tirsdag 29. desember 2009

baka-laka-lau

Okey - dette beviser bare enda mer min uvisshet om bacalhau. Ordet ble FEILSTAVET hver eneste gang i forrige innlegg. Men merket dere det? Det vedder jeg bananen og den dóde iPoden min pá dere ikke gjorde! Og vi(jeg) skal liksom forestille nordmenn.. Hva har det blitt av verden?

Men jeg elsker norsk jul for alt i verden. Men portugisisk er ikke sá ille! Jeg har kost meg ordentlig denne jula, til min overraskelse, dog jul ikke blir sett pá samme máte som jeg er vandt til. Helt fram til julaften er vanlige dager, ikke lille julaften engang var noe spesielt. Og gavene ble ápnet litt i puljer - noen etter middag, noen etter midnatt og noen dagen etterpá til lunsj. Men det tror jeg bare var min familie.

Men má si de tradisjonelle dessertene her er litt spesielle! Feks en slags kake laget av tynn pasta med kanel (my new favourite btw), veldig sót og blaut risengrót, bródskiver stekt i sukker og honning els, og generelt ting dyppet i sukker og fett og fritert til mánen og hjem. Spesielt noe som heter "sonhos" - áááhh jeg dór det er sá godt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive de, men himmelen kan vel ikke skildres.

Noe annet jeg ikke hadde ventet julekvelden var karakterene. De kom i posten etter julemiddagen, eller resten av sósknene mine fikk karakterene sine da, var det ingen til meg. Men i dag kom de! Og jeg har ikke stryket i NOE!

Português - 15
Inglês - 16
Filosofia - 10
Educação Física - 13
Matemática A - b)
Economia A - AM
História B - b)

Skalaen gár da altsá til 20, sá det gár jo ikke crap! Under 8 er stryk, og jada - jeg burde ha 20 i engelsk. Men her fólger de gramatikk som om det var koranen, og gramatikk er jeg ikke god i i norsk engang. AM betyr at det er annulert, og b) stár for at jeg ikke fár karakter siden jeg er utvekslingsstudent. Noe som jeg kaster meg i stóvet og takker gud for i matten - fikk jo 1,4 pá forrige próve - men historien fóler jeg jeg kunne fá en god karkater i, sá jeg ble litt skuffa. Men sá lenge jeg ikke stryker er jeg vel glad.



Dette er da fra bursdagen min, den ene gangen jeg fikk lov á gá ut alene i áret. (jada jeg er feit og venstrefoten min er rar) Jeg gledet meg skikkelig til á fá oppleve Lisboas natteliv, men slik ble det da IKKE.

Den fórste nattklubben vi kom inn pá mátte jeg forlate etter 10 minutter fordi det var ei venninne som ikke kom seg inn. Sá kom vi oss tilslutt til en annen, men etter nye ti minutter der kom hele Lisboas politiarmé, skrudde av musikken og stengte av stedet. Med oss inne selvsagt, alle skulle sjekkes for ID. Og da Kari kom med sitt norske DnBnor bankkort visste jeg ikke om han skulle slippe meg ut eller klaske til meg og sette meg i falskID haugen sammen med oversminkede 12áringer. Da vi endelig kom ut sturet de oss i en klynge hvor vi mátte stá og vente i 158% kulde. Tilslutt da klokka begynte á naerme seg halv fem gikk jeg ned pá mine fólelseslóse ben og ba politimannen til jeg ble grónn i annsiktet og jeg kunne fá dra hjem. Der har du Karis wild night out. damnit. Jeg fikk drukket meg sórpe full etterpá da, pappa!

Nei men i dag har vaert en god dag. Mótte Preple en liten tur og sammen innvaderte vi Ikea for á kjópe glógg. Det var ikke det eneste vi oppdaga!


Smoked Swedish Sliced Reindeer! Jeg LÁ pá golvet og lo.


Og HVA er mere svenskt enn Abba?



Men herregud - fullkornspepperkaker? Skal jul plutselig vaere sunt ná? det er det dummeste jeg har hórt.


Ja.. Vi fant Knut!


Sá har vi laert dagens moral - ikke kjóp papirposer hvis det regner ute. Det er hvis du ikke vil dele vinglóggen din med asfalten.

Men ná má jeg pakke - skal til madeira i morra omd! Godt nyttár alle sammen, make it superduperfixe! Beijinhos


lørdag 26. desember 2009

Natal <3

Jul er digg. Untatt gavestyr pá GIGAkjópesenter. À gá mot strómmen der er som á gá med ski pá bena gjennom svingdórer. Men har ná handlet alle gavene jeg behóver tror jeg - glemte vel en eller to slik jeg alltid gjór. Men med pepperkakedeigen mamma sendte meg bakte tha family og jeg masse pepperkaker som jeg ga til diverse besteforeldre - ikke alle da hva tar dere meg for, spiste vel nesten alle selv. Tror faktisk halve deigen ble spist opp fór vi fikk begynt tilogmed. det var ikke meg! ...





Det hele endte ganske stygt - pepperkake Bestemor mistet en arm til sultne Indy og pepperkake Gudfar mistet begge bena. Vi próvde desperat á lime de pá igjen med melis, men det ble bare sól og endte med at han fikk melisbikini. Han ble egenltig skikkelig kul, jeg bare háper gudfaren selv er like ápensinnet.

Jeg innvaderte ogsá Ikea her om dagen, det var en smule bizarro. For det fórste sá jeg velkjente móbler overalt, fikk tilogmed satt meg i sofatvillingen til den hjemme hos pappa. Men det stoppet ikke der - i Ikeaminibutikken utenfor fant jeg Biler, knekkebród og glógg! Jeg SKAL tilbake.


Biler og knekkebród!

                        

Sá solgte de ogsá softis der (som jeg selvfólgelig bare mátte ha) men kassapersonalet pá Ikea gidder ikke á lage de selv..! Oh meu deus. Sá si jeg fólte meg veldig hóy pá paera da jeg klarte á lage min egen UTEN á bruke den gigantiske bruksanvisningen de hadde satt opp! Diplom til mei, for DET var avanserte greier..

Butt butt!


Vaeret pá julaften. Det ser kanskje ikke sá ille ut, men ikke la dere lure. Det er F to the R to the I to the O.


oooog juletreet! jeg digger det.

Jula så langt har forsåvidt gått veldig veldig bra, tror det er fordi den er så annerledes og at jeg ikke gjør de samme tradisjonene som hjemme. Men jeg har fått smake på noen nye, feks laget julekrybbe. Vi dro til Sintra og plukket mose og kongler i supermystisk-kos skog - a serio jeg skal flytte til Sintra det er så pent der.

Og herregud, folk blir SÅ sjokka når jeg forteller dem at jeg faktisk IKKE spiser bachalau på julaften. Er såvidt jeg forteller at det er ikke bare meg heller (vil jo ikke gi uskyldige portugisere hjeretstans) de fleste spiser faktisk pinnekjøtt eller ribbe. IKKE BACHALAU! Det verste er at de ikke tror meg heller vetdu. "I don't know anything about Norway, Im sorry. Just that you give us bachalau!" DEN har jeg vel hørt i gjennomsnitt 564 ganger om dagen. Etter hva jeg husker  har jeg smakt bachalau EN gang i mitt liv før jeg kom hit, og det var en rød suppelignende greie. Her er jo bachalau, spesielt "de Noruega" en skremmende vanlig matrett. Så alle tror jo jeg er DEN bachalau-eksperten - jeg er jo fra Noruega! Sannheten er at jeg såvidt visste hva det var før jeg kom, nå spiser jeg det 78 ganger i uka. Så jeg kommer nok hjem som en bedre nordmann enn da jeg dro.

 Anyways!

God jul og godtnyttår alle sammen, håper dere har det kjempebra! bjs

fredag 18. desember 2009

Ferias slash feriados!

NULL skole! Jeg ler HÒYT og kaster meg ut i kulden. Serióst - jeg vet dere er lei av kuldepratet mitt, men det blir jo sóren meg bare kaldere og kaldere her! Det var EN grad her i gár - EN GRAD. Og hvis jeg hórer "But you are from Norway, isn´t it colder there? Shouldn´t you be used to it? THIS MUST BE WARM FOR YOU?" en gang til slár jeg ned personen med miniparaplyen min. Jeg har liksom ingen grunn til á vaere kald bare fordi jeg kommer fra Norge? Det er det dummeste jeg har hórt. Men gud hvor naiv jeg var da AFS sa "men det blir kaldt der pá vinteren, sá ta med deg varme klaer". VikingKari tenkte jo disse portugiserene var bare litt skjóre og touchy nár det kom til kulde - Portugal har jo sommer og 20 grader hele áret! Men der tok jeg feil du - jeg kaster meg i stóvet. Og gráter. Av kulde. I dag feks. har jeg pá meg en singlet, en genser, en megastjukk strikkaggenser, skjerf og jakke - det er sávidt nok. i PORTUGAL. Sánn. Ná skal jeg prate om noe annet.


Vel. Hva annet er verdt á fortelle unntatt kuldeprat? Planene i juleferien er fá - unntatt at jeg skal til Madeira i tre dager rundt nyttár! Jeg gleder meg SÁ mye (strekkermegsálangtjegkantiljegslárhándaiveggen). De har visst noe av de fineste fyrverkerishowoppskyting-ting der, og vi skal ut pá en bát nyttárskvelden for á fá best mulig utsikt. Neida jeg er ikke bortskjemt - jeg betaler selv altsá. Hadebra bursdagspengene mine. Men gleder meg sáá!

Joy!


"At the beginning joy is just a feeling that our own situation is workable.
We stop looking for a more suitable place to be.
We've discovered that the continual search for something better doesn't work out.
This does not mean that there are suddenly flowers growing where there before where rocks.
It means we have confidence that something will grow there."

Siteret av MEG, cofcourse, bare noe jeg skriblet ned her i stad. Okey da, det var en gammel munkemann.. Men poenget er - det er litt slik jeg fóler meg for tiden. Ting har roet seg ned, og jeg har pá en máte roet meg litt ned ogsá. Funnet meg mer tilrette, mer stabil. Og det er jul allerede !

Og jeg er sá glade i dere hjemme! har fátt sá mange brev og pakker, flere dager pá rad nár jeg kommer hjem ná er det et brev eller pakke til meg fra likekaldtsomher nord, med sjokolade, koselige ord og mer sjokolade. Og haha, jeg ELSKER dorullen med snómenn pá mamma. OG Nora, tror du jeg lo da jeg pakket opp swix'en? Morsom du! Og Melkesjokoladen smakte GODT Stine, for ikke á snakke om Extra'en. Tusen takk snille mennesker - jeg er utrolig heldig som har flotte mennesker som bryr seg om meg báde her og hjemme.
Og jeg virker kanskje litt ignore som ikke ringer eller sender mail for á si takk (for jeg er utrolig takknemmelig), men det skjer sá mye for tiden, og jeg vil ikke sitte for mye pá dataen enn nódvendig eller snakke formye med dere hjemme. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg har det sá bra i forhold til hjemlengselen - og jeg tror á ha mye kontakt, spesielt ná rundt juletider kan gjóre ting verre. Og det er kanskje litt ego - men hjemlengsel er en ille-háplós fólelse jeg ikke vil ha.

Men en ting til - vinter i Portugal er kanskje kald, men den er nyyyydelig (ida)!







Men blader overalt, utrolig fine farger og lyset generelt - jeg <3 den.

Og ná er handa mi sá kald at jeg aerligtalt ikke vet lenger om den henger pá, sá jeg avslutter her. Men jeg ónsker dere alle en super jul - og sett pris pá snóen! Hvis ikke kaster dere den i en pappeske og sender den ned hit,jeg skal ta GODT vare pá den.

Feliz natal!

fredag 11. desember 2009

Parabéns til mei !!!

Da sitter jeg her pá skolebiblioteket igjen, etter masse krangel med manipulerende portugisiske smágutter om hvem som skal ha dataen. Men hva er annerledes? Nei hva - jeg er 17 ár! Gud hvor moden jeg fóler meg. Kremt, nynnende pá Aquas "space invaders" og ordet "otorrinolaringologista" skriblet pá hánda (det betyr óre-nese-hals, jeg LIGGER pá golvet og ler, a serio). Men serióst - bursdagen var bra!
Det begynte rundt fem minutter over 12 da kari lá og drómte dype meningsfulle 17árige drómmer, da hun plutselig ble avbrutt av lys og portugisisk bursdagssang. Der stod HELE familien rundt senga mi i pysjene sine med nybakt og varm kake, gaver og ropte "parabéns!" til órene mine falt av. De er sá snille og rettgjennom gode jeg fár ikke sagt det nok. Vel, untatt at det ble tatt bilder av meg FÓR jeg fikk váknet, slikt liker vi ikke. Jeg fikk (varme!)sko, EGEN supermodellkaffekopp, (varmt!)skjerf og John Mayer cd - omd Line! Det var rett og slett den perfekte starten pá dagen, og jeg er 106% sikker pá at det er bursdagen min sin fortjeneste at mattepróva jeg skulle ha senere pá dagen mystisk nok var en annen dag stedet.

OG - i gár lagde jeg lagde poserisengróten mamma sendte meg - den ble ikke ódelagt!!! Enda mer parabéns til meg!!! Jeg digger á váere 17 ár. A serio. Og, jeg spiser masse bananer her nede. 2-3 om dagen, det er liksom kaffen min. Men i dag, pá bursdagen min,  hadd jeg GLEMT bananen min hjemme! Jeg var klar til á kaste meg pá bakken og graté i en halvtime akkurat da jeg sá Isabelle komme mot meg - báerende pá en banan med ród slófe pá! OMD! Hun hadde visst tenkt pá hva hun kunne gi meg, og en banan var det fórste som falt henne inn. GOD gave.

I dag hadde jeg presentasjon i engelsken om Obama, det var veldig merkelig. Fórst var det jo en lettelse á for en gangs skyld forstá hva du jobber med og presentere det pá et sprák du ikke nóler over hver ord - men jeg er blitt sá vandt til á tenke "ikke snakk engelsk - próv pá portugisisk fórst" - sá nár jeg sto og pratet stoppet jeg megselv ut av refleks flere ganger fordi jeg snakket pá engelsk. Sá alt ble engetlig et eneste rot - bra gjort á screw-up engelsken som er min eneste sjanse til á gjóre det bra i ett fag her. Mer parabéns til mei !

Og ná ler dere sikkert - det gjorde jeg fórst og. Pá skolen har jeg nemmelig fátt skap! haha? Neida, jeg er ikke ferdig. Skapets lokalisasjon er nemmelig helt nederst ved gulvet RETT ved siden av inngangen til guttedoen, som btw jammen meg lukter róde roser og chanel nº5. Tull - til min ergelse. Guttedoen har nemmelig en kronisk stank av brukt dopapir og andre ting jeg ikke vil vite - og hver gang jeg skal ha noe i skapet má jeg ned pá knáerne og blokkere hele inngangen med den store portugisiske rumpa mi. Imagine, meninhos.

Net ná stár det jammem meg enda flere smágutter og skal ha dataen. Jeg má gi etter snart, det begynner á bli en ganske stor armé, with the ambition to gameonline. Og jeg har áerlig talt ikke sá mye á stille opp med, jeg gjór jo ikke noe mer produktivt enn det de vil. Dog selvfólgelig JEG har rett pá dataen, jeg er jo 17 ár. Og det ER saklig.

Men slike sterke argumenter hórer ikke 9áringer med supermario-abstinenser pá - sá vi prates. Cowabunga!

mandag 30. november 2009

Julekrim!


Det er fredag ettermiddag. Kari har sluttet tidlig på skolen, og sitter nå ved det hvite, skinnende kjøkkentbordet for å gjøre filosofilekser. Hun er helt alene. Ute er det kaldt og blåser, og Kari sine tanker flyr fra leksene til fantasien om et varmt Portugal. Hun rynker brynene, og forundrer seg over at denne fantasien en gang i tiden var sett på som ren logisk fakta, da hun satt plantet hjemme oppe i nord.

Plutselig ringer dørklokka. Kari skvetter litt til, men tenker det kun er en av søsknene som har kommet fra skolen. Men da hun tar av røret og svarer "Tooooo?" (kun AFSere her som skjønner den tror jeg) ser hun på kameraskjermen at det står en eldre, gråhåret mann der utenfor porten, med urammede briller og gjentar: "Karri? Karri!!" Han fortsetter å bable, men overraskende nok snakker de fortsatt på portugisisk her nede, så Kari blir dypt forvirret og litt nervøs. VOLDTEKTSMANN? Men han visste jo navnet mitt? Tilslutt bestemte Kari seg for å slippe ham inn, i og med at portene der ute egentlig bare er en meter høy og et lamt lam kunne kommet seg over. Hvis han var ute etter meg kunne jeg likesågodt være hyggelig.

Med en skjelvende hånd tar Kari opp nøklene og låser opp døra. Hun titter nervøst ut i gangen, men ingen overfallsmann å se. Det sto en stor boks med julepynt i enden av gangen, dog. Dette begynte å bli urovekkende bizarro og rart. Plutselig dukker mannen opp ved hoveddøra, og Kari hopper. Han hadde.. shorts og sandaler? "Kari? Karri!" Gjentar mannen, og i det han nærmer seg ser jeg han har to store brune pakker i armene. BOMBER? Kari rygger halvveis inn døra igjen, men det var forsent. Han kommer bort til meg, mens han babler i vei og rekker meg pakkene. Vent - hva - mammas håndskrift? Plutselig gikk det opp for meg. Formiddagsbesøk - shorts og sandaler - brune pakker - det var jo postmannen! Han skjønte tilslutt at jeg ikke forsto all verden av portugisisk, så han forsikret seg om at jeg var "Karri" før han dumpet pakkene i armene mine og gikk sin vei.

Kari småløp inn og la pakkene på det hvite, skinnende kjøkkenbordet. Der stod hun rett opp og ned og stirret på pakkene en stund, før hun fikk et plutselig latteranfall. Det var det verste latteranfallet hun hadde hatt siden hun kom hit, hun var helt alene og skjønte egentlig ikke hva hun lo for. Men det ville ikke stoppe.
Hun kjente en utørstelig trang til å ha noen å le med, så hun gjorde det eneste fornuftige og ringte GRIPE A Solveig (som btw ikke har gripe A lenger så jeg skal slutte å kalle henne det). De lo lenge, dog ingen av dem egentlig visste hva som var så morsomt. Det var godt.


Bombepakken inneholdt risengrøt, to poser laban, to poser biler (den ene ble på mystisk vis spist opp før jeg fikk tatt bilde), tre Nemi, KILLER sudoku, MASSE Fisherman's Friend (mine bønner BLE hørt!) og ikke tilsltede på bildet - Toros posebrownies og kransekake.

Jeg kunne ense et hint av lettethet da jeg forsikret familien min om at brownisen var så og si ferdiglagd, og jeg trengte nesten ikke kokkelere i det heletatt. Til tross for dette KLARTE jeg ødelegge brownisen, og serverte dem blaut varm røre som hadde stått to timer i ovnen uten at noen ting skjedde. Jeg fikk noen knis etterfulgt av "you are a really good cook..". Kremthosthark. Men kransekaka var en slager da! Tusen takk moren til Erna på jobben til mamma, for å klare å gjennopplive et lite fnugg av at norsk kokkekunst faktisk kan være god. Jeg trenger ikke si hvem som drepte fnugget.

Men tusen takk for pakken mamma, it made my day and so much more.

Også tenkte jeg å dele litt portugisisk mote med dere. For the young spirits.


Hoyvoy 4 life <3


Og SE hva jeg fant på skolebiblioteket! Kuns Hamsun's Sult! Haha, jeg måtte bare låne den.



Og det er pene høstfarger her og! Og se den pene kroniske rødfargen annsiktet mitt har fått<3



Men nå skal jeg på skolen. Mandager kan jeg alltid sove leenge, supermegadigg. Beijinhos!

fredag 27. november 2009

freeedom

Okey, jeg fóler meg litt som en quitter. Ná mens resten av klassen min har ókonomipróve sitter jeg pá biblioteket og skriver blogg. Jeg har annulert ókonomi slik at jeg slipper á gá til timene, sánn at jeg kan bruke tiden pá á gjóre andre ting. Og tro meg, ALT er bedre enn ókonomi. Det hóres kanskje ikke sá vanskelig ut, men nár alt laereren gjór er á prate uten á skrive noe eller gi oppgaver, fár ikke jeg med meg sá mye. Men jeg har blitt en betraktelig bedre kunstner takket vaere ókonomitimene - notatene mine er fylt til randen med krusseduller. Selvfólgelig ókonomirelaterte krusseduller, hva tar dere meg for.

Jeg fryser fortsatt - og ná har det i tillegg til kulden begynt á REGNE. A serio, HVORFOR la jeg igjen alt som kan kalles gensere og jakker hjemme. Jeg kler meg lag pá lag pá lag pá lag i mine sprudlene sommertopper, fóler meg som Michelinmannen regnbuefeen har spydd pá. A serio.

Og herreGUD - har jeg fortalt om den GIGANTISKE edderkoppen som lever utenfor huset mitt? Det har jeg sikkert, 5-6 ganger, men det ER en GIGANTISK edderkopp som lever utenfor huset mitt og jeg ser den hver gang jeg gár tur med Indy. Hunden som btw drar mer enn Cira nár han gár tur, i tillegg til at han er guttehund og 435 ganger stórre og strekere enn Cira. Help me.
Men tilbake til edderkoppen - jeg trodde jeg hadde sett noe unikt og horrivelt som ingen andre hadde sett fór, men da jeg viste den til de andre bare lo de og sa "is THAT a big spider? You don't have spiders in Norway?" Men denne er stor - den stórste jeg har sett in real life noen gang. HELP me. Jeg tenkte jeg skulle ta bilde av den, men i og med at jeg har en fornuftig gigantisk frykt for edderkopper tór jeg ikke naerme meg den nok til det. Beklager.

Men jeg okkuperer en av de to dataene vi har her pá biblioteket, og siden skolen har rundt 40 000 elever begynner det á bli lang kó bake meg ná.

Até breve, falast!

fredag 20. november 2009

Pærer er onde

A serio. De har en agenda om å ta over verden og gjøre livet miserablet for alle og enhver ,og de startet med meg. Hvordan? Jo det skal jeg si deg - her snakker vi om å GJEMME seg i sekken min til min uvisshet, for ikke å oppdage den flere dager etterpå da jeg tok opp en våt banan og undret: bananer lekker da ikke? Og hvorfor lukter det så.. eeew? Joda. Intet annet enn en råtten, blaut velduftende pære. Damn you, worldovertaker.

Ellers er det kaldt. Kaldt. Er ikke vanlig å varme opp skoler og hus her visstnok, så bestemor - jeg trenger ullsokker NÅ. Im begging you.

Og i dag prøvde jeg å lage boller. FINN alle ingrediensene først neste gang, bare et lite hint Kari. You see, portugisere bruker visst ikke gjær her, så jeg måtte nøye meg med halve bakepulverboksen. De ble helt greie - kunne forsåvidt bygd et hus ut av de mursteinene, men de var spisande.

Og jeg har vært her i ti uker. Det høres så lite ut. To og en halv måned høres myye lenger ut. Tiden går nesten litt for fort her, men samtidig kjempesakte. Jeg mener - 10 uker? det er da ingenting. Men wow, 2,5 måneder! Det er snart en tredjedel! Det er jo LENGE. Alt er så merkelig, men så bra.



Viva ao Storting! Still cracks me up.


Ellers sliter jeg litt med at det bare er ca en måned til jul. Været her minner meg om kald, kald sommer, det er jo ikke slik det skal være! Det skal være hvit snø hvor enn man snur seg, butikkene skal være litt patetisk overpyntet med juledekorasjoner, alle butikkene på kjøpesenterene skal ha spesielle juletilbud med flate papp-pakker hengende fra taket. Jeg var på Alegro her om dagen, og det tok meg en stund før jeg innså den GIGANTISKE blinkende lavo'en midt på gulvet skulle forestille et juletre.
Men på den andre siden har jeg jo alltid ønsket å oppleve en annerledes jul, og det er jo egentlig bare positivt at jula ikke blir som hjemme. Jeg mener, hvis jeg ser ting jeg kjenner igjen hvor enn jeg snur meg vil jeg jo bare bli mint på Norge og lengte hjem. Og hjemlengsel er IKKE en pakke jeg vil finne under treet i år, hørt flere si jula er den vanskeligste tiden under hele AFS året. Men jeg får vel bare gjøre det eneste jeg KAN gjøre - ta det som det kommer.

Og jeg har spist opp fisherman's frienden min. Det er en skam jeg må ta buss en halvtime for å kunne nyte en slik refreshing pastilha. Hvor ille livet er her nede altså, a serio.

Nei, nå kaller lørdagsleksene. Beijinhos!

lørdag 14. november 2009

Jeg har en teipbit i panna

Jeg vil gi dere en liten gåte. Jeg gjorde noe på i dag som jeg ikke har gjort siden jeg kom hit. Jeg gjorde det også på påskeaften i år, som også faktisk var en lørdag, og det krever som regel mer selvdisiplin enn jeg har. Jeg gjorde det i 45 minutter, og fikk en god håndfull merkelige blikk i løpet av den tiden.

Ja? Nei? Flere hint? Okey.. Vel - jeg jogget. På eget iniativ. I know. Jeg og ei tysk AFSer som bort fem minutter unna hadde avtalt en joggedate, og det ser ut som det skal bli en fast hver lørdag. Kari JOGGER på LØRDAGER. Jeg burde hoppe på første fly hjem, dette er bare skummelt. Portugal is playing with my mind, and it sure has got a good sense of humor.


Ellers, til min store glede, innser jeg fortsatt nye ting etter 9 uker i Portugal:

-Gaten jeg bor i heter Eduardo Kanin


-Jeg har ett par sokker med farger på - den ene er grønn mens den andre er blå (omd, rim..!)
-Kastanjenøtter er min nye favoritt-nøtt
-Når oppvaskmaskinen er ferdig kan du åpne den ved å dra i håndtaket
-Hårspray på Chinastores er BILLIG (me like)
-Det blir faktisk kald her også om vinteren
-Sjokoladesalami er og blir små brune biter jeg føler er guds beste skapeverk
-Hvis jeg vil ha en "booby-prize" koster det 3 euro og 90 cent



Skolen min. Gresset er også fått tilbake grønnfargen sin etter tørke-varmen ga seg



Og dette er da Senhor Fancypants. Jeg skulle hilse.

Og i hjørnet av en liten helsekost butikk i Amoraires fant jeg da Fishermans Friends! Jeg jublet og slo rundt meg med armene blandt hyllene med solsikkefrø, glutenfri gluten og ginseng, før jeg kjøpte hele lageret. NAM.

Og gud hvor jeg savner biler. Ahlgrens biler altså, nå må dere ikke tro Portugal kjører hest og kjerre til jobben. Jeg kan høre de rope på meg, og jeg roper tilbake. Vi savner hverandre.

Nei nå er jeg trøtt. Morgendagen dedikerer jeg til mission impossible - lekser. Det virker som jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det. So why bother? Oh, what a familiar question. Det er på min topp 5 liste, sammen med "What the hell?" "So.. do we have homework?" "Is that horrible portuguese?" "Como se diz?" og ikke minst - "What the HELL?" Det er i disse tider jeg finner trøst i sjokoladesalamien. Sjokoladesalami<3

Haha, begynner dere å få et bilde av hvordan jeg ser ut for tiden? Well I can tell you one thing - I look as good as my portuguese. kremthostharkhorrible!


Mas boa noite queridos, beijinhos

onsdag 11. november 2009

omd, jeg er KALD

Kald. Satt med jakke i klasserommet i dag. NORGEFLASHBAACK. Untatt sydenutsikten fra klasserommet da. Vi har Mc Donalds like ved siden av skolen, og hver gang jeg ser ut av vinduet møter blikket mitt det lysende M-skiltet som om det var the holy grail. Gud hvor jeg savner den filmen. Skal se den etter jeg har fått unnagjort historieprøva, matteprøva IGJEN, ENDA en muntlig presentasjon i portugisisk, og generelt fått en basisk førsteklasseforståelse for matte. Kremt.


Men helga var skikkelig bra, møtte min kjære GRIPE A Solveig på Colombo for å shoppe litt. Nevnte jeg hun hadde Gripe A? Hun har Gripe A, poor poor Solveig! Sender masse blibedre tanker!


Vel, vi lo, shoppa litt, lo litt til, snakka MASSE norsk, lo av det, lo av at vi lo på norsk og shoppa litt mer. Gud hvor godt det var å tulle, være weird og dust. Jeg og GRIPE A Solveig feiret med å besøke alle puttepåpengerlekemaskinerforsmåbarn og leke Top Model, samt å fornærme uvitende forbipasserende på god, gammel norsk. Lo så mye den dagen at jeg måtte MASSERE kinnene mine den kvelden, de var så utrolig vonde, a serio.


Bilder! Fixe!



Uskyldig lekemaskin nr.1. Noen får rompa inn, mens andre..





..ender opp med å sitte og pose halvt på hjulet, meget komfortabelt, a serio.



Jeg fikk hodet inn da! *stolt*

GRIPE A Solveig fant tonen med lekemaskin nr.2 Jeg lot dem være litt alene..


Så tok vi en veldig ny vri, og tok bilder i prøverommet! omd!

Frøken Vendela kom en tur på besøk



Neimen hei du - dette var jo bare pent. Tror vi stopper her GRIPE A Solveig.

Og ettersom jeg ikke hadde planlagt hvilken buss jeg skulle ta hjem - noe som SKRIKER faliure og katastrofe fra begynnelsen - klarte jeg å sette meg på feil buss og ende opp i antiAlfragide. Aner ikke hvor, men det var IKKE i Alfragide bussjåføren stoppet på endestasjonen og tok seg en røykepause. Panisk? Neida. STRESSENDE? Hva er det dere snakker om. Kunsten å hoppe på feil buss skulle vært en idrett, a serio, jeg hadde vunnet SÅ overlegent.

Ellers har det meste begynt å komme i rutine nå, er ikke like mye nytt og spennende. Men ikke misforstå, alt er fortsatt bra. Men jeg tror jeg må finne på et eller annet hvis ikke jeg vil ha hjemlengselen bankende på min fancy, portugisiske dør, gjøre noe som får meg på andre tanker. Variasjon is tha chave! Den tok nok ikke de fleste. Men når alt jeg gjør er sove, skole og spise kan det bli litt slitsomt i lengden har jeg på følelsen. Men hva skal jeg gjøre? Jeg har fantasien til en drue, a serio. Husk at det er Kari vi snakker om, så kan vel utelukke alle idretter. Frimerkesamling? Sim, claro..

Men nå skal jeg sove så jeg ikke forsover meg IGJEN - våkna klokka 07.55 i dag av at Paula banket på døra og sa; Kari, you have 5 minutes! Gud hvor jeg hater megselv noen ganger. Kan vel si jeg følte meg veldig ukomfortabel der jeg gikk fra 8.15 til 18.30 på skolen i dag. I NEED bathroomtime, a serio!

Oi, tiden


adeus beijinhos!

mandag 2. november 2009

Jeg har ikke drukket appelsinjus på to måneder! A SERIO!

Jeg tuller ikke. Det går i vann, melk eller yoghurt. Jeg som lett kunne drikke en 1,5 liters kartong på en ettermiddag - hva har skjedd.. Nyrene mine jubler hvertfall.

Men siden jeg har tomåneders-jubileum her i Portugal feirer jeg med et dypt innlegg..!

Kanskje ikke dypt, men dypere enn vanlig..

Og ja btw, dette skjønner jeg ikke - jeg har vært her i to måneder i morra, men datoen er bare 6 november. Jeg kom 11 september. 1+1=28? Så teknisk sett har jeg vært her i 8 uker men ikke to måneder? Seriøst - hvor verden forvirrer meg noen ganger..
Anyways!

Jeg vil bare si til alle som leser dette og syns utvekslings frister - ikke NØL med å søke engang! Dette er med hånda på hjertet den beste avslutningen jeg har tatt så langt i mitt liv, og selv om noe forferdelig galt skulle skje og jeg måtte avbryte året, kan jeg ganske sikkert si jeg ikke ville angret fordet. Det høres kanskje klisjee ut, men jeg har lært så utrolig mye ALLEREDE, både om portugisisk kultur, norsk kultur og megselv. Bare det å leve et annerledes liv er så utrolig lærerikt, for ikke å snakke om morsomt, interessant og spennende.

Jeg sier ikke at det alltid vil være flott og gøy (tro meg), men for meg har oppturene så langt overlegent overgått nedturene. Men som sagt - har bare vært her i to måneder, så kan hende jeg møter på nedturer jeg ikke klarer å komme opp fra. Men det jeg VET er at jeg ikke ville byttet disse to månedene mot alt i verden. Jeg bare håper jeg kan si det samme om hele året da det er over. Om ja - bare 8 måneder!

Men tilbake til realiteten - nå er det KALDT her altså. Jeg måtte bruke jakke i dag! Kommer fortsatt ikke over det. Og der jeg satt på bussen hjem i stad kjente jeg at NESA mi var kald. DET var Norgeflashback! Med den kalde nesa fulgte plutselige, overveldene følelser av snø, frosne øyevipper, lyden av knirking i snøen, slaps, og stemmen til den slemme greven i Jakten på Julestjernen. Det var MERKELIG..




Sånt vær er det nå, fysj av meg! Neida, dette var for noen uker siden. Men er det ikke det mest fredfulle stedet dere har sett noen gang? I <3 it. Det er i Alentejo, AKA stedet jeg skal bo resten av mitt liv det er så pent der dere aner ikke.

Ellers fikk jeg en plutselig trang til å bryte ut i depressiv, panisk gråt i økonimitimen i dag - jeg aner ikke hvorfor. Det hele gikk fort over takket være Mahalia som slo meg HARDT i skulderen. Seriøst - vold hjelper mot uønskede følelser.

Men ja - har sålangt erfart at en AFSer må nok forvente slike plutselige, merkelige trengsler. trengsler? tranger? trestenger? DADDELPALMER? neida, men er det trengsler? Det hørtes bare så weird ut..

I neste innlegg skal jeg slenge med et bilde av Senhor Fancypants, trykkblyanten min (oh yes, Kristin!) og hvis dere er snille - en av sokkene mine. Really. Nei, jeg må bare få Senhor Fancypants til å stå stille først, hver gang jeg prøver å ta bilde av han går han sin vei. Men I guess thats the life of a fotgjenger, alltid på farten. (jeg er så hysterisk morsom! somebody stop me)

Og! Før jeg går: Jeg konsulerte meg med min bestevenn Ordboka, som kunne informere at romper betyr ved soloppgang OG å brekke, komme fram, trenge igjennom. Say what? I know. Skjønner dere nå hvordan jeg sliter med å forstå logikken i det portugisiske språk? Epa..

men vi falast - beijinhos!

søndag 1. november 2009

7 vekor!

Nei nå må jeg bare unnskylde - feilinformering på høyt nivå. Romper betyr ikke soloppgang, det er et verb og betyr å brekke. Hvor jeg fikk soloppgang forblir et mysterium. Dog dere kanskje ikke brydde dere uansett. Entao!

Jeg hadde engelskprøve på fredag. Og joda, gikk bra den, helt til det var tid å levere inn og Kari så en oppgave hun ikke hadde sett tidligere. Det var nesten så jeg ropte fodes, kastet prøva ut av vinduet og løp for å trøstespiste 57 sjokoladevafler. Og selv om det var to minutter igjen av prøva kunne jeg ikke skrive så mye heller, for jeg hadde brukt opp plassen på prøvepapiret på de andre oppgavene. Såh - der røyk den sjansen for å gjøre det bra i det eneste faget jeg KAN gjøre det bra i! Jeg er veldig glad med andre ord.

Men over til noe morsomt - her i Portugal har fotgjengeren på fotgjengerskiltet BUKSER! Jeg må stoppe og smile litt hver gang jeg ser han. Hans navn er Senhor Fancypants. De har ikke sånn stilig hatt som i Norge da, men jeg vil heller ha bukse enn hatt. Ville ikke du? oh my god, dagens spørsmål! Tulla.

Anyways, jeg driver og lager en ordbok. Selv om jeg har to allerede har jeg lyst å lage en selv. Jeg var ALENE på Alegro i går og kjøpte materiale, det var egentlig litt deilig å være bymyself, så slapp jeg å dra med meg en stakkars handleamigo til kontorrekvisitta-avdelingen i en halvtimes fortvilelse over HVILKEN TRYKKBLYANT SKAL JEG KJØPE, DET ER SÅ MANGE!!? Og som nevnt - her i Portugal ELSKER de kaker og søtsaker. Ergo, det er en pastelaria hvor enn jeg snur meg, noe som er ille med tanke på min selvdisiplin. Så hver gang jeg gikk forbi en kakedisk i går belønnet jeg megselv med et par øredobber eller et klesplagg. Og tatt i betraktning hvor mange jeg faktisk gikk forbi dro jeg ikke tomhendt hjem for å si det sånn. Jeg gjorde også feilen å handle på Fnac FØRST - i hver eneste butikk jeg gikk inn i etterpå pep alarmen. Så begynte selvfølgelig securi-tassene å bable i vei til meg mens jeg satte opp "eu nao falo portugues" blikket og et lite smil. Workes everytime.



Dette er kjøpesenteret Colombo, var Europas største for noen år siden els. Det er STORT hvertfall! Og selvfølgelig minutter unna moi, i likhet med Alegro. Jealous?



Men jeg har prøve i morra, så må vel pugge litt preposisjoner og pronomen og ting jeg ikke vet.


Beijinhos!

torsdag 29. oktober 2009

romper!!

..det betyr altså soloppgang på portugisisk. Barnslig? Jeg? Nei nå får dere gi dere.
Jeg burde egentlig gjøre lekser nå (det burde jeg egentlig alltid gjøre, når jeg tenker meg om) men jeg ville bare fortelle dere noe - jeg fikk FEMMER på filosofiprøva! Nå tror jeg mange av dere falt av stolen, men til dere som fortsatt er med meg kan jeg forklare nærmere. Her går desverre ikke karaktersystemet til 6, det går til 20. Så jeg strøyk med andre ord. Not as smart afterall.

Kommet dere på plass igjen? Good.

I dag var gymmen så slitsom at jeg fikk en svettedråpe I øyet, det var ekstremt ubehagelig. Vi spilte basket, og der jeg famlet rundt halvt i blinde var det noen som kastet ballen til meg. Use your imagination, meninhos, jeg nekter å fortelle resten.

Ellers går dagene forferdelig fort her nede, i morra er det fredag IGJEN allerede. Da slutter jeg tidlig, så skal dra og gjøre litt innkjøp av et grovt brød og plastmapper. Kanskje et nytt pennal og, i og med at jeg har klart å miste mitt. Men ja - tilbake til filosofiprøva - det var egentlig litt komisk. Etter timen ville læreren snakke med oss "estranheiros" for å finne ut hva vi skulle gjøre med de meget lave karakerene. Så sa hun "ja dere burde kanskje lese litt filosofi på portugisisk, men på prøvene MÅ dere skrive på engelsk, for dette her GÅR bare ikke" Jeg kjente den stakk litt, men jeg skjønner jo. Det kan ikke være lett for henne å rette prøver når du ikke skjønner bæret av hva jeg har skrevet. Det gjør forsåvidt ikke jeg heller.
så slenger jeg med et bilde av litt av skolen min..
..og stedet jeg sitter når jeg gjør lekser. UTE :D


Men vi falast - ate ja!

onsdag 28. oktober 2009

Ola meninhos!

Vet dere hva? jeg er dum med stor O. Vel det var vel ingen stor nyhet, men fikk det liksom gnidd ganske inn under mattprøva i dag. Jeg svarte på rundt fire spørsmål tror jeg da (har blokket ganske mye ute allerede) men det var avkrysningsspørsmål, så det er vel ingen trøst.

Ellers hadde jeg en forferdelig merkelig drøm i natt - den var om historielæreren min. Hun stjal lommeboka mi mens jeg serverte bord (jeg var altså kelner) og da jeg konfronterete henne med det skrek hun bare at jeg ikke hadde factora'en (kvitteringa) som beviste det. FATORA FATORA! Kan fortsatt høre det. Klarte derfor ikke helt se på henne i timen i dag uten å le, tilslutt spurte hun "are you sick?" Men det kan også ha vært en kombinasjon av mitt pene annsiktsuttrykk i smerte over å ikke skjønne noenting. Fortsatt. Etter seks uker. Jeg vil ikke prate om det.

Jeg har også fått en ny god venn - jeg kaller han Herr candymaskin. Vi har utviklet et dypt og nært forhold i løpet av disse seks ukene, og han overrasker meg fortsatt med nye usunne delikatesser i pausene. NAM.

På fredag er det engelskprøve - endelig en prøve jeg kanskje kan forstå. Men engelsken her nede er overraskende vanskelig, jeg trodde den skulle være mye lettere. Men stryker nå hvertfall ikke. Og jeg MÅ slutte å snakke så mye engelsk - det er ikke bra og jeg vet det. Men de snakker det så bra her nede, og det er så lett å falle tilbake på. Så jeg skal begynne å gå med gummistrikk rundt hånda, slik slutteårøyke-style, og smække til hver gang det kommer et "really?" "do you know.." "what are we doing?" ut av munnen min. Shit, jeg må hamstre gummistrikker..

Jeg skulle gjerne delt bilder med dere, men blogspot er ikke så flink på dette med bilder, tar en halvtime å laste opp og plassere èt bilde. Så blir ikke så mange av gangen.
Åh! En annen ting som frustrerer meg litt, er at her må du kjøpe ALT når det kommer til skolen. Gym t-shorte, utfyllingsskjema hvis du har vært syk, PRØVEPAPIR - jeg tuller ikke. Så hver gang vi har prøve står det en god og lang kø ut av det lille sekretarìaet for å kjøpe prøvepapir. Meu deus, det koster å gjøre det bra her. Men papiret er veldig fint da - i skolens farger, og med den lille båt-logoen i hjørnet. Som jeg btw elsker å sitte å farge mens de andre skriver for harde livet.

Ellers så vakser hushjelpen vår ALLE klærne mine på 60 grader. Ja det er hennes feil, for det er IKKE jeg som har blitt feitere! Nei uff, hvor lenge skal man lyve til seg selv. Det er min venn Herr candymaskin sin feil. Thats it - Im hanging with the wrong crowd. I morgen skal jeg overse han og introdusere megselv til Fru fruktkurv. Jeg har hørt hun er veldig fargerik og koselig. Litt kjedelig, men jeg overlever vel nok. I miss you alrealdy Herr candymaskin :(

Nei jeg må bare unnskylde - nå er jeg usaklig til månen og tilbake. Over to serious stuff! Vel, min Ikkeforsoveselg-velsignelse forsvant plutselig for noen uker siden - nå er vi tilbake til samme gamle Kari som ALDRI våkner. Dere husker den? Gud hvor jeg skulle ønske den ble igjen i Norge.

Åh, jeg har vondt i kneet. Jeg snublet (jada, haha..) på bussen her om dagen og stanget kneet i setet jeg skulle sette meg i. det gjorde FORFERDELIG vondt, men slikt skjer. Slikt som skjer kun MEG er at jeg slår samme kneet i den skrape, harde bokhylla mi senere på kvelden når jeg skal slå på lyset for å se om jeg hadde fått blåmerke etter bussepisoden. Jeg er glad familien min ikke skjønner norkse fraser som skrikes ut i smerte mens jeg slår bokhylla. R.I.P bokhylle.

Nei jeg må gjøre trabalha para casa. Jeg vet såvidt hva DET betyr, så ønske meg lykke til med analysen eller skildringen eller hva det nå er jeg skal. Jeg tar imot lykketil med VIDåpne armer OG et sommerfuglnett.

Adeus, ate ja, ate logo, ate amanha beijinhos!

fredag 23. oktober 2009

There!

Sånn, da klarte jeg å laste opp de tidligere innleggene etter LITT lenger tid enn jeg trodde det skulle ta. Så nå er det nyeste innlegget tilslutt men det får så være.

Nå tar jeg vegen til AFS camp og jeg tar med meg mine vellykkede lakse og eggbrødskiver. *topchef* Og jeg må bare informere om at det har blitt litt kaldere her nå, regner og 15-20 varmegrader bare. Det er kaldt altså, dere hjemme i Norge kan nok ikke forestille dere slik kulde.

HAHA! ute av sammenheng jeg vet, men jeg kom på det nå så må fortelle. Jeg satt på bussen her om dagen, i en sånn fireseter, og ovenfor meg satt en skikkleig skummelmuskelbuntmann som jeg sverger kunne knekt nakken på meg bare han nøys. Han satt med slikt headset rundt halsen og hørte på "fuckImgonnakillyoumotherfucker"-rap på full guffe, og Kari blir bare mer og mer nervøs. plutselig - mellom et par godt usensurerte sanger kommer ingen andre enn Lady Gaga! Haha, jeg klarte rett og slett ikke holde meg der HAN satt og nynnet til en sang med teksten "cherrycherry boomboom". Plutselig var han ikke så skummel lenger. Så dagen moral er - Don't judge the book by its very very scary cover!

Men ja - nå må jeg gå. Og jeg smiler ved tanken på at jeg egentlig skulle ha økonomiprøve i dag. Men er ikke ferdigpakket og må sette sammen mine fæbiløs smørbrød. Adeus!

Endelig!

Etter en lang og hard kamp med blogg.no ( ..kremt, to mail) har jeg endelig fått tilgang til bloggen igjen! Av en eller annen grunn lar de ikke folk blogge fra utlandet, noe jeg gjorde en liten stund så jeg ser ikke problemet. Men men. Dere savnet meg sikkert ikke så mye uansett. Men jeg forteller likevel.

Nå har det vel skjedd endel i mellomtiden som jeg har glemt, men det meste oppsumeres vel i at jeg fortsatt har det veldig bra. Eller jeg dro på meg en hoste for over en uke siden som konverterte til en influensa/forkjølelse (husker ikke forskjellen) men nå er jeg så og si frisk igjen. Muito bom!
Jeg innså også på skolen i dag at jeg har masse prøver neste uke. Ups. Burde kaste meg over læreboka jeg ikke har og pugge for harde livet. Men jeg gleder meg til helgen, for vi har leid et feriehus av noe slag midt i Portugal som vi skal tilbringe et par dager i, det blir koos. Det er også utrolig koselig å gå rundt omkring her jeg bor! Her om dagen tok jeg iPoden fatt og skoene på, og tok meg enda en rundtur i Alfragide. Til min store overraskelse fant jeg et lite sted litt i utkanten med en UTROLIG utsikt jeg bare ble stående å stirre på med haka på knærne. Vel, helt til jeg hørte de merkeligste lyder bak meg, og innså at jeg ikke var alene. Fram fra et skjulested kom det to grå gjess mot meg med øredøvende parringsrop og brusende fjær. Det var et merkverdig syn jeg bare måtte ha bilde av, og tro det eller ei - med en gang jeg tok fram kameraet begynte de å POSE! Det var Portugal next top model på høyt nivå, true story. Take a look for yourselves.


Well.. you just had to be there.


Ellers har jeg innsett at jeg savner mye musikk jeg ikke har, så jeg tar meg en tur til Fnac i morgen. Hva er Fnac sier du? Jeg håper du sier det, for jeg følte meg temmelig huleboer da jeg innrømte jeg ikke hadde hørt om en av europas største CD/bok/spill/allemuligeandreting kjede. Fransk tilogmed. Og til dere som er shoppingfrelste - Jeg har gigantiske shoppingsentere hvor ENN jeg snur meg! Og en stor massiv blå kasse malplassert midt oppi det hele, ved navn ikea. Ofcourse.


Men noe annet som slo meg da mine tanker vandret ut av vinduet i timen i dag, var at i morgen har jeg vært her i en måned. En måned! Det er lenge! Det har vært fire utrolige uker, og jeg kan bare håpe de resterende 36 blir like bra. Fingers crossed. Og kryss fingrene for meg hele neste uke, det er prøveuka. Ghjmf. Og for dere som lurer - skolen går ikke så mye bedre. Jeg vet det er vanlig og at det bare har gått en måned, men jeg føler de andre AFS'erne ligger så mye lenger foran meg. Não muito bem! Kanskje jeg må legge av meg norsken helt.. okey, neste innlegg blir på portugisisk! Ai.

Men noe bra med skolen (nå høres jeg sikkert skikkelig stuslig ut) er the dinnerladies! De er så koselige at jeg ikke får sagt det. Smiler og hilser hver gang vi passerer, gir oss ekstra mye mat (virker det som) og gir alltid det samme overveldene, imponerte uttrykket når vi sier "obrigada! Muito bem!" og skryter ordentlig av oss. Der har du søte damer.

Men ja, nå skal jeg slutte med uinteressante detaljer. Me falast! oi, haha biriportugisisk...

Btw, adressen min er R Eduardo Coelho, 14 - R/C Dto, Alfragide, Lisboa 2610-067 Portugal - hvis det var noen som ville sende brev

whatwhatwhat? Eu não percebo!

Bom dia good people! Como estas? (med masse skrivefeil og mangler slike `' tøddeltinger) Men - jeg har æ, ø og å!! Tihi.

Vel, nå husker jeg ikke hva jeg skrev i forrige innlegg, så gjentagelse may occure. Men første skoleuke er vel overstått, og det er faktisk ikke kjedelig! Jeg måtte le litt da jeg leste feil på timeplanen første skoledag og trodde vi hadde engelsk - satt gjennom så og si hele økonomitimen skuffet over hvor lite engelsk det var i engelsktimene. Må vel si det kom en liten gnist i pæra da hun skrev Economia på tavla. Men ja - alle timene er på portugisisk (untatt engelsktimene..!) Og jeg kan vel telle på en hånd ordene jeg forstår som fanges opp i løpet av timen. Jeg vet vi har om Sokrates/Aristoteles i filosofien, første verdenskrig i historien, og økonomien er jeg forstatt ikke sikker på. Men mange i klassen min er kjempesnille og hjelper oss AFS'erne når vi trenger det. Ja det er tre andre AFS'ere i klassen min, og ei fra Cuba, så er ikke det eneste spørsmålstegnet læreren har med å gjøre:)

Så tenkte jeg å informere om ting jeg har blitt flinkere til :D

-Vel, det ene er å stå opp. Kjenner du meg vet du at jeg forsover meg så og si annenhver dag, noe som er mildt sagt irriterende. Den siste uka har jeg ikke bare klart å våkne av vekkerklokka, men stå opp også :D Say what? Really? I know!
-Punkt nummer to har litt å gjøre med eneren og egentlig, for jeg har blitt flinkere til å børste tenner om morgenen. Dette fordi jeg har bedre tid om morgenen (refererer til punkt 1) men også fordi jeg vil nødig skremme bort potensielle nye venner med min moningbreath. Hmm. Ja. Da var det egentlig ikke mer.. så jeg går over til ting jeg savner.

-Venner og familie
-Norsk brød
-Spaceinvaders
-bussen-
Lommeboka mi (eller, Kine sin da. Men inneholdet..) og mobilen min
-Cira
-Alle klærne og skoene jeg la igjen for å tilfredsstille den latterlige 20kg grensa til British Airways
-The Holy Grail
-Matteboka mi (med forklaringer på NORSK!)

Men jeg merker ikke sånn superstort savn enda egentlig, holder meg opptatt og har fått mye nye venner (takket være den gode ånden min selvsagt) og har det veldig bra:) Og som sagt, familien min er kjempesnille og tålmodige med meg - det kan ikke være lett å ha med en liten forvirret nordmann som ikke vet hvordan man de-froster brødet eller lager kaffe.

Så avslutter jeg med noen bilder av the casa (EDIT: nei jeg gjør ikke det likevel, for det er så mye stress å laste opp ALLE bildene igjen her på den nye bloggen - so just use your imagination) . Må bare si - jeg var ute og gikk tur her om dagen og det var skikkelig fint vær! Så tenkte jeg at jeg skulle ta litt bilder og legge ut så dere hjemme kan bli supercrazybanana misunnelige. Så gikk jeg tilbake og hentet kameraet mitt, og på sekundet når jeg kom ut igjen forsvant sola og jeg kjente regndråpene på skuldrene. Så de kommer en annen gang..

og btw - vi bor i et gigahus delt inn i fire leiligheter, så vi deler hagen og bassenget med 2/3 familier. Men jeg ser de aldri, så jeg kan ikke informere noe mer om de. Jo! Hu ene så jeg i går, hun har mørkt hår. Ja..

Nå orker jeg ikke skrive mer, så ate amanha! (igjen, med skrivefeil og uten `' tøddelting, men jeg orker ikke hente BFF'en min, ordboka
Oi. I suck at updating! Men jeg kan forsikre dere om at det er fordi jeg har det muito bom! :D Very long story to long story - dro fra Norge paa fredag med masse tristhet og masse excitement blandet i en stor kopp med uvitende forventinger. jeg dro sammen med de 7 andre jentene som ogsaa skulle til Portugal, og vi hadde en veldig bra flytur untatt litt bagasjetroebbel som loeste seg tilslutt. Vi tilbrakte helgen paa AFS camp som var superdupergoey! Moette masse kule mennesker, gjorde masse morsomme aktiviteter og hadde talentshow siste kvelden. Vi nordmennene hadde egentlig ikke noe talent fant vi ut, saa vi bestemte oss for tilslutt for aa synge nasjonalsangen. Eller, hva vi sa var nasjonalsangen - vi erstattet den med "har du hoert historien om de tre smaa fisk" MED klappebevegelsene. Ja - vi fikk wtf blikk saa det holdt! Men det var kjempegoey.

Nervene kom for alvor da det var paa tide aa moete vertsfamiliene. Oh, det var saa nervepirrende og staa og vente, var nesten saa taarene kom ! Men de var superhyggelige alle sammen og fikk meg til aa foele meg velkommen med en gang. For dere som ikke vet er det mor Paula, far Jorge, datter Susana, Maria Joâo, Ana Sofia og Rita, og soenn Alexandre. Og hunden Indy selvsagt, som tisser naar han blir ivrig. Ja det er mange, men de to eldste Susana og Maria João bor ikke hjemme til vanlig, saa det er tre soesken for det meste. Hadde med litt norsk godteri til de som slo godt ann og en portugisisk bok om Norge. Seigmenn er en slager !

I dag dro jeg paa skolen jeg skal gaa paa sammen med vertsbroren min og tre av vennene hans som skal gaa paa samme skole. De er kjempekoselige alle sammen, viste meg rundt, fikset timeplanen min og tok meg med rundt om i Alfragide. De snakker paa engelsk i blandt, men mesteparten av tiden prater de portugisisk. Jeg foeler meg saa uviten at det nesten er litt morsomt. La oss haape det forandrer seg i loepet av aaret! Og noe som er litt merkelig er at alle ler litt hver gang jeg sier obrigada - som om jeg egentlig sier potetmos eller noe saant, at jeg bare har laert feil ord. Its weird. men naa tar jeg sengen - foerste skoeldag i morra ! Wish me luck and litt til (:

One week to go!

Da er det bare en drøy uke igjen til avreise (!), så jeg tenkte Portugalbloggen som skal skrives burde komme på plass. Jeg kommer til å skrive om mitt år som AFS'er i Portugal så de som lurer på hvordan jeg har det kan tune inn og lese. Om det blir så interessant kan jeg ikke love, men det får du decide for yourself :)

Anyways - jeg skal altså bo like utenfor Lisboa i en by som heter Alfragide. Der skal jeg bo hos mor, far, 3/5 barn og to søte hunder. Jeg har ikke fått så mye mer informasjon om by og skole enda men det ordner vel seg.

Avreise datoen er satt til 11 september som føles insane kort og lenge til, there so much to do yet so little time! Men jeg føler jeg har skaffet meg litt grunnlag med språket nå som jeg tar privattimer, og jeg forstår faktisk litt til min store forbløffelse. Ellers har jeg skaffet meg en sånn liten søt lommeordbok som skal få fast husrom i baklomma mi hvor enn jeg går det neste året. Beklager alle norske venner - this is my new BFF.

Jeg har også fått vite at portugisere er veldig fysiske, altså skal alltid kysse og klemme på deg (handshake ble visst nesten sett på som fornærmende) - så dagen i dag har gått med å klemme på alle jeg møtte på for å gjøre overgangen til Portugal lettere:) Min gode venn Kristin var også veldig flink til å oppmuntre fremmede personer, som etter litt overbevisning var villig til å gi meg en klem. Det var veldig snilt gjort, og jeg takker alle klemmere !

Ellers har jeg hørt de spiser masse så jeg gleder meg. Eg kjem nok trillande heim alle saman!

onsdag 21. oktober 2009

hat på blogg.no

Etter mye "neidufårikkelovåbloggelikevel okeydasåkandufåblogge neeeiviombestemteoss okeeybloggda.. eeehNEI" så tok jeg en u-sving og skaffet meg blogspot i stedet. Nå går det hvertfall ikke en måned mellom hver oppdatering! Dere må forstå - blogg.no hater de som ikke sitter i norsk barskog med allværsjakka i 10 minus når de blogger, så jeg byttet til blogspot hvor man faktisk kan være utenfor Norges fire vegger hvis man vil fortelle om dagens outfit. Slapp av, det blir ikke noe av det altså.


Anyways! Jeg laster opp de tidligere innleggene, bare for å gjøre det hele komplett. Må bare finne ut hvordan først.



Men gjett hva! I dag REGNET det - det var såå deilig! Og jammen var det kaldt og, der jeg sto i en halvtime og venta på bussen, men det gjorde ingenting. Og ja - jeg har fortalt hele verden og halve jupiter allerede - men jeg fikk SKRYT i gymmen her om dagen! SKRYT! Jeg er fortsatt stolt jeg, beklager. Men det var ikke før etter timen jeg fikk vite det - for som dere kanskje har skjønt (og resten av Portugal) forstår ikke jeg portugisisk, og da læreren visstnok skrøt svarte jeg med et stygt blikk i og med at jeg trodde hun kjefta på meg for å tøye feil. Muito bom Kari.
Og jeg har begynt å lage en liten samlig jeg kaller "matteordene". Det er ikke ord relatert til matte, neinei hvordan kan dere tro noe sånt. Det er en samling ord jeg slår opp i my BFF når jeg kjeder meg til døde mens mattelæreren tegner uforståelige krusseduller på tavla. Vil dere høre hva jeg har så langt?

Papagaio - papegøye
Pneu - bildekk (haha!)
Dedo mindinho - lillefinger
Palmeira-das-canárias (det er ikke morsomt på portugisisk, men ordet var bare så morsomt på norsk) DADDELPALME!
cogumelos - sopp
barriga - mage (med skarre -r!)
..resten får dere lese når jeg kommer hjem.



Også legger jeg ved et bilde for å demonstrere "barriga" (ja han er ekte) med meg og Sara - minha amiga portugues/spansk/serbisk. Er jeg ikke fin og rød?


Mer bilder? Fixe!




Meg og NOEN av mine nye venner! (Sara, Leyanis, Mahalia og Isabelle) Dere trodde de bare var oppdiktet, eh? Vel der tok dere feil - Kari har vært sosialt aktiv dere! Jeg fortjener en klem. klem<3


Å meu Deus, vet dere hva jeg gjorde i stad eller? Dette er IQ på lavt nivå! Vel, jeg hadde vasket håret, og hadde satt det opp i slik fin turban. Så skulle jeg vaske annsiktet, men hver gang jeg bøyde meg ned over vasken sluttet vannet å renne..! Jeg ble dypt forvirret, og (her burde jeg egentlig stoppe) det var ikke før etter enda et par forvirrede forsøk at jeg skjønte at jeg skrudde av krana med turbanen min hver gang jeg bøyde meg over vasken. Diplomet kommer i posten? Jeg følte meg seriøst som hunden som jager sin egen hale, bare dummere - jeg har jo et grunnleggende utgangspunkt med IQ. velvel oversharing


åh btw - skal på AFS camp i Alentejo til helga. Hva er så kult med det? det betyr at jeg har vært her i 6 uker 6 UKER! Herregud, det føltes ut som om jeg kom hit i går, jeg tuller ikke. Tiden går fort! Det skal bli superdupermegagiga fun. Jeg feirer med et bilde!

Get it? ExChange and me - a student? Exchangestudent? Jeg er så hysterisk morsom.
Og ettersom vi skal ha med oss mat fra vårt eget land (skal spise en stor middag med mat fra hele verden, hvor kult er ikke det?!) begynte Kari å tvile. Hva kan jeg lage som er lett, ikke tar så mye tid og norsk? Så må du og ha i mente at dette er Portugal og de har søren meg ikke rømme engang. Så jeg gikk for kjøttkaker, men herregud det var litt for komplisert for hundeIQen min. Så jeg gikk for slik fin laksesandwich med eggerøre - det er litt norskt..? Og jeg trenger ikke kokkelere annet enn egg, er ikke det vidunderlig? Vi får se hvordan det går.
Oi, klokka er mye! Ikke bra for en student som har skole fra 8.15 - 18.30 med èn fritime og lunsj. Men hva vil dere vite? Se? Tell me, så slipper dere lese uendelig snakk om turbaner og min ikkeeksisterende IQ.

Så skal jeg prøve å få oppdatert litt oftere nå som jeg har tilgang. Ate ja - beijinhos!