Kake "hjemkomst"

Den siste uka har vært helt bizarro. Det at jeg faktisk henger etter med å pakke kofferten, går opp for meg at deg er ting jeg faktisk ikke kan gjøre før jeg drar fordi jeg ikke har tid, og tanken på at når uka er omme er jeg hjemme. Jeg skal sove i egen seng, jeg skal snakke norsk hele dagen, jeg skal se nordmenn, høre nordmenn, spise norsk mat, se norsk TV. Jeg vet ikke hvordan, men her om dagen kom jeg plutselig på "programmet presenteres av - rørleggerkjeden Comfort", et TVNorge-sitat jeg verken har tenkt på eller hørt på snart et år. Slike småting som var normalt i hverdagen min hjemme og jeg ikke la merke til forsvant da jeg kom, vil bli forferdelig rart å komme tilbake til. Jeg klarer ikke sortere følelsene mine, og jeg vet aldri om jeg er glad eller trist eller lei meg eller melankolsk eller bare ingenting.

Vi forlot alt av det vi var vandt til hjemme for å oppleve et år med utfordringer og situasjoner. På de gode dagene er livet herlig og du føler deg sterk og selvstending - på de dårlige dagene LEVER du på tanken at en dag skal du hjem igjen. Og NÅ er den dagen her. Alle spør om jeg er glad eller trist over å dra hjem, men jeg er jo ikke EN av delene. Jeg er alt og enda litt til. Pluss masse confusion. Der har du en Kari på randen av mentale problemer.

Og ja - familien min har bytta bredbånd els, og plutselig hadde vi disneychannel. Kari har to mindre søstre. You do the math. Jeg blir gal, for det er ikke bare Disney Channel, absolutt ALT er dubba. Jeg gjentar - velkommen mentale problemer.

Så fikk jeg familien min sine bilder fra året, jeg føler jeg har forandret meg en smule!

Begynnelsen av oktober..

..for en uke siden.

Men nå fortsetter kofferthelvete - jeg vet ikke hvordan jeg skal få med meg alt hjem under en vekt av 20 kg. Det er jo sikkert nærmere 50. Fogo