Jeg er sá utrolig SINT

Jeg fár konstant hóre "hun skjónner ikke". Det gár egentlig greit, jeg skjónner jo strengt tatt ikke all verden her nede heller, sá jeg har egentlig godtatt det (selv om det stikker en smule i sjela hver gang) og finner heller de smá gledene i det jeg skjónner, og nár jeg klarer á gjóre meg forstáelig til andre mennesker.

MEN - nár jeg blir kjefta pá, for noe jeg IKKE har gjort galt, og fár grunnen at "jeg ikke forstár" SLENGT i annsiktet - DA..

Det har seg da slikt at jeg má kjópe lunsjbilletter hver gang jeg skal ha lunsj. De ligner litt pá lodd, har dato og kostnad skriblet pá, og kommer i hver sin farge for hver dag i uka. I forrige uke kjópte jeg for i gár, og alt gár sin gang - den trege lunsjbillettskrive-damen finner fram billettene og skriver de jeg skal ha. Jeg smiler og takker slik jeg alltid gjór, for jeg er blitt HYGGELIG siden jeg kom hit. Usaklig - anyways. Sá i gár nár jeg skulle ha lunsjen min, gir jeg billetten til kantinadama. Det oppstár litt problemer, for datoen pá den var riktig, men fargen var feil, det var fredagsfargen. Men det er jo strengt tatt ikke noe man kan gjóre, sá etter litt om og men fár jeg ta lunsjen min og gá.

Sá ankom jeg reportografiet i dag i kompani av ei venninne som skal kjópe lunsjbillett. Midt ute av det blá begynner den sure reportografidamen á KJEFTE pá OSS pga av gársdagen problem i kantina. "vocês não percebem!!" (dere forstár ikke) fár vi gjentatte ganger gnagn inn i óregangene, pluss en demonstrasjon av hvilke farger som skal hvilke dager, forklart som om vi var grónnsaker med hjernefeil og skeiv hornhinne. Men for guds skyld da dame - det er jo ikke VI som skriver billettene, det er dere! Det er jo ikke VÀR feil at den trege lunsjbillettskrive damen velger feil farge, OG DU HAR SÒREN MEG IKKE RETT TIL À SKYLDE PÀ OSS MED ARGUMENTET AT "VI IKKE FORSTÀR", FOR DET HAR ABSOLUTT INGENTING MED SAKEN Å GJÓERE!!! Skylda er din og ingen andres, sá ikke la det faktum at du har makten over om jeg fár spist den tórre lunsjen din eller ikke komme til hodet pá deg. Por amor de deus, ta deg sammen kvinnemenneske.

Jeg ble sá sint at nár jeg kom opp til biblioteket klarte jeg ikke studere - sá tilslutt tok jeg iPoden min og gikk meg en tur, bare ut og vekk. Vel, jeg endte opp pá doen, sá jeg gikk tilbake igjen. SÀ sint har jeg ikke váert siden jeg kom hit. Det kokte, bokstavelig talt.

Jeg tror annsiktet mitt var mer eller mindre slik til reportografidamen. You're WELCOME, din jork..

Sánn, da fikk dere sinneanfallet mitt i stedenfor at det skulle gá utover familien min (jeg vil jo gjerne ha et sted á sove til Juni), men hey - ná vet dere hvertfall hva som trykker pá knappene mine her nede. Snakker om knapper - jeg burde vel fera og kjóepe et nytt tastatur til familien Mendes, dette fikk akkurat gjennomgá sin share.

Beijinhoos!

Jeg har historiepróve i morra sá HEI ALLE SAMMEN

Det er her jeg havner da jeg har produktive ting á gjóre.. Men det gár bra, for i gár gjorde jeg MYE! Jeg tror jeg aldri har gjort sá mye produktivt pá en dag, er báde mentalt og fysisk sliten. I gár var en PRODUKTIV dag med andre ord!

- jeg har ryddet pá rommet - og da mener jeg RYDDET, ikke kun sánn "redd opp senga og stappa alle kláerne i klesskapet" - ryddet.
- jeg har fátt samlet kvitteringene til AFS (som skal sendes inn hver máned, jeg fant noen fra desember..ups)
- jeg fant en sjekk pá 50 euro (ups times 2)
- jeg skulle ha lest en hel bok pá noen og hundre sider med gammelportugisisk og hatt presentasjon om den, men fant heller noen sumários pá nettet og fikk gjort nesten hele greia
- jeg sovna
- skrevet ferdig "regimet i Norge tidsperioden 1910 - 1926" pá glimrende portugisisk (det er tull, láereren min kalte det kinesisk)
- ooog snakket med Nora-hora pá skype, som har fátt pannelugg og ligner ná pá Ines fra Ìdolos (idol versjon Portugal) Du ble supersót!

Àh! vil dere várer med pá "en typisk dag med Kari"? Ikke det? Vel hvis dere insisterer!

Jeg blir vekt med frokost pá senga hver dag, i dag var det nybakt sjokoladekake! Neida, random bursdagsbildet. 

Til vanlig stár jeg opp sju-halv átte, spiser frokost og alt det andre fór jeg drar til skolen med bil eller buss.

Begynner 8.15 med ekstra portugisisktimer for foreigners til 9.45 fór jeg har fritime fram til 10.45. Sá er det skole, lunsj i 12.30 tida, fór det er skoletimer igjen til 18.30 hvor tar en mer eller mindre STAPPET buss hjem.

Kommer hjem, gár tur (ogsá kalt fár armen dratt ut av ledd) med hunden Indy, etterfulgt av lekser eller "Morangos com açucar" (portugisisk sápe-teen-show jeg simpelt enn ELSKER..kremt)  fram til 8-8.30 da vi spiser middag. Familietime eller lekser til 11-11-30 da jeg legger meg. Meningsfullt, não é? Mandager begynner jeg senere og fredager slutter jeg tidligere, sá det er ikke rent helvete. Men jeg fár liksom ikke tid til sá mye annet pá ettermiddagene, noe som er litt kjedelig.

Og dere har sikkert hórt hva som har skjedd pá Madeira? Det er sá forferdelig! Slik sá det ut da jeg var der rundt nyttár:

Og ná er det heelt oversvómt med vann og tror det er rundt 43 som har dódd sá langt. Trist! Váeret i Portugal er langt fra syden pá vinteren, se for dere et litt mildere Norge hvor all snóen forvandles til regn pluss vind. Masse vind. KALD vind. Nevnte jeg regn?

Fogo, det var historiepróva ja.. Vi snakkes nordbaggar! beijinhoos

That old pair of jeans

Du vet når du liksom vet noe, men ikke vet det? Altså, du vet - men du vet ikke. Slik - du vet krig er ille, men du vet det ikke hvis du ikke har vært i krig. I det siste har jeg virkelig innsett hva "opp og ned" betyr. Det går forferdelig opp og ned nå om dagen, og det er først nå jeg virkelig innser hva "det går opp og ned" kan innebære. Det virker som den kroniske pms'eren jeg trodde jeg hadde lagt igjen på gardermoen før jeg dro fant meg igjen etter en fem måneder lang svømmetur, og nå har tatt bo i meg igjen. Jeg er konstant gla-leimeg-smilende-gråtende-håpløs-blid-irritert på en gang - veldig opp og ned altså.

Jeg har ikke skrevet pá en stund, men det har liksom vaert sá mye próver og tester og ting á gjóre. Sá det vikstigste som har skjedd siden sist er vel:

-fátt igjen mattetentamen próva, men jeg har ikke fátt meg til á se karkateren just yet, jeg er ikke klar for á ta mitt eget liv riktig enda.

-farget háret. Kort historie lang - Jeg var sykt lei mitt slitte oransje-aktige hár, sá jeg dro til frisóren for á fikse litt pá det. Jeg vill ha det litt mórkere, men ikke sá mórkt at jeg kommer til á fá nojo-ettervekst. Sá jeg ble fosikret om at fargen jeg valgte ikke hadde noe ródt i seg, det var en karamelfarge med et hint av kanel, faktisk. Ordentlig fancypants. Sá, etter mye venting, "fargen svir som ****" skriking og hyling, snakk om svinefluen og midtskillkrangling med frisóren ble dette resultatet:

Grunnen til at det ser ut som jeg har fátt 7cm ettervekst allerede er pga. lyset i taket. Háper jeg. Det er egentlig ikke sánn fargen ser ut i det heletatt, men det er det eneste bildet jeg har. Og ja, jeg er ikke tjukk jeg har bare begynt á gá rundt med en slik gravidpute-luremage 24/7.

Starbucks-koppen syns hvertfall det kledde meg.

- Jeg har vaert pá Joss Stone konsert! Oh, I'll tell you 'bout it.

Det var utrolig bra! Men siden jeg próver á oppfóre meg sá portugisisk som mulig kom vi litt sent, sá vi mátte stá ganske langt bak der alle som har hórt maks én sang av artisten fra fór som de halvveis liker og tenkte "Joss Stone? jaaa... hvorfor ikke?" da de kjópte billett. Sá det var ikke sá mye spirit der vi sto, men det var alikevel superbra.

-Det finnes en gud og han har humor - terkel i knipe er oversatt til portugisisk! Det SKAL lánes. Queres ver comigo, Horeknut?

Ogsá har jeg fátt mange utrolige koselige brev i det siste! Àh jeg hopper rundt i stua hver gang det kommer et. Sá sitter jeg de neste halvtimen for meg selv i sofaen og smiler og ler hóyt for meg selv, jeg má virke veldig mentalt frisk. Og jeg har liksom skrevet svar pá samtlige, men det tar meg liksom en máned á komme meg til postkontoret. Liksom <3

Men siden det er carneval ferias burde jeg vel komme meg til leksene. Ut kan jeg jo ikke gá, vil jo ikke miste fingrene mine til frostbitt heller. Sá beijinhos para todos, tuddels!

Om jeg spiller Janitsjarinstrument? Selvfølgelig..

Ja altså.. NÅ har jeg har blitt kalt inn til forsvaret.. Ehh.. Nei hva skal man si? Først kan man jo prøve å se for seg meg i forsvaret. Jeg trenger vel ikke engang å skrive LOL. Svartfristen var for snart 3 uker siden, men jeg logget inn likevel. Herregud for noen rare spørsmål. Om jeg snakker arabisk, armensk eller ekki ekki pzang zoo boing? Såklart. Om jeg har lyst å tjene i forsvaret? Kanskje.. Men passer jeg psykisk og fysisk til det? Det er strengt tatt en annen sak.

På onsdag hadde jeg teste intermedio, en slags halvårs eksamententamen-ish. Etter en suicidal-førstehalvtime uten å skjønne noenting, tilbrakte jeg den resterende tiden på å skrive små, hysterisk morsomme meldinger til megselv på kalkulatoren. Men dette viktige arbeidet var det litt vanskelig å konsentrere seg om, for læreren stod rett bak meg under hele prøva for å se til at jeg ikke hadde jukselapper i ordboka mi. Åh, vet dere hva som skjedde? Jeg drev og lette etter et ord under prøva - ordet (jegikkehusker) jeg skulle ha fant jeg ikke, men jeg fant oversettelsen for "manneovergansalder". Dette ordet var utrolig morsomt, men der og da hadde jeg ikke tid eller mulighet til å skrike ut i latter og kaste meg på gulvet. Så da jeg skulle finne det igjen etterpå - var det borte! Det eksisterer ikke slik et ord i ordboka mi, verken på portugisisk eller engelsk. Jeg tror the special-bus snart kommer og henter meg.

Men her om dagen skulle jeg overføre bilder, og i alt de organiserte rotet på PC'en min klarte jeg å trykke på feil mappe. Tror dere jeg lo? Vel, jeg kan vel vise hvorfor..

My shortscull-playing girls

Bildemappen fra 2007! Haha, den følgende timen moret jeg meg godt. Savner dere veldig selv om dere ser mer eller mindre totalt superdumme ut alle sammen. Untatt meg da, pois.

Så vil jeg gjerne fortelle om dagens outfit. Ikke for å vise dere min superfashionable stil (for det har jeg ikke), men for å gi dere et lite hint av hvor kaldt der er her. Jeg har bukse (ja Nora de bruker bukse her), vanligesokker, ullsokker, topp, genser, genser, tjukk genser - og det er bare 13 grader. Neglene mine er lilla og blodåra som strekker seg rett på midten ned nesa mi vil visst også se Portugal,  noe som vil si at og Portugal ser den - godt. Før jeg kom hit så man den så og si ikke - men nå får jeg daglige kommentarer om at jeg må ha tegnet på meg med penn med et uhell els. 'Se og bli sett' på HØYT nivå er jeg redd.

Og vet dere hva - nå har mattelæreren min begynt å forvente at jeg gjør noe! *hysterisk-gråte-anfall* Hun gikk rundt for å sjekke om folk hadde gjort leksene i dag, og visst vi ikke har gjort de må vi fylle ut et skjema med navn, dato og grunnen til at vi ikke har gjort de. Og i dag havnet det jammen meg ikke et slik skjema på pulten min og. Fogo.

Men nå skal jeg gå og øve janitsjar'en min. Beijinhooos