...and that my liege, is how we know the earth to be bananashaped

Ná har jeg absolutt nada á gjóre (fritime ALENE) sá dette blir et rent kjedeinnlegg. Gave fra meg til dere. De nada.

Ikke har jeg superkule bilder á dele heller, for jeg sitter pá skolePCen. Eller, jeg kan jo google noen bilder, av helt random ting - hvis dere insisterer.

Dette er en banan. Jeg spiste det egentlig ganske sjeldent i Norge, men her er de sá gode at jeg spier rundt tre av de om dagen.

Dette er en bil. Portugisere simpelt elsker á sitte i de pá fridtida, hvorfor fár dere spórre dem om. Tror jeg passerer opptil 10 biler med mennesker inni pá vei hjem hver dag, med folk som bare.. sitter der. Kultur sier jeg bare.

Dette er minikaffer. Eller, normal kaffe her, espressolike i Norge. De drikkes med store mengder sukker, jeg tuller ikke nár jeg sier at jeg ser folk som har oppi mer sukker enn kaffe i den bitte lille koppen sin. Jeg mener - SJEKK den svaere posen med sukker som fólger med, og jeg ser folk som putter 2 - 3 av de i EN kopp? Jeg savner normal, svart kaffe litt, men jeg har samtidig nesten blitt avhengig av de lille, intense energibombene her nede.

Dette er et uttrykk jeg fár servert i form av blikk daglig. Feks her om dagen pá McDonalds da jeg spurte om jeg kunne fá kjópe kun den lille fruktposen, og generelt fra samtlige i klassa mi hver gang jeg svarer pá spórsmál laereren stiller meg. Nei, portugisisken min har ikke blitt bedre.

Og hvorfor i heeeeelvete blir jeg forfulgt av disse smá supermario-disiplene HVER gang jeg skal pá dataen? Puta i senga. Det er nesten litt melk, Solveig. Greit, god helg - jeg skal bruke den pá á studere matte til halvárseksamen els jeg har neste uke. Livet er og blir herrlig. Bjs!

And it goes fast, you think of the past

..suddendly everything has changed. Aaaaa aaah! Godt tips - Postal Service er god å ha når man føler seg litt melankolsk. Det hørtes veldig ut som en sykdom, skrev jeg det riktig? Gud, hvem bryr seg.

Jeg er da i veldig "herreGUUD detersyndpådegKari" humør, så jeg ber bare en bønn for at jeg fortsatt har venner her når det går over, for det er ikke pent. Vet ikke hvorfor det er slik om dagen, er litt småsyk og det regner Bankok - Bergen og hjem. Har endelig fått skaffet meg vanntett jakke på julesalg da, så nå er jeg en fryd for øyet, ikledd svart manneboatcoat med varselrød hette. Can you picture that?

Og jeg kan se for meg at dere sitter der hjemme i Norge og dehydrerer i mangel på kariflauser, så jeg kan vel vanne dere litt. Jeg klarte da å miste nøkkelknippet mitt i løpet av helgen, noe som vil si jeg ikke kommer meg inn husdøra, ut porten eller inn i skoleskapet. Det er en forferdelig ...ulempe? Finner ikke ordet, men det er IKKE bra. Jeg har lett over hele huset bokstavelig talt 79 ganger, gått runden jeg går med Indy og tråkket i panisk leting i gresset, spurt samtlige butikker på Alegro (det ubeleilige store kjøpesenteret), forvirret den stakkars damen på gymmen hvor jeg danser med gebrokkent gråteportugisisk om hun har funnet noen nøkler, og lett gjennom absolutt alle lommer som eksisterer i huset. Jeg har vært i kjøleskapet, i kasseroller, under sofaen, i alle sko ogsåvidere. Så var jeg i stua i går, og da jeg satte meg hørte jeg en kjent klirrelyd. Der - under den gigantiske puf'en jeg skal gifte meg med når det blir lovlig - LÅ de!! Gud som jeg skrek av fryd og kastet meg på gulvet. Så fulgte en massemeldig til alle jeg hadde grått på skulderen til over tapet av nøklene (noe som vil si hele kontaktlista mi) om at jeg hadde lokalisert de. Det var the happiest day of my life.

Sá er de pysjamasen jeg ønsker meg -The fag is lover. ..enda ikke skjønt den.

Og jeg KLARTE å bake boller - jeg klarte det!! Er så glad i de, noen fikk tilogmed navn.

Men jeg gruer meg noe fælt til i morgen. Da venter nye 90 minutter i helvete, også kalt filosofiprøve. Forestill dere dype Kari, som fortsatt ler av svensken dansken og nordmannen, skal filosofere - på portugisisk! Det er slik "når griser flyr" usannsynlig, bare mer. Forrige prøve som forsovidt gikk greit var jeg egentlig bare heldig med, for det meste sto i boka og jeg fikk massemasse hjelp. Denne gangen er det om retorikk, falácia og forskjellige modeller og tekster av ymse filosofer. Dra meg baklengs inn i fuglekassa og hold meg der til lørdag - anyone.

Men det hjelper ikke sitte her og klage, jeg får vel gjøre det fornuftige og gå og lese. Portugisisk. Som jeg ikke skjønner. Jeg tror jeg heller begynner på fuglekassa.

Wish me luck! Bjs

2+2

eeeer lik fire! Da laerte dere noe nytt i dag og. Nei men det er altsá tiden jeg har vaert her - 4 máneder. Utrolig rart á tenke pá at om en máned er jeg halvveis! Ja, slike innlegg som dette fóler jeg kommer ca en gang i máneden hvor jeg utrykker samme sjokket hver gang, pluss min forundring over hvor fort tiden har gátt men ogsá sá utrolig sakte. Get used to it!

Men en ting - her ser jeg neijegvetikkeALDRI pá nyhetene, sá jeg fár med meg NADA av hva som skjer i verden. Sá her om dagen gikk jeg inn pá dagbladet.no for á ta en sniktitt pá hva som skjer i Norge om dagen. Noe av det fórste som mótte meg var dette:

http://www.dagbladet.no/2010/01/05/kultur/barne-tv/nrk/tv_og_medier/tv/9786730/

LÁ pá gulvet og lo, a serio. Jeg ser Norge er pá randen av kollaps og anarkistyre midt oppe i denne tropevarmen dere er utsatt for om dagen. Fóler med dere.

Men sá var det noen som spurte om jeg fár mattekarakter i ár. Fórste termin (av tre) fikk jeg ikke - noen av laererne velger á ikke sette karakter siden jeg er utvekslingsstudent. Nei du det fikk jeg vite i dag - "b"'en jeg fikk stár for "bom" (som betyr bra, herreGUD hva er det laereren tenker med) Men jeg kommer til á be om det til siste termin i og med at jeg trenger á bestá matten for á fá áret godkjent. Jeg er ikke helt sikker pá denne situasjonen egetnlig, men jeg har ikke lyst á spórre heller - laereren min er totalt merkelig. A serio, hun virker nesten litt redd meg. Men er det aerlig talt noe á vaere redd for er det mattekarakteren min.

Esj, filosofipróve pá fredag. Eg má fera - bjs!

quarta-feria

Da er det onsdag og tid for skolebibliotekblogging i 90 minutter. Og ingen snórrete smágutter som absolutt SKAL spille bubbletrouble i siktet! Dagen er god. Men bare tanken pá at jeg skal ha svómming i morra igjen ódebelegger det hele. A serio, jeg HATER gymsvómming! Ellers liker jeg faktisk veldig godt á svómme, men akkurat det med trang badehette og klor i óynene klarer jeg bare ikke. For ikke á snakke om den litt for trange badedrakta som glir opp visse steder mens jeg tappert svómmer (panikkplasker) med nesa full av vann. Nei vetduhva.

Nei jeg skulle slutte á klage jeg. Unnskyld. Men jeg vet ikke hva annet á si, ting gár sin gang om dagen.

-Jeg forsover meg fortsatt.

-Jeg fár fortsatt meldinger om at "NÁ er det tid for máleravlesningen!" fra Istad-nett els

-Jeg dummer meg forsatt ut flere ganger daglig.

-Jeg spiser STORE mengder sjokolade.

-Samtlige familiemedlemmer finner det fortsatt underholdende á kalle meg feit.

-Alle tror jeg har stórrelse 42 og oppover i sko

-Og hvis jeg ikke har nevt det fór - JEG FRYSER.

Ja, sá gjorde jeg da feilen á laere noen av sósknene mine et par norske fraser. Det var ikke med vilje, jeg ble bare sá revet med da jeg endelig kunne svare nár de spurte om noe. Sá ná fár jeg hóre daglig "Kari, dra gjem!" og "Do er smeltt pá tjokka". Ja mobbet blir jeg, sá det trenger dere ikke bekymre dere om. Min kjaere sóster pá tolv ár har visst ogsá veldig lyst á se meg bryte sammen, for jeg opplever daglige "hvordan gááár det? Er du triiist? Du savner hjemme, ikke sant? Cry, Kari, CRY!"

De er sá snille.

Men pá mandag (tror jeg) har jeg vaert har i fire máneder, sá jeg tenkte jeg skulle bake "takkforatdereersásnilloggodvertsfamilie"kake til dem. Dog det faktum at JEG baker noe til dem er vel kanskje ikke den beste máten á viste takknemmelighet pá. Men min kjaere mamma sendte meg en "GOD NORSK MAT" bok til jul, sá jeg SKAL próve.

Sá má jeg bare si at jeg er kjempeglad i deg mamma, kjempeglad i deg pappa, ooog LITT glad i deg Kine (veldig). Savnfólelsen banker mer og mer pá ná om dagen, men jeg har jo vaert her i nesten fire máneder sá det er vel ikke sá rart. Det faktum at det er konstant vátt og kaldt gjór det ikke noe bedre. Men jeg próver á fokusere pá "sunnyside" tingene dog det er vanskelig nár det ER SÀ KALDT! "Dog" har blitt mitt nye favorittord btw, fóler meg veldig gammelnorsk og Ivar Aasen-ish.

Men deeer kom spillnarkomanene, s´vi snakkes. bjs!

Madeiralóóóve

A serio, jeg SKAL tilbake. Madeira er stedet jeg skal flytte til nár jeg ikke gidder á bry meg om verden lenger - skal bare sitte i fjellsiden og spise banananas (det er en ekte frukt, kódder ikke. Den er lang og grónn og ser ut som et drapsvápen)

Nyttársaften der er superfixe, da klokka slo tolv skót de opp sánn ca 96.000 (kódder fortsatt ikke) ymse fyrverkerier mens man skulle spise 12 rosiner - en for hvert ónske for áret. Men en bát gynger - derfor klarte Karis pólsefingre á miste én blant hundrevis av fótter. Men 11 er vel bra nok? Etter ónske nummer 5 tror jeg ble de bare teite og care uansett, slik "jeg háper jeg kan spise bananer for resten av livet". Neida. Ná kódder jeg.

Ná sitter jeg uansett her i min nye joggebukse - gikk litt crazybananas pá SportZone sitt romjulssalg. Fórste gang pá over 3 máneder, á herregud sá deilig. Noe jeg fikk vite ETTER jeg hadde kjópt den var at hvis du gár ut med joggebukse her i Portugal er du visst automatisk gangster. haha, sorry men - LOL! Men jeg er jo her for á "adapt" and "live as a portuguese", og gangster vil jeg jo ikke vaere, sá disse uuuuberkomfy buksene bruker jeg ná da kun inne. Jeg gikk ut med de én gang, da jeg skulle ut med sópla, og fórst var jeg litt nervós. Men sá kom jeg pá - det er jo jeg som er skumle her, ná er jo JEG gansteren! Sá jeg satte pá gansterwalken og kom fra det hele uskadd.

Interessant, eh?

Ja, et par bilder fra Madeira..

Men DETTE er interessant. Vet dere hva som skjedde pá flyplassen pá vei til Madeira? Securi-tassen TOK hársprayen min! Der og da ville jeg bare kaste meg over han og sitte pá han til han dóde, men grunnet fólelsen av at det ikke kom til á fá meg til Madeira, behersket jeg meg. Men a serio - HVA skade skulle jeg gjort med den? Ódelagt sveisen til piloten? Ná fár de gi seg. Og dette gjorde spesielt vondt siden dette da var en familieferie - noe som skriker picturetime 24/7. Men i og med at alt annet den ferien var sá bra velger jeg á slutte á gráte hver gang jeg ser bildene av meg, og próve á fokusere pá bakgrunnen istedenfor det forferdelige nókkenháret mitt. Pá bildet over var jeg heldigvis velsignet med et lite vindkast.
Herregud, ting jeg klarer á klage over. Ná skal jeg la dere vaere i fred, hvis det fortsatt er noen der ute som leser. Det skulle ikke overraske meg hvis jeg egentlig bare sitter her og skriver for meg selv. Haha. Ja, vi snakkes, Kari! bjs