Julekrim!

Det er fredag ettermiddag. Kari har sluttet tidlig på skolen, og sitter nå ved det hvite, skinnende kjøkkentbordet for å gjøre filosofilekser. Hun er helt alene. Ute er det kaldt og blåser, og Kari sine tanker flyr fra leksene til fantasien om et varmt Portugal. Hun rynker brynene, og forundrer seg over at denne fantasien en gang i tiden var sett på som ren logisk fakta, da hun satt plantet hjemme oppe i nord.

Plutselig ringer dørklokka. Kari skvetter litt til, men tenker det kun er en av søsknene som har kommet fra skolen. Men da hun tar av røret og svarer "Tooooo?" (kun AFSere her som skjønner den tror jeg) ser hun på kameraskjermen at det står en eldre, gråhåret mann der utenfor porten, med urammede briller og gjentar: "Karri? Karri!!" Han fortsetter å bable, men overraskende nok snakker de fortsatt på portugisisk her nede, så Kari blir dypt forvirret og litt nervøs. VOLDTEKTSMANN? Men han visste jo navnet mitt? Tilslutt bestemte Kari seg for å slippe ham inn, i og med at portene der ute egentlig bare er en meter høy og et lamt lam kunne kommet seg over. Hvis han var ute etter meg kunne jeg likesågodt være hyggelig.

Med en skjelvende hånd tar Kari opp nøklene og låser opp døra. Hun titter nervøst ut i gangen, men ingen overfallsmann å se. Det sto en stor boks med julepynt i enden av gangen, dog. Dette begynte å bli urovekkende bizarro og rart. Plutselig dukker mannen opp ved hoveddøra, og Kari hopper. Han hadde.. shorts og sandaler? "Kari? Karri!" Gjentar mannen, og i det han nærmer seg ser jeg han har to store brune pakker i armene. BOMBER? Kari rygger halvveis inn døra igjen, men det var forsent. Han kommer bort til meg, mens han babler i vei og rekker meg pakkene. Vent - hva - mammas håndskrift? Plutselig gikk det opp for meg. Formiddagsbesøk - shorts og sandaler - brune pakker - det var jo postmannen! Han skjønte tilslutt at jeg ikke forsto all verden av portugisisk, så han forsikret seg om at jeg var "Karri" før han dumpet pakkene i armene mine og gikk sin vei.

Kari småløp inn og la pakkene på det hvite, skinnende kjøkkenbordet. Der stod hun rett opp og ned og stirret på pakkene en stund, før hun fikk et plutselig latteranfall. Det var det verste latteranfallet hun hadde hatt siden hun kom hit, hun var helt alene og skjønte egentlig ikke hva hun lo for. Men det ville ikke stoppe.

Hun kjente en utørstelig trang til å ha noen å le med, så hun gjorde det eneste fornuftige og ringte GRIPE A Solveig (som btw ikke har gripe A lenger så jeg skal slutte å kalle henne det). De lo lenge, dog ingen av dem egentlig visste hva som var så morsomt. Det var godt.

Bombepakken inneholdt risengrøt, to poser laban, to poser biler (den ene ble på mystisk vis spist opp før jeg fikk tatt bilde), tre Nemi, KILLER sudoku, MASSE Fisherman's Friend (mine bønner BLE hørt!) og ikke tilsltede på bildet - Toros posebrownies og kransekake.

Jeg kunne ense et hint av lettethet da jeg forsikret familien min om at brownisen var så og si ferdiglagd, og jeg trengte nesten ikke kokkelere i det heletatt. Til tross for dette KLARTE jeg ødelegge brownisen, og serverte dem blaut varm røre som hadde stått to timer i ovnen uten at noen ting skjedde. Jeg fikk noen knis etterfulgt av "you are a really good cook..". Kremthosthark. Men kransekaka var en slager da! Tusen takk moren til Erna på jobben til mamma, for å klare å gjennopplive et lite fnugg av at norsk kokkekunst faktisk kan være god. Jeg trenger ikke si hvem som drepte fnugget.

Men tusen takk for pakken mamma, it made my day and so much more.

Også tenkte jeg å dele litt portugisisk mote med dere. For the young spirits.

Hoyvoy 4 life <3

Og SE hva jeg fant på skolebiblioteket! Kuns Hamsun's Sult! Haha, jeg måtte bare låne den.

Og det er pene høstfarger her og! Og se den pene kroniske rødfargen annsiktet mitt har fått<3

Men nå skal jeg på skolen. Mandager kan jeg alltid sove leenge, supermegadigg. Beijinhos!

freeedom

Okey, jeg fóler meg litt som en quitter. Ná mens resten av klassen min har ókonomipróve sitter jeg pá biblioteket og skriver blogg. Jeg har annulert ókonomi slik at jeg slipper á gá til timene, sánn at jeg kan bruke tiden pá á gjóre andre ting. Og tro meg, ALT er bedre enn ókonomi. Det hóres kanskje ikke sá vanskelig ut, men nár alt laereren gjór er á prate uten á skrive noe eller gi oppgaver, fár ikke jeg med meg sá mye. Men jeg har blitt en betraktelig bedre kunstner takket vaere ókonomitimene - notatene mine er fylt til randen med krusseduller. Selvfólgelig ókonomirelaterte krusseduller, hva tar dere meg for.

Jeg fryser fortsatt - og ná har det i tillegg til kulden begynt á REGNE. A serio, HVORFOR la jeg igjen alt som kan kalles gensere og jakker hjemme. Jeg kler meg lag pá lag pá lag pá lag i mine sprudlene sommertopper, fóler meg som Michelinmannen regnbuefeen har spydd pá. A serio.

Og herreGUD - har jeg fortalt om den GIGANTISKE edderkoppen som lever utenfor huset mitt? Det har jeg sikkert, 5-6 ganger, men det ER en GIGANTISK edderkopp som lever utenfor huset mitt og jeg ser den hver gang jeg gár tur med Indy. Hunden som btw drar mer enn Cira nár han gár tur, i tillegg til at han er guttehund og 435 ganger stórre og strekere enn Cira. Help me.
Men tilbake til edderkoppen - jeg trodde jeg hadde sett noe unikt og horrivelt som ingen andre hadde sett fór, men da jeg viste den til de andre bare lo de og sa "is THAT a big spider? You don't have spiders in Norway?" Men denne er stor - den stórste jeg har sett in real life noen gang. HELP me. Jeg tenkte jeg skulle ta bilde av den, men i og med at jeg har en fornuftig gigantisk frykt for edderkopper tór jeg ikke naerme meg den nok til det. Beklager.

Men jeg okkuperer en av de to dataene vi har her pá biblioteket, og siden skolen har rundt 40 000 elever begynner det á bli lang kó bake meg ná.

Até breve, falast!

Pærer er onde

A serio. De har en agenda om å ta over verden og gjøre livet miserablet for alle og enhver ,og de startet med meg. Hvordan? Jo det skal jeg si deg - her snakker vi om å GJEMME seg i sekken min til min uvisshet, for ikke å oppdage den flere dager etterpå da jeg tok opp en våt banan og undret: bananer lekker da ikke? Og hvorfor lukter det så.. eeew? Joda. Intet annet enn en råtten, blaut velduftende pære. Damn you, worldovertaker.

Ellers er det kaldt. Kaldt. Er ikke vanlig å varme opp skoler og hus her visstnok, så bestemor - jeg trenger ullsokker NÅ. Im begging you.

Og i dag prøvde jeg å lage boller. FINN alle ingrediensene først neste gang, bare et lite hint Kari. You see, portugisere bruker visst ikke gjær her, så jeg måtte nøye meg med halve bakepulverboksen. De ble helt greie - kunne forsåvidt bygd et hus ut av de mursteinene, men de var spisande.

Og jeg har vært her i ti uker. Det høres så lite ut. To og en halv måned høres myye lenger ut. Tiden går nesten litt for fort her, men samtidig kjempesakte. Jeg mener - 10 uker? det er da ingenting. Men wow, 2,5 måneder! Det er snart en tredjedel! Det er jo LENGE. Alt er så merkelig, men så bra.



Viva ao Storting! Still cracks me up.


Ellers sliter jeg litt med at det bare er ca en måned til jul. Været her minner meg om kald, kald sommer, det er jo ikke slik det skal være! Det skal være hvit snø hvor enn man snur seg, butikkene skal være litt patetisk overpyntet med juledekorasjoner, alle butikkene på kjøpesenterene skal ha spesielle juletilbud med flate papp-pakker hengende fra taket. Jeg var på Alegro her om dagen, og det tok meg en stund før jeg innså den GIGANTISKE blinkende lavo'en midt på gulvet skulle forestille et juletre.
Men på den andre siden har jeg jo alltid ønsket å oppleve en annerledes jul, og det er jo egentlig bare positivt at jula ikke blir som hjemme. Jeg mener, hvis jeg ser ting jeg kjenner igjen hvor enn jeg snur meg vil jeg jo bare bli mint på Norge og lengte hjem. Og hjemlengsel er IKKE en pakke jeg vil finne under treet i år, hørt flere si jula er den vanskeligste tiden under hele AFS året. Men jeg får vel bare gjøre det eneste jeg KAN gjøre - ta det som det kommer.

Og jeg har spist opp fisherman's frienden min. Det er en skam jeg må ta buss en halvtime for å kunne nyte en slik refreshing pastilha. Hvor ille livet er her nede altså, a serio.

Nei, nå kaller lørdagsleksene. Beijinhos!

Jeg har en teipbit i panna

Jeg vil gi dere en liten gåte. Jeg gjorde noe på i dag som jeg ikke har gjort siden jeg kom hit. Jeg gjorde det også på påskeaften i år, som også faktisk var en lørdag, og det krever som regel mer selvdisiplin enn jeg har. Jeg gjorde det i 45 minutter, og fikk en god håndfull merkelige blikk i løpet av den tiden.

Ja? Nei? Flere hint? Okey.. Vel - jeg jogget. På eget iniativ. I know. Jeg og ei tysk AFSer som bort fem minutter unna hadde avtalt en joggedate, og det ser ut som det skal bli en fast hver lørdag. Kari JOGGER på LØRDAGER. Jeg burde hoppe på første fly hjem, dette er bare skummelt. Portugal is playing with my mind, and it sure has got a good sense of humor.


Ellers, til min store glede, innser jeg fortsatt nye ting etter 9 uker i Portugal:

-Gaten jeg bor i heter Eduardo Kanin


-Jeg har ett par sokker med farger på - den ene er grønn mens den andre er blå (omd, rim..!)
-Kastanjenøtter er min nye favoritt-nøtt
-Når oppvaskmaskinen er ferdig kan du åpne den ved å dra i håndtaket
-Hårspray på Chinastores er BILLIG (me like)
-Det blir faktisk kald her også om vinteren
-Sjokoladesalami er og blir små brune biter jeg føler er guds beste skapeverk
-Hvis jeg vil ha en "booby-prize" koster det 3 euro og 90 cent



Skolen min. Gresset er også fått tilbake grønnfargen sin etter tørke-varmen ga seg



Og dette er da Senhor Fancypants. Jeg skulle hilse.

Og i hjørnet av en liten helsekost butikk i Amoraires fant jeg da Fishermans Friends! Jeg jublet og slo rundt meg med armene blandt hyllene med solsikkefrø, glutenfri gluten og ginseng, før jeg kjøpte hele lageret. NAM.

Og gud hvor jeg savner biler. Ahlgrens biler altså, nå må dere ikke tro Portugal kjører hest og kjerre til jobben. Jeg kan høre de rope på meg, og jeg roper tilbake. Vi savner hverandre.

Nei nå er jeg trøtt. Morgendagen dedikerer jeg til mission impossible - lekser. Det virker som jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det. So why bother? Oh, what a familiar question. Det er på min topp 5 liste, sammen med "What the hell?" "So.. do we have homework?" "Is that horrible portuguese?" "Como se diz?" og ikke minst - "What the HELL?" Det er i disse tider jeg finner trøst i sjokoladesalamien. Sjokoladesalami<3

Haha, begynner dere å få et bilde av hvordan jeg ser ut for tiden? Well I can tell you one thing - I look as good as my portuguese. kremthostharkhorrible!


Mas boa noite queridos, beijinhos

omd, jeg er KALD

Kald. Satt med jakke i klasserommet i dag. NORGEFLASHBAACK. Untatt sydenutsikten fra klasserommet da. Vi har Mc Donalds like ved siden av skolen, og hver gang jeg ser ut av vinduet møter blikket mitt det lysende M-skiltet som om det var the holy grail. Gud hvor jeg savner den filmen. Skal se den etter jeg har fått unnagjort historieprøva, matteprøva IGJEN, ENDA en muntlig presentasjon i portugisisk, og generelt fått en basisk førsteklasseforståelse for matte. Kremt.


Men helga var skikkelig bra, møtte min kjære GRIPE A Solveig på Colombo for å shoppe litt. Nevnte jeg hun hadde Gripe A? Hun har Gripe A, poor poor Solveig! Sender masse blibedre tanker!


Vel, vi lo, shoppa litt, lo litt til, snakka MASSE norsk, lo av det, lo av at vi lo på norsk og shoppa litt mer. Gud hvor godt det var å tulle, være weird og dust. Jeg og GRIPE A Solveig feiret med å besøke alle puttepåpengerlekemaskinerforsmåbarn og leke Top Model, samt å fornærme uvitende forbipasserende på god, gammel norsk. Lo så mye den dagen at jeg måtte MASSERE kinnene mine den kvelden, de var så utrolig vonde, a serio.


Bilder! Fixe!



Uskyldig lekemaskin nr.1. Noen får rompa inn, mens andre..





..ender opp med å sitte og pose halvt på hjulet, meget komfortabelt, a serio.

Jeg fikk hodet inn da! *stolt*

GRIPE A Solveig fant tonen med lekemaskin nr.2 Jeg lot dem være litt alene..

Så tok vi en veldig ny vri, og tok bilder i prøverommet! omd!

Frøken Vendela kom en tur på besøk

Neimen hei du - dette var jo bare pent. Tror vi stopper her GRIPE A Solveig.

Og ettersom jeg ikke hadde planlagt hvilken buss jeg skulle ta hjem - noe som SKRIKER faliure og katastrofe fra begynnelsen - klarte jeg å sette meg på feil buss og ende opp i antiAlfragide. Aner ikke hvor, men det var IKKE i Alfragide bussjåføren stoppet på endestasjonen og tok seg en røykepause. Panisk? Neida. STRESSENDE? Hva er det dere snakker om. Kunsten å hoppe på feil buss skulle vært en idrett, a serio, jeg hadde vunnet SÅ overlegent.

Ellers har det meste begynt å komme i rutine nå, er ikke like mye nytt og spennende. Men ikke misforstå, alt er fortsatt bra. Men jeg tror jeg må finne på et eller annet hvis ikke jeg vil ha hjemlengselen bankende på min fancy, portugisiske dør, gjøre noe som får meg på andre tanker. Variasjon is tha chave! Den tok nok ikke de fleste. Men når alt jeg gjør er sove, skole og spise kan det bli litt slitsomt i lengden har jeg på følelsen. Men hva skal jeg gjøre? Jeg har fantasien til en drue, a serio. Husk at det er Kari vi snakker om, så kan vel utelukke alle idretter. Frimerkesamling? Sim, claro..

Men nå skal jeg sove så jeg ikke forsover meg IGJEN - våkna klokka 07.55 i dag av at Paula banket på døra og sa; Kari, you have 5 minutes! Gud hvor jeg hater megselv noen ganger. Kan vel si jeg følte meg veldig ukomfortabel der jeg gikk fra 8.15 til 18.30 på skolen i dag. I NEED bathroomtime, a serio!

Oi, tiden

adeus beijinhos!

Jeg har ikke drukket appelsinjus på to måneder! A SERIO!

Jeg tuller ikke. Det går i vann, melk eller yoghurt. Jeg som lett kunne drikke en 1,5 liters kartong på en ettermiddag - hva har skjedd.. Nyrene mine jubler hvertfall.

Men siden jeg har tomåneders-jubileum her i Portugal feirer jeg med et dypt innlegg..!

Kanskje ikke dypt, men dypere enn vanlig..

Og ja btw, dette skjønner jeg ikke - jeg har vært her i to måneder i morra, men datoen er bare 6 november. Jeg kom 11 september. 1+1=28? Så teknisk sett har jeg vært her i 8 uker men ikke to måneder? Seriøst - hvor verden forvirrer meg noen ganger..
Anyways!

Jeg vil bare si til alle som leser dette og syns utvekslings frister - ikke NØL med å søke engang! Dette er med hånda på hjertet den beste avslutningen jeg har tatt så langt i mitt liv, og selv om noe forferdelig galt skulle skje og jeg måtte avbryte året, kan jeg ganske sikkert si jeg ikke ville angret fordet. Det høres kanskje klisjee ut, men jeg har lært så utrolig mye ALLEREDE, både om portugisisk kultur, norsk kultur og megselv. Bare det å leve et annerledes liv er så utrolig lærerikt, for ikke å snakke om morsomt, interessant og spennende.

Jeg sier ikke at det alltid vil være flott og gøy (tro meg), men for meg har oppturene så langt overlegent overgått nedturene. Men som sagt - har bare vært her i to måneder, så kan hende jeg møter på nedturer jeg ikke klarer å komme opp fra. Men det jeg VET er at jeg ikke ville byttet disse to månedene mot alt i verden. Jeg bare håper jeg kan si det samme om hele året da det er over. Om ja - bare 8 måneder!

Men tilbake til realiteten - nå er det KALDT her altså. Jeg måtte bruke jakke i dag! Kommer fortsatt ikke over det. Og der jeg satt på bussen hjem i stad kjente jeg at NESA mi var kald. DET var Norgeflashback! Med den kalde nesa fulgte plutselige, overveldene følelser av snø, frosne øyevipper, lyden av knirking i snøen, slaps, og stemmen til den slemme greven i Jakten på Julestjernen. Det var MERKELIG..




Sånt vær er det nå, fysj av meg! Neida, dette var for noen uker siden. Men er det ikke det mest fredfulle stedet dere har sett noen gang? I <3 it. Det er i Alentejo, AKA stedet jeg skal bo resten av mitt liv det er så pent der dere aner ikke.

Ellers fikk jeg en plutselig trang til å bryte ut i depressiv, panisk gråt i økonimitimen i dag - jeg aner ikke hvorfor. Det hele gikk fort over takket være Mahalia som slo meg HARDT i skulderen. Seriøst - vold hjelper mot uønskede følelser.

Men ja - har sålangt erfart at en AFSer må nok forvente slike plutselige, merkelige trengsler. trengsler? tranger? trestenger? DADDELPALMER? neida, men er det trengsler? Det hørtes bare så weird ut..

I neste innlegg skal jeg slenge med et bilde av Senhor Fancypants, trykkblyanten min (oh yes, Kristin!) og hvis dere er snille - en av sokkene mine. Really. Nei, jeg må bare få Senhor Fancypants til å stå stille først, hver gang jeg prøver å ta bilde av han går han sin vei. Men I guess thats the life of a fotgjenger, alltid på farten. (jeg er så hysterisk morsom! somebody stop me)

Og! Før jeg går: Jeg konsulerte meg med min bestevenn Ordboka, som kunne informere at romper betyr ved soloppgang OG å brekke, komme fram, trenge igjennom. Say what? I know. Skjønner dere nå hvordan jeg sliter med å forstå logikken i det portugisiske språk? Epa..

men vi falast - beijinhos!

7 vekor!

Nei nå må jeg bare unnskylde - feilinformering på høyt nivå. Romper betyr ikke soloppgang, det er et verb og betyr å brekke. Hvor jeg fikk soloppgang forblir et mysterium. Dog dere kanskje ikke brydde dere uansett. Entao!

Jeg hadde engelskprøve på fredag. Og joda, gikk bra den, helt til det var tid å levere inn og Kari så en oppgave hun ikke hadde sett tidligere. Det var nesten så jeg ropte fodes, kastet prøva ut av vinduet og løp for å trøstespiste 57 sjokoladevafler. Og selv om det var to minutter igjen av prøva kunne jeg ikke skrive så mye heller, for jeg hadde brukt opp plassen på prøvepapiret på de andre oppgavene. Såh - der røyk den sjansen for å gjøre det bra i det eneste faget jeg KAN gjøre det bra i! Jeg er veldig glad med andre ord.

Men over til noe morsomt - her i Portugal har fotgjengeren på fotgjengerskiltet BUKSER! Jeg må stoppe og smile litt hver gang jeg ser han. Hans navn er Senhor Fancypants. De har ikke sånn stilig hatt som i Norge da, men jeg vil heller ha bukse enn hatt. Ville ikke du? oh my god, dagens spørsmål! Tulla.

Anyways, jeg driver og lager en ordbok. Selv om jeg har to allerede har jeg lyst å lage en selv. Jeg var ALENE på Alegro i går og kjøpte materiale, det var egentlig litt deilig å være bymyself, så slapp jeg å dra med meg en stakkars handleamigo til kontorrekvisitta-avdelingen i en halvtimes fortvilelse over HVILKEN TRYKKBLYANT SKAL JEG KJØPE, DET ER SÅ MANGE!!? Og som nevnt - her i Portugal ELSKER de kaker og søtsaker. Ergo, det er en pastelaria hvor enn jeg snur meg, noe som er ille med tanke på min selvdisiplin. Så hver gang jeg gikk forbi en kakedisk i går belønnet jeg megselv med et par øredobber eller et klesplagg. Og tatt i betraktning hvor mange jeg faktisk gikk forbi dro jeg ikke tomhendt hjem for å si det sånn. Jeg gjorde også feilen å handle på Fnac FØRST - i hver eneste butikk jeg gikk inn i etterpå pep alarmen. Så begynte selvfølgelig securi-tassene å bable i vei til meg mens jeg satte opp "eu nao falo portugues" blikket og et lite smil. Workes everytime.



Dette er kjøpesenteret Colombo, var Europas største for noen år siden els. Det er STORT hvertfall! Og selvfølgelig minutter unna moi, i likhet med Alegro. Jealous?



Men jeg har prøve i morra, så må vel pugge litt preposisjoner og pronomen og ting jeg ikke vet.


Beijinhos!