Ná blir det ikke mye bilder for jeg sitter pá en slik suuuuperteit portugisisk data. Liksom. Men en liten oppdatering siden det er en stund siden sist. Klokka er 01.13 og jeg sitter egentlig oppe fordi jeg ikke har skole i morra - skal pá AFS camp helt nord i landet. Var pá camp forrige uke ogsá - det var ubeskrivelig bra! Det var en frivillig camp, og jeg fikk velge en region i landet hvor jeg skulle fá bo hos en annen familie i fire dager. Jeg valgte á dra til slik mer eller mindre sór-midten, en av de varmeste regionene i landet. Om dagen var alle AFSerne samla, og vi gikk rundt i byen, dro pá en skole for á prate om AFS, var ute pá safari, surfa, luncha snegler, blekksprut og muslinger, var pá hardrockdeathmetal-konsert i en borg - det var rett og slett en veldig veldig bra helg. Min 4 dagers familien var herlige, kjente det var hardt og forlate dem, og det kun etter 4 dager. Klarer ikke forestille meg nár jg stár pá flyplassen om en máned og skal si hadet. Gud det fóles ut som noen har kastet fóelsene i en blender og glemte á skru den av.
Sá har Kari klart á miste enda en gjenstand - denne gangen var det busskortet. Og det tar sánn 5 ár á skaffe seg nytt, sá ná er jeg litt pissed siden jeg hadde planer om á bruke det ekstra mye de siste ukene mine ved á reise rundt i Lisboa i og med at jeg ikke har skole etter den 8 Juni. Áh jeg blir sá oppgitt over megselv. Uten busspasset vil det koste meg en formue. Jeg finner vel en lósning.
Men ná baerer det snart pá camp - ate logo!
torsdag 27. mai 2010
torsdag 20. mai 2010
CALOR
Nå har det blitt varmt! Jeg SMELTER. Og nei, det er ikke bare regnet. (shrek) Det gjør så vondt i sjela å sitte inne i klasserommet hele dagen når det er stårlende strandvær utenfor, men alt du må fokusere på er brøker og økonomisystemer. Og gym i dette været - jeg er ikke sikker, men jeg har en sterkt følelse det er et brudd på menneskerettighetene.
Men nok klaging - gjett hvem som feiret 17 mai da?!
5 av de 8 supersøte norske AFSerne
Sjekk pølse og LOMPE!
Så gikk vi i tog, fikk tale, spiste enda mer, sang og spiste vafler.
Det var en feiring arrangert gjennom ambassaden els, så vi møtte også masse andre nordmenn. De var så.. norske! Nei det var helt bizarro. Små barn som ropte "pappaa!", ymse forskjellige dialekter, kunne forstå hva folk snakket om rundt deg. Så jeg glemte meg et par ganger at alle andre kunne forstå hva JEG sier og, jeg er blitt så vandt til å baksnakke folk rett opp i annsiktet, de skjønner jo ikke hva jeg sier. Men her gjorde de visst det.
Men nå skal jeg på AFS camp i Alentejo så dere får ha en superflott fim de semana! falast
torsdag 13. mai 2010
Papa!
Jeg liker portugisere. De er så annerledes enn nordmenn. Jeg sier ikke nordmenn er dårlige, men det er så "refreshing" å være rundt mennesker som er helt annerledes enn de du er vandt til. Men don't get me wrong - jeg skal ikke bes to ganger om å sette meg på det flyet hjem den 27 juni!
Og hva er det portugisere liker?
Portugisere ELSKER suppe. Det spises både før måltidet til lunsj og middag, og de er ofte av vann og noe grønt, og hurtigmiksede poteter og gresskar. Det er så vanlig her at det er tilogmed en del av menyen på Mc Donalds. Og øl. Mc Donalds-suppe og øl, nå DER har du en god lunsj.
De liker også og reklamere for ting som ikke er der. Skulle på Continente en dag med en venninne, og dumme som vi var trodde vi det faktisk eksisterte en Continente butikk siden det var bygget et skilt slik "hollywood sign" style i zona comercial. Men neida. Det var visst bare for å "minne på" de forbi kjørende om Continente. Thanks.
Også liker de Paven!
Nå skal jeg bruke fridagen min i Lisboa. Likerlikerliker den byen! Beijinhoos
lørdag 8. mai 2010
Baesj. Neida - karamellsaus.
Áh, hvorfor má alltid karma váere ute etter meg? Jeg satte meg ned pá "tribuna" ved utegymomrádet i dag fór timen og oppfórte meg snill-lydig-pike og hórte pá láereren. Det var da jeg satte meg pá huk for á knyte skoen fór vi skulle begynne, at jeg merket noe var galt. Skoen pá foten jeg lente meg pá satte liksom fast i rompa mi - sánn skikkelig. Jeg lóp pá do og fant en flekk, nei ikke en flekk - et kontinent av noe som lignet pá iskremkaramellsaus-ish MIDT pá rompa. Jeg má ha satt meg i det ute pá tribuna - og det gjorde det ikke bedre at det var temmelig varmt ute, sá den stórknet pá null niks pá min svarte thigts. Dette fórte da til at Kari lóp rundt de neste to timene i en tilstand som minte om en person i stor trengsel av voksenbleie. Livet er herligt.
Sá har jeg da endelig laget norsk mat til familien! Ideen begynte som kjóttkaker med poteter, kálstuing og brun saus, resultatet minte mer om háret til Dan Bórge Akeró - udefinerbart og ikke sáerlig appetittvekkende. Men alt ble ná spist! det eneste jeg var heldig med var de ovnsbakte kjóttkakene - resten ble D-dagen all over again. Ti minutter fór middag hadde enda ikke potetene og guleróttene begynt á koke, og kálstuingen var fortsatt i form av et kaldt, urórt kálhode i bunnen av kjóleskapet et sted. Min brune saus var, ifólge oppskriften, ferdig - men man trengte ikke vaere fysiker for á se at det var den definitivt ikke. En fysiker kunne jeg godt trengt egentlig, ingen av oss skjónte hvorfor den bare var skitten buljong-ish. Tilslutt pøste jeg bare på med masse mel og kjørte den med en stavmikser.
"Brun" saus
I mangel på spirit kastet jeg bare potetene, gulrøttene og kålen i samme gryte og kokte det. Ingen klagde, jeg bare sa det var typisk norsk.
Ca en halvtime etter middagen skulle begynt ble endelig maten servert..
..og resten av familien oppførte seg pent og lot som de også likte det. Troopers.
Grunnen til at jeg skriver nå er fordi det blåser og regner forferdelig ute. Slik vær man forestiller seg i Portugal i midten av mai.. Hverdagene her er overfylt med sol og strand-temperatur, men når helga kommer og Kari kaster på seg bikinien, nei da blir det vintervær her igjen. Så ikke forvent en gyllenbrun Kari returnere på gardermoen, se heller etter en søkkvåt, hvit bacalhau med trillekoffert.
Det er så rart å tenke på at det snart er over! Litt over 6 uker igjen. BARE. Jeg tror ikke det kommer til å slå inn før jeg begynner og pakke. Alle spør meg hele tiden, "gleder du deg til å dra?" Selvfølgelig gjør jeg det, men hallo - jeg vil jo ikke dra heller! Jeg tror faktisk det kommer til å bli verre på en måte enn når jeg dro fra Norge, jeg visste jo at jeg kom til å se dem igjen om et år. Jeg skulle ha fantastisk år i Portugal, og etter 10 måneder skulle jeg komme tilbake til livet mitt igjen. Men nå vet jeg at jeg aldri kommer til å kunne leve dette livet igjen. Jeg kommer til å dra tilbake på besøk såklart, men jeg kommer aldri til å ha dette livet - imotsetning til Norge-livet som kommer til å fortsette når jeg kommer tilbake dit. Det blir jo ikke helt slik som jeg forlot det, såklart, men.. Nei jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.
Men nå er det lunsj meninos - peixe e batatas!
bjs
Abonner på:
Innlegg (Atom)