i blinde var det noen som kastet ballen til meg. Use your imagination, meninhos, jeg nekter å fortelle resten.

Ellers går dagene forferdelig fort her nede, i morra er det fredag IGJEN allerede. Da slutter jeg tidlig, så skal dra og gjøre litt innkjøp av et grovt brød og plastmapper. Kanskje et nytt pennal og, i og med at jeg har klart å miste mitt. Men ja - tilbake til filosofiprøva - det var egentlig litt komisk. Etter timen ville læreren snakke med oss "estranheiros" for å finne ut hva vi skulle gjøre med de meget lave karakerene. Så sa hun "ja dere burde kanskje lese litt filosofi på portugisisk, men på prøvene MÅ dere skrive på engelsk, for dette her GÅR bare ikke" Jeg kjente den stakk litt, men jeg skjønner jo. Det kan ikke være lett for henne å rette prøver når du ikke skjønner bæret av hva jeg har skrevet. Det gjør forsåvidt ikke jeg heller.

så slenger jeg med et bilde av litt av skolen min..

..og stedet jeg sitter når jeg gjør lekser. UTE :D

Men vi falast - ate ja!

Ola meninhos!

2009-10-28T12:27:00.000-07:00

Vet dere hva? jeg er dum med stor O. Vel det var vel ingen stor nyhet, men fikk det liksom gnidd ganske inn under mattprøva i dag. Jeg svarte på rundt fire spørsmål tror jeg da (har blokket ganske mye ute allerede) men det var avkrysningsspørsmål, så det er vel ingen trøst.

Ellers hadde jeg en forferdelig merkelig drøm i natt - den var om historielæreren min. Hun stjal lommeboka mi mens jeg serverte bord (jeg var altså kelner) og da jeg konfronterete henne med det skrek hun bare at jeg ikke hadde factora'en (kvitteringa) som beviste det. FATORA FATORA! Kan fortsatt høre det. Klarte derfor ikke helt se på henne i timen i dag uten å le, tilslutt spurte hun "are you sick?" Men det kan også ha vært en kombinasjon av mitt pene annsiktsuttrykk i smerte over å ikke skjønne noenting. Fortsatt. Etter seks uker. Jeg vil ikke prate om det.

Jeg har også fått en ny god venn - jeg kaller han Herr candymaskin. Vi har utviklet et dypt og nært forhold i løpet av disse seks ukene, og han overrasker meg fortsatt med nye usunne delikatesser i pausene. NAM.

På fredag er det engelskprøve - endelig en prøve jeg kanskje kan forstå. Men engelsken her nede er overraskende vanskelig, jeg trodde den skulle være mye lettere. Men stryker nå hvertfall ikke. Og jeg MÅ slutte å snakke så mye engelsk - det er ikke bra og jeg vet det. Men de snakker det så bra her nede, og det er så lett å falle tilbake på. Så jeg skal begynne å gå med gummistrikk rundt hånda, slik slutteårøyke-style, og smække til hver gang det kommer et "really?" "do you know.." "what are we doing?" ut av munnen min. Shit, jeg må hamstre gummistrikker..

Jeg skulle gjerne delt bilder med dere, men blogspot er ikke så flink på dette med bilder, tar en halvtime å laste opp og plassere èt bilde. Så blir ikke så mange av gangen.
Åh! En annen ting som frustrerer meg litt, er at her må du kjøpe ALT når det kommer til skolen. Gym t-shorte, utfyllingsskjema hvis du har vært syk, PRØVEPAPIR - jeg tuller ikke. Så hver gang vi har prøve står det en god og lang kø ut av det lille sekretarìaet for å kjøpe prøvepapir. Meu deus, det koster å gjøre det bra her. Men papiret er veldig fint da - i skolens farger, og med den lille båt-logoen i hjørnet. Som jeg btw elsker å sitte å farge mens de andre skriver for harde livet.

Ellers så vakser hushjelpen vår ALLE klærne mine på 60 grader. Ja det er hennes feil, for det er IKKE jeg som har blitt feitere! Nei uff, hvor lenge skal man lyve til seg selv. Det er min venn Herr candymaskin sin feil. Thats it - Im hanging with the wrong crowd. I morgen skal jeg overse han og introdusere megselv til Fru fruktkurv. Jeg har hørt hun er veldig fargerik og koselig. Litt kjedelig, men jeg overlever vel nok. I miss you alrealdy Herr candymaskin :(

Nei jeg må bare unnskylde - nå er jeg usaklig til månen og tilbake. Over to serious stuff! Vel, min Ikkeforsoveselg-velsignelse forsvant plutselig for noen uker siden - nå er vi tilbake til samme gamle Kari som ALDRI våkner. Dere husker den? Gud hvor jeg skulle ønske den ble igjen i Norge.

Åh, jeg har vondt i kneet. Jeg snublet (jada, haha..) på bussen her om dagen og stanget kneet i setet jeg skulle sette meg i. det gjorde FORFERDELIG vondt, men slikt skjer. Slikt som skjer kun MEG er at jeg slår samme kneet i den skrape, harde bokhylla mi senere på kvelden når jeg skal slå på lyset for å se om jeg hadde fått blåmerke etter bussepisoden. Jeg er glad familien min ikke skjønner norkse fraser som skrikes ut i smerte mens jeg slår bokhylla. R.I.P bokhylle.

Nei jeg må gjøre trabalha para casa. Jeg vet såvidt hva DET betyr, så ønske meg lykke til med analysen eller skildringen eller hva det nå er jeg skal. Jeg tar imot lykketil med VIDåpne armer OG et sommerfuglnett.

Adeus, ate ja, ate logo, ate amanha beijinhos!

There!

2009-10-23T02:32:00.000-07:00

Sånn, da klarte jeg å laste opp de tidligere innleggene etter LITT lenger tid enn jeg trodde det skulle ta. Så nå er det nyeste innlegget tilslutt men det får så være.

Nå tar jeg vegen til AFS camp og jeg tar med meg mine vellykkede lakse og eggbrødskiver. *topchef* Og jeg må bare informere om at det har blitt litt kaldere her nå, regner og 15-20 varmegrader bare. Det er kaldt altså, dere hjemme i Norge kan nok ikke forestille dere slik kulde.

HAHA! ute av sammenheng jeg vet, men jeg kom på det nå så må fortelle. Jeg satt på bussen her om dagen, i en sånn fireseter, og ovenfor meg satt en skikkleig skummelmuskelbuntmann som jeg sverger kunne knekt nakken på meg bare han nøys. Han satt med slikt headset rundt halsen og hørte på "fuckImgonnakillyoumotherfucker"-rap på full guffe, og Kari blir bare mer og mer nervøs. plutselig - mellom et par godt usensurerte sanger kommer ingen andre enn Lady Gaga! Haha, jeg klarte rett og slett ikke holde meg der HAN satt og nynnet til en sang med teksten "cherrycherry boomboom". Plutselig var han ikke så skummel lenger. Så dagen moral er - Don't judge the book by its very very scary cover!

Men ja - nå må jeg gå. Og jeg smiler ved tanken på at jeg egentlig skulle ha økonomiprøve i dag. Men er ikke ferdigpakket og må sette sammen mine fæbiløs smørbrød. Adeus!

Endelig!

2009-10-23T02:25:00.000-07:00

Etter en lang og hard kamp med blogg.no ( ..kremt, to mail) har jeg endelig fått tilgang til bloggen igjen! Av en eller annen grunn lar de ikke folk blogge fra utlandet, noe jeg gjorde en liten stund så jeg ser ikke problemet. Men men. Dere savnet meg sikkert ikke så mye uansett. Men jeg forteller likevel.

Nå har det vel skjedd endel i mellomtiden som jeg har glemt, men det meste oppsumeres vel i at jeg fortsatt har det veldig bra. Eller jeg dro på meg en hoste for over en uke siden som konverterte til en influensa/forkjølelse (husker ikke forskjellen) men nå er jeg så og si frisk igjen. Muito bom!

Jeg innså også på skolen i dag at jeg har masse prøver neste uke. Ups. Burde kaste meg over læreboka jeg ikke har og pugge for harde livet. Men jeg gleder meg til helgen, for vi har leid et feriehus av noe slag midt i Portugal som vi skal tilbringe et par dager i, det blir koos. Det er også utrolig koselig å gå rundt omkring her jeg bor! Her om dagen tok jeg iPoden fatt og skoene på, og tok meg enda en rundtur i Alfragide. Til min store overraskelse fant jeg et lite sted litt i utkanten med en UTROLIG utsikt jeg bare ble stående å stirre på med haka på knærne. Vel, helt til jeg hørte de merkeligste lyder bak meg, og innså at jeg ikke var alene. Fram fra et skjulested kom det to grå gjess mot meg med øredøvende parringsrop og brusende fjær. Det var et merkverdig syn jeg bare måtte ha bilde av, og tro det eller ei - med en gang jeg tok fram kameraet begynte de å POSE! Det var Portugal next top model på høyt nivå, true story. Take a look for yourselves.

Well.. you just had to be there.

Ellers har jeg innsett at jeg savner mye musikk jeg ikke har, så jeg tar meg en tur til Fnac i morgen. Hva er Fnac sier du? Jeg håper du sier det, for jeg følte meg temmelig huleboer da jeg innrømte jeg ikke hadde hørt om en av europas største CD/bok/spill/allemuligeandreting kjede. Fransk tilogmed. Og til dere som er shoppingfrelste - Jeg har gigantiske shoppingsentere hvor ENN jeg snur meg! Og en stor massiv blå kasse malplassert midt oppi det hele, ved navn ikea. Ofcourse.

Men noe annet som slo meg da mine tanker vandret ut av vinduet i timen i dag, var at i morgen har jeg vært her i en måned. En måned! Det er lenge! Det har vært fire utrolige uker, og jeg kan bare håpe de resterende 36 blir like bra. Fingers crossed. Og kryss fingrene for meg hele neste uke, det er prøveuka. Ghjmf. Og for dere som lurer - skolen går ikke så mye bedre. Jeg vet det er vanlig og at det bare har gått en måned, men jeg føler de andre AFS'erne ligger så mye lenger foran meg. Não muito bem! Kanskje jeg må legge av meg norsken helt.. okey, neste innlegg blir på portugisisk! Ai.

Men noe bra med skolen (nå høres jeg sikkert skikkelig stuslig ut) er the dinnerladies! De er så koselige at jeg ikke får sagt det. Smiler og hilser hver gang vi passerer, gir oss ekstra mye mat (virker det som) og gir alltid det samme overveldene, imponerte uttrykket når vi sier "obrigada! Muito bem!" og skryter ordentlig av oss. Der har du søte damer.

Men ja, nå skal jeg slutte med uinteressante detaljer. Me falast! oi, haha biriportugisisk...

Btw, adressen min er R Eduardo Coelho, 14 - R/C Dto, Alfragide, Lisboa 2610-067 Portugal - hvis det var noen som ville sende brev

whatwhatwhat? Eu não percebo!

2009-10-23T02:17:00.000-07:00

Bom dia good people! Como estas? (med masse skrivefeil og mangler slike `' tøddeltinger) Men - jeg har æ, ø og å!! Tihi.

Vel, nå husker jeg ikke hva jeg skrev i forrige innlegg, så gjentagelse may occure. Men første skoleuke er vel overstått, og det er faktisk ikke kjedelig! Jeg måtte le litt da jeg leste feil på timeplanen første skoledag og trodde vi hadde engelsk - satt gjennom så og si hele økonomitimen skuffet over hvor lite engelsk det var i engelsktimene. Må vel si det kom en liten gnist i pæra da hun skrev Economia på tavla. Men ja - alle timene er på portugisisk (untatt engelsktimene..!) Og jeg kan vel telle på en hånd ordene jeg forstår som fanges opp i løpet av timen. Jeg vet vi har om Sokrates/Aristoteles i filosofien, første verdenskrig i historien, og økonomien er jeg forstatt ikke sikker på. Men mange i klassen min er kjempesnille og hjelper oss AFS'erne når vi trenger det. Ja det er tre andre AFS'ere i klassen min, og ei fra Cuba, så er ikke det eneste spørsmålstegnet læreren har med å gjøre:)

Så tenkte jeg å informere om ting jeg har blitt flinkere til :D

-Vel, det ene er å stå opp. Kjenner du meg vet du at jeg forsover meg så og si annenhver dag, noe som er mildt sagt irriterende. Den siste uka har jeg ikke bare klart å våkne av vekkerklokka, men stå opp også :D Say what? Really? I know!
-Punkt nummer to har litt å gjøre med eneren og egentlig, for jeg har blitt flinkere til å børste tenner om morgenen. Dette fordi jeg har bedre tid om morgenen (refererer til punkt 1) men også fordi jeg vil nødig skremme bort potensielle nye venner med min moningbreath. Hmm. Ja. Da var det egentlig ikke mer.. så jeg går over til ting jeg savner.

-Venner og familie
-Norsk brød
-Spaceinvaders
-bussen-
Lommeboka mi (eller, Kine sin da. Men inneholdet..) og mobilen min
-Cira
-Alle klærne og skoene jeg la igjen for å tilfredsstille den latterlige 20kg grensa til British Airways
-The Holy Grail
-Matteboka mi (med forklaringer på NORSK!)

Men jeg merker ikke sånn superstort savn enda egentlig, holder meg opptatt og har fått mye nye venner (takket være den gode ånden min selvsagt) og har det veldig bra:) Og som sagt, familien min er kjempesnille og tålmodige med meg - det kan ikke være lett å ha med en liten forvirret nordmann som ikke vet hvordan man de-froster brødet eller lager kaffe.

Så avslutter jeg med noen bilder av the casa (EDIT: nei jeg gjør ikke det likevel, for det er så mye stress å laste opp ALLE bildene igjen her på den nye bloggen - so just use your imagination) . Må bare si - jeg var ute og gikk tur her om dagen og det var skikkelig fint vær! Så tenkte jeg at jeg skulle ta litt bilder og legge ut så dere hjemme kan bli supercrazybanana misunnelige. Så gikk jeg tilbake og hentet kameraet mitt, og på sekundet når jeg kom ut igjen forsvant sola og jeg kjente regndråpene på skuldrene. Så de kommer en annen gang..

og btw - vi bor i et gigahus delt inn i fire leiligheter, så vi deler hagen og bassenget med 2/3 familier. Men jeg ser de aldri, så jeg kan ikke informere noe mer om de. Jo! Hu ene så jeg i går, hun har mørkt hår. Ja..

Nå orker jeg ikke skrive mer, så ate amanha! (igjen, med skrivefeil og uten `' tøddelting, men jeg orker ikke hente BFF'en min, ordboka

2009-10-23T02:16:00.000-07:00

Oi. I suck at updating! Men jeg kan forsikre dere om at det er fordi jeg har det muito bom! :D Very long story to long story - dro fra Norge paa fredag med masse tristhet og masse excitement blandet i en stor kopp med uvitende forventinger. jeg dro sammen med de 7 andre jentene som ogsaa skulle til Portugal, og vi hadde en veldig bra flytur untatt litt bagasjetroebbel som loeste seg tilslutt. Vi tilbrakte helgen paa AFS camp som var superdupergoey! Moette masse kule mennesker, gjorde masse morsomme aktiviteter og hadde talentshow siste kvelden. Vi nordmennene hadde egentlig ikke noe talent fant vi ut, saa vi bestemte oss for tilslutt for aa synge nasjonalsangen. Eller, hva vi sa var nasjonalsangen - vi erstattet den med "har du hoert historien om de tre smaa fisk" MED klappebevegelsene. Ja - vi fikk wtf blikk saa det holdt! Men det var kjempegoey.

Nervene kom for alvor da det var paa tide aa moete vertsfamiliene. Oh, det var saa nervepirrende og staa og vente, var nesten saa taarene kom ! Men de var superhyggelige alle sammen og fikk meg til aa foele meg velkommen med en gang. For dere som ikke vet er det mor Paula, far Jorge, datter Susana, Maria Joâo, Ana Sofia og Rita, og soenn Alexandre. Og hunden Indy selvsagt, som tisser naar han blir ivrig. Ja det er mange, men de to eldste Susana og Maria João bor ikke hjemme til vanlig, saa det er tre soesken for det meste. Hadde med litt norsk godteri til de som slo godt ann og en portugisisk bok om Norge. Seigmenn er en slager !

I dag dro jeg paa skolen jeg skal gaa paa sammen med vertsbroren min og tre av vennene hans som skal gaa paa samme skole. De er kjempekoselige alle sammen, viste meg rundt, fikset timeplanen min og tok meg med rundt om i Alfragide. De snakker paa engelsk i blandt, men mesteparten av tiden prater de portugisisk. Jeg foeler meg saa uviten at det nesten er litt morsomt. La oss haape det forandrer seg i loepet av aaret! Og noe som er litt merkelig er at alle ler litt hver gang jeg sier obrigada - som om jeg egentlig sier potetmos eller noe saant, at jeg bare har laert feil ord. Its weird. men naa tar jeg sengen - foerste skoeldag i morra ! Wish me luck and litt til (:

One week to go!

2009-10-23T02:14:00.000-07:00

Da er det bare en drøy uke igjen til avreise (!), så jeg tenkte Portugalbloggen som skal skrives burde komme på plass. Jeg kommer til å skrive om mitt år som AFS'er i Portugal så de som lurer på hvordan jeg har det kan tune inn og lese. Om det blir så interessant kan jeg ikke love, men det får du decide for yourself :)

Anyways - jeg skal altså bo like utenfor Lisboa i en by som heter Alfragide. Der skal jeg bo hos mor, far, 3/5 barn og to søte hunder. Jeg har ikke fått så mye mer informasjon om by og skole enda men det ordner vel seg.

Avreise datoen er satt til 11 september som føles insane kort og lenge til, there so much to do yet so little time! Men jeg føler jeg har skaffet meg litt grunnlag med språket nå som jeg tar privattimer, og jeg forstår faktisk litt til min store forbløffelse. Ellers har jeg skaffet meg en sånn liten søt lommeordbok som skal få fast husrom i baklomma mi hvor enn jeg går det neste året. Beklager alle norske venner - this is my new BFF.

Jeg har også fått vite at portugisere er veldig fysiske, altså skal alltid kysse og klemme på deg (handshake ble visst nesten sett på som fornærmende) - så dagen i dag har gått med å klemme på alle jeg møtte på for å gjøre overgangen til Portugal lettere:) Min gode venn Kristin var også veldig flink til å oppmuntre fremmede personer, som etter litt overbevisning var villig til å gi meg en klem. Det var veldig snilt gjort, og jeg takker alle klemmere !

Ellers har jeg hørt de spiser masse så jeg gleder meg. Eg kjem nok trillande heim alle saman!

hat på blogg.no

2009-10-21T13:15:00.001-07:00

Etter mye "neidufårikkelovåbloggelikevel okeydasåkandufåblogge neeeiviombestemteoss okeeybloggda.. eeehNEI" så tok jeg en u-sving og skaffet meg blogspot i stedet. Nå går det hvertfall ikke en måned mellom hver oppdatering! Dere må forstå - blogg.no hater de som ikke sitter i norsk barskog med allværsjakka i 10 minus når de blogger, så jeg byttet til blogspot hvor man faktisk kan være utenfor Norges fire vegger hvis man vil fortelle om dagens outfit. Slapp av, det blir ikke noe av det altså.

Anyways! Jeg laster opp de tidligere innleggene, bare for å gjøre det hele komplett. Må bare finne ut hvordan først.

Men gjett hva! I dag REGNET det - det var såå deilig! Og jammen var det kaldt og, der jeg sto i en halvtime og venta på bussen, men det gjorde ingenting. Og ja - jeg har fortalt hele verden og halve jupiter allerede - men jeg fikk SKRYT i gymmen her om dagen! SKRYT! Jeg er fortsatt stolt jeg, beklager. Men det var ikke før etter timen jeg fikk vite det - for som dere kanskje har skjønt (og resten av Portugal) forstår ikke jeg portugisisk, og da læreren visstnok skrøt svarte jeg med et stygt blikk i og med at jeg trodde hun kjefta på meg for å tøye feil. Muito bom Kari.

Og jeg har begynt å lage en liten samlig jeg kaller "matteordene". Det er ikke ord relatert til matte, neinei hvordan kan dere tro noe sånt. Det er en samling ord jeg slår opp i my BFF når jeg kjeder meg til døde mens mattelæreren tegner uforståelige krusseduller på tavla. Vil dere høre hva jeg har så langt?

Papagaio - papegøye

Pneu - bildekk (haha!)

Dedo mindinho - lillefinger
Palmeira-das-canárias (det er ikke morsomt på portugisisk, men ordet var bare så morsomt på norsk) DADDELPALME!
cogumelos - sopp
barriga - mage (med skarre -r!)

..resten får dere lese når jeg kommer hjem.

Også legger jeg ved et bilde for å demonstrere "barriga" (ja han er ekte) med meg og Sara - minha amiga portugues/spansk/serbisk. Er jeg ikke fin og rød?

Mer bilder? Fixe!

Meg og NOEN av mine nye venner! (Sara, Leyanis, Mahalia og Isabelle) Dere trodde de bare var oppdiktet, eh? Vel der tok dere feil - Kari har vært sosialt aktiv dere! Jeg fortjener en klem. klem<3

Å meu Deus, vet dere hva jeg gjorde i stad eller? Dette er IQ på lavt nivå! Vel, jeg hadde vasket håret, og hadde satt det opp i slik fin turban. Så skulle jeg vaske annsiktet, men hver gang jeg bøyde meg ned over vasken sluttet vannet å renne..! Jeg ble dypt forvirret, og (her burde jeg egentlig stoppe) det var ikke før etter enda et par forvirrede forsøk at jeg skjønte at jeg skrudde av krana med turbanen min hver gang jeg bøyde meg over vasken. Diplomet kommer i posten? Jeg følte meg seriøst som hunden som jager sin egen hale, bare dummere - jeg har jo et grunnleggende utgangspunkt med IQ. velvel oversharing

åh btw - skal på AFS camp i Alentejo til helga. Hva er så kult med det? det betyr at jeg har vært her i 6 uker 6 UKER! Herregud, det føltes ut som om jeg kom hit i går, jeg tuller ikke. Tiden går fort! Det skal bli superdupermegagiga fun. Jeg feirer med et bilde!

Get it? ExChange and me - a student? Exchangestudent? Jeg er så hysterisk morsom.

Og ettersom vi skal ha med oss mat fra vårt eget land (skal spise en stor middag med mat fra hele verden, hvor kult er ikke det?!) begynte Kari å tvile. Hva kan jeg lage som er lett, ikke tar så mye tid og norsk? Så må du og ha i mente at dette er Portugal og de har søren meg ikke rømme engang. Så jeg gikk for kjøttkaker, men herregud det var litt for komplisert for hundeIQen min. Så jeg gikk for slik fin laksesandwich med eggerøre - det er litt norskt..? Og jeg trenger ikke kokkelere annet enn egg, er ikke det vidunderlig? Vi får se hvordan det går.

Oi, klokka er mye! Ikke bra for en student som har skole fra 8.15 - 18.30 med èn fritime og lunsj. Men hva vil dere vite? Se? Tell me, så slipper dere lese uendelig snakk om turbaner og min ikkeeksisterende IQ.

Så skal jeg prøve å få oppdatert litt oftere nå som jeg har tilgang. Ate ja - beijinhos!