Hvorfor har du ikke horn?

Alle vikinglekene hans hadde jo horn, så hvis jeg var fra Norge, hvorfor hadde ikke jeg det? Haha, da smeltet jeg. Søte portugisiske barn.

Så prøvde jeg og å spille trommer for første gang i mitt liv tror jeg..

Det gikk ikke så bra..

Ellers så langt i min 2 UKER LANGE FERIE (for der har bare en, ikke sant? haha!) har jeg..

...vært på utstilling:

En GIGAsko laget av kasseroller og grytelokk, som visstnok representerte kvinnens plass i samfunnet idag - stå på kjøkkenet og lage mat og samtidig som hun trenger å være på sitt beste heletiden utseendemessig.

En lysekrone laget av..

Veldig rart og en smule genialt. 

 

Og nei, familien min er ikke normal.

...vasket terassen:

Pluss den dobbelt så store som er SÅ stor at den ikke får plass på et bilde! (jeg har ikke bilde..)

Og i dag skal jeg lunsje sushi, møte solveig på Colombo og FORHÅPENTLIG vis få kjøpt oss en Krusher før jeg camper hos henne for natten med yoghurtkvled og freaky-filmer.

Og jeg er fortsatt megselv.

God påske!

páscoa!

ENDELIG ferier! To uker uten skole, hva mer kan man be for når det faktsisk er "soleseg" vær på vei. Jeg har ingen spesielle planer, men skal prøve å få utnytta tiden til det fulleste, i og med at jeg ikke har et liv utenfor skolen. Og btw - jeg har det bra altså. Fått hørt et par spørsmål om jeg har det bra, fordi jeg virker så irritert og negativ på bloggen. Saken er at jeg ikke har så mange supernære venner her - det tar litt lenger tid enn 6 måneder å oppnå (skylder vi på) - og da kan jeg ikke være meg selv 100%, noe som vil si å klage om alt og alle 24/7. Så det tar jeg ut her, fordi dere som leser er folk som kjenner meg såpass, og har forhåpentlig vis godtatt det for lenge siden at det er slik jeg er. Men hvis dere vil skal jeg begynne å prøve å undertrykke det - la det vokse inne i meg slik at jeg kan bli en mentalt ustabil seriemorder når jeg blir eldre.

Siste skoledag før ferien! Det var vel egentlig ikke en skoledag, vi bare møtte opp for å vise at det ikke var en fridag, så dro vi.

Men vil dere høre noe morsomt? Klisjeer eksisterer her i Portugal også. I dag gikk jeg hjem fra busstoppet, og en bil kjørte sakte forbi. Inne i denne lille minibilen satt det tre store, macho mannfolk, litt slik "jeg jobber som utkaster på nattklubb og kan nyse deg i koma" look.  Den ene hadde kart i hånden, de to andre satt i en forvirrende tilstand, med et "jeg landet akkurat på...månen?" blikk. Med armene pekende til alle kanter var det ganske opplagt at de var ute etter en ting de ikke fant. Med vinduet nede og hodet ut av vinduet, passerte jeg forventende at de skulle spørre meg, noe som jeg har rundt 344 ganger har fått opplevd er ganske vanlig her. Men neida - kjørte rett forbi, eller rettere sagt over meg med konsentrasjonen plassert på alt annet enn vegen. Conclusion - menn KAN ikke spørre etter vegen. Eller kjøre bil. Jeg er levende bevis.

Er ikke dette verdens peneste bibliotek? Jeg elsker det.

Og jeg spiste årets første fersken i går - beste i manns minne. Livet er herrligt!

Masterminds

Nár kokkeguri og horeknut drar pá shoppingspring klarer rett og slett ikke hjernene váre á holde seg unna hverandre. De koser seg i hverandres kompani, og kan resultere i de utroligste ting. Som foreksempel - Colombodag med Solveig pá fredag. Dagens misson var et par ting pá H&M som skulle kjópest og byttes, og der vi vandrer uten mål og mening i herredømme til snoopy og hello kitty (også kalt undertøysavdelingen) finner vi DENNE!

Det var mer eller mindre det styggeste vi hadde sett, og vi skjønte ikke hvorfor de hadde hengt spy på en kleshenger. Det måtte bare kneles ned bak stativene og ta bildes av! "Portugisisk mote" tenkte vi, og lo godt. Så lo vi enda bedre, til det gjorde litt vondt, da vi hørte på andre siden av stativet: "looking får såm slutty ønderwear?" En annen lang historie dere ikke kommer til å få noe ut av, kun jeg og horeknut. Men! Så logger Kari seg på msn dagen etterpå - hvor hun blir møtt av dette!

Jeg hadde ikke ord. Jeg følte litt slik at jeg var på "the truman show" og at alt egentlig bare var en spøk, og at hele verden satt og ventet på reaksjonen min. Sånn føler jeg veldig ofte faktisk, men dette skal jeg spare til psykologen.

Og siden vi er AFSere er vi litt sånn konstant "vi kan da ikke spise dette - nei du det er usunt - jeg er på diett!" Noe som funker de første dagene, til man er sliten og tenker: "jeg er så sliten, jeg fortjener sjokolade - jeg har faktisk GJORT lekser, det må feries (med masse mat) - jeg har akkurat hatt prøve/fått igjen prøve/det var så vanskelig å stå opp i dag! jeg fortjener sjokolade". Men på Colombo klarte vi faktisk å holde oss nogenlunde på den rette vei - kjøpte frukt til dessert! Den var forsovidt dekket i masse sjokolade, men den var mørk! Excuses excuses..

Hvem bryr seg - jeg solte meg i daag! HAH!

Og gjorde lekser da. Skal skrive ikke bare et dikt - men TO på portugisisk! Poetiske Kari.. på safari. Por amor de deus. Jeg tenkte jeg skulle høre på et par dype sanger og oversette et par vers til portugisisk. Det blir nok uansett bedre enn mine dikt-ferdigheter i praksis.

Men nå skal jeg ut og sole meg igjen - ate ja! (neida, klokka er snart 22.00, men det gir meg sånn en god følelse å gni inn sydenværet mitt i deres slapsete og kalde tilværelse) Beijinhos!

fæle drømmer!

Jeg har så mange fæle drømmer om dagen (eeeh, natten). De sniker seg inn vindusdøra mi når jeg sover (uten å snorke, prate eller synge) og blir bare verre og verre. Den siste var at jeg plutselig var hjemme igjen, og jeg hadde ikke sagt hade til NOEN i Portugal - ikke familien, ingen venner. Og alt i Norge var helt forferdelig - ingen ville ha meg der og jeg var helt miserabel. Men jeg kunne ikke dra tilbake til Portugal heller, der ville de heller ikke ha meg, jeg hadde jo dratt uten et ord. UFF, den kan med hånda på kneet og tre kaker i den andre klassifiseres som et mareritt. Og mer eller mindre ALLE som fortsatt orker å prate med meg/høre på pratet MITT etter 6 måneder her, har fått høre om det. Poor people, alle burde nomineres til herr Nobel.

Og matteprøva i dag (ja - ENDA en! NÅR skal læreren slutte å leke dr. Mengele) gikk jo enda verre enn den forrige - jeg gjorde jo ikke annet enn å sirkle rundt to alternativer på noe jeg håper var avkrysningsoppgaver. Hvem vet.

Men en positiv ting - jeg trenger ikke gjóre historiepróva i morra!! Fordi jeg ikke skjónner noenting - ja nonganger gir det noen fordeler ogsá. Sá lenge det ikke er i forbindelse med suuuuperdumme kantinedama. "VOCES NAO PERCEBEM!!" Jeg kan fortsatt hóre henne som om hun stár over skulderen min as we speak.

Meg og Horeknut móttes "tilfeldigvis" i Sanots en kveld, prate prate prate pá norsk ingen forstár! Jeg DIGGER á stá og vurdere folk rett oppi annsiktet dems pá norsk, de skjónner jo ikke baeret. Stjal bildet til Solveig gjorde jeg og, thanks Horeknut!

Men ná sitter jeg pá skole PC'en, sá det kommer flere bilder senere en gang. Time er det hvert óyeblikk og, sá vi prates, meninhos! Tuddles

6 mezes!

Har dere sett tarzan? Tegnefilmen? Jeg har sikkert sett deg 56 ganger, så jeg husker den kanskje bedre enn mange andre, men det er et sted i filmen hvor Jane sitter fast i et tre, og ikke klarer å komme seg noen vei. Så sier hun "nå kan det ikke bli verre" også begynner det å regne. Slik haha-klisje. Slik har jeg det her nede nå, bare at det allerede regna da jeg kom med "nå kan det ikke bli verre" frasen, og nå føles det ut som gud står og tømmer vaskebøtta si i hodet mitt. Og om gud er stor kan jeg ikke si med sikkerhet, men vaskebøtta hans er hvertfall det.

ola eu sou a ana sofi a kari e gorda
Aaw, der hadde lillesøstra mi sneket seg på dataen og lagt igjen noen hyggelige ord. Glad i deg og, banAna.

Warzawa for.. 2 ár siden? Jeg husker sá godt jakka og veska! minneeer (ja jeg sitter litt for mye for tiden og ser gjennom gamle bilder og dokumenter..)

Men meu deus - jeg har vaert her i 6 máneder! ALLEREDE.. Det er et halvt ár det. Eller 182,5 dager. som er nesten like mange dager som det er skoledager (hvertfall hjemme i norge) Sá jeg har pá en máte vaert her et helt skoleár allerede! Saaeert..

Det fóles pá en máte som om jeg skal hjem snart - men jeg har fortsatt en hel termin igjen pá skolen. Mer enn det og, jeg er ikke ferdig med 2. termin enda. Portigisiskpróva i gár gikk bob bob, mattepróva i dag gikk sá IKKE at den ikke fár EN bob engang, og háper filosofipróva i morra gár en smule mer.. bjarne bjarne. JA, jeg har begynt á navngi fremgangen min med saere guttenavn, hva annet kan man forvente nár man kaster en karakter som megselv i et tilfeldig europeisk land et ár pá egenhánd. Det er litt slikt "jeg má vel holde meg til á undre pá hvordan det hadde vaert - resten av livet - for det kommer aldri til á skje". Men sá gjorde det visst det likevel, og 6 máneder etterpá sitter jeg ná her. Livet er awsome

Mas eu vou me deitar, tenho teste de fazer amanhã, e preciso de dormir um pouco. Vai a google tradutor se querem perceber, mas não vale a pena.

Tuddles!

My umbrella is dead

Á herregud, haha! Jeg sitter og leser sóknaden min jeg skrev til AFS for litt over et ár siden - dette er nesten flauere enn da jeg spurte familien min hvordan de kokte vann (..lang historie). Vil dere hóre litt av Karis flotte skrivetalent i delen hvor jeg skulle skrive om megselv til min framtidige vertsfamilie?

What part of your daily life do you find frustrating of difficult?
I know it doesn’t seem like a big problem, but one of my most hated habits is that I am simply not capable to get up in time in the morning. This sometimes results in little time to do the things I had planned to do, and it’s not rare that my books or other school things gets left behind. This is especially irritating because of the fact that I depend on collective transport to get to school. Another frustrating part of my day is the homework. It’s not a problem to do the homework, but it is getting started on them. I always find other, more important things to do, and that sometimes results in doing them the next day on my lunch break. In other words, I am not very good at planning.

What are your future education or career plans?
When it comes to my future career plans, I am just about completely blank. When I was younger I wanted to be an archeology, a scientist and world’s best figure skater, but none of them seems either realistic, appealing or possible now. I know I like history, travelling and foreign languages, but I haven’t found a career that sounds appealing yet. I also like music, but I am not a musical person so I think I have to settle with just listening to it. But I think it’s a good thing to be open about it; if I already have decided what I want to be, there is no room for failure or the possibility of disappointment if it’s wasn’t what I pictured.

Sá for á konkludere;  Jeg er en kronisk forsover som driter i lekser i fordel for á hóre pá musikk uten ambisjoner eller framtidsplaner. Hei framtidige familie, dere ápner huset dere til ei ordentlig solstrále! Likte spesielt "In other words, I am not very good at planning". Jeg vet á gi gode fórsteintrykk.

Jeg vil ha sommeeeeer! Dette bildet ble vel forsávidt tatt like etter jul, men det skriker sá sommer! Dette er Inês, som vet mer enn det jeg kommer til á laere i lópet av hele mitt liv.

Og jeg har mere portugisisk mote til dere! Ta dah!

Stilig eller hva? Den minner meg sá om "there's a party in my tummy" sangen/dansen. Nei, jeg var pá 1. verdenskrig museum/utstilling her om dagen, dette er en oldstyle tvangstróye. Utstillingen var egentig skikkelig interessant, selv om det var litt vanskelig á forstá - sá jeg delegerte mesteparten av interessen til tingene som var pá display i stedenfor tekstene. Fant ogsá ting som gamle giftampuller, oldschool amputeringsutstyr, vel brukte gassmasker, avlusingsdusj, operasjonsbord osv - men tvangstróya slo alt.

Sá avslutte vi med mere skrivetalent (slapp av, dette blir det siste)

How would your family and friends describe your personality?

I think most of them would describe me as reliable and honest person, a person they can trust with anything. I am also a happy person, most of the time (...) If you are a person I trust and feel comfortable around, you will probably see the real me.

Setning nr. 2 - skriker ikke den egentlig "jeg er sykelig deprimert og smiler en gang i uka"? Og den siste frasen - "you will probably see the real me" - hva skal det bety? Hóres jo ut som under overflaten skjuler jeg DEN pedofile seriemorderen eller noe sánt. Well said, Kari.

say hi to Marcel! Jeg digger mobilkameraet mitt <3

Tuddles!

There's no more juice?!

Jeg blir sá utrolig irritert over engelsklaereren min. Próvene vi har er KUN gramatikk (det er faliure for meg) og jeg fár feil pá ting som er riktige, for visstnok pá akkurat den oppgaven hadde jeg gjort noe sá grusomt som á  "forandre fra passive voice past perfect til active voice past simple!" ...

Det sier meg like mye som min fórste ókonimitime. Sá ja - 16/20 pá engelsk próva. Og hadde en liten mattepróve i gár - og jeg mátte nesten le litt. For jeg fant ikke igjen kalkulatoren min, sá jeg fikk láne en Casio. Det var da jeg innsá hvor forskjellige de er fra Texas - skjónte jo fórst etter 4 minutter hvordan jeg slo den pá. Ups.

Sá ja - jeg har vel fátt mer eller mindre husarrest ogsá. For fórste gang i mitt liv. Jeg har ikke gjort noe forferdelig galt, det var egentlig bare litt misforstálser blandet med Karis ikketilstedevaerelse oppmerksomhet. Alltid en slager.

Sá har det vel ogsá vaert OL? Ja? Kult.

Jeg driver og skriver en oppgave i portugsisken om "min 'experience' i Portugal", noe som fikk meg til á tenke over faktisk hvor mye forskjeller jeg merker, men som jeg ikke klarer á definere. Det er bare forskjellig. Men jeg kan vel nevne noen av de jeg har lagt mest merke til.

- Respekt mellom mennesker har en mye stórre betydning her. Og alle eldre, laerere, mennesker du ikke kjenner osv skal bli tiltalt med "De" og ikke "du". Dette er spesielt vanskelig nár verbet alltid forandres nár du forandrer pronomen, sá du má ogsá bruke en egen verbform nár du skal tiltale "dem". Noen bruker tilogmed "De" innen familien ogsá - barn som tiltaler foreldrene med "De", omvendt. Pá norsk tror jeg at jeg kan telle pá en hánd gangene jeg har tiltalt noen med "De", her derimot brukes det pá nivá med "du". Og jeg klarer aldri á bruke det til riktige personer, sá jeg ender opp med á fornaerme folk daglig. Klassisk.

- Pá skolen blir alle laerere kalt "laerer". Jeg vet serióst ikke navnet pá noen av dem, men alle navnene er forferdelig lange - og nesten alle har "Maria" i seg. Kan trygt si det er mer Mariaer her enn Karier i Norge.

- Det ekstisterer omlag 7-8 navn her. Inês, Maria, Rita, Ana, Mafalda, Miguel, Manuel, Sofia, João. Jeg tror jeg kjenner rundt 10 Inês'er, to tilogmed med samme etternavn. Sá for á unngá komplett kaos mikser de disse navnene omhverandre slik at man blir hetende Ana João Maria Manuel osv. Og alle tror jeg heter Carin.
- Pá skolen brukes det veldig lite sminke - og jeg har ubevisst blandet meg inn, for jeg sá et gammelt bildet av meg fra Norge her om dagen - sá jo ut som jeg var 13 ár og emosjonell.


Men hvorfor driver amnesty internacional og ringer meg hver dag?

Anyways, meg og bilen vár! Jeg tror det er en Ford, men ikke 100% sikker. Supert stereoanlegg hvertfall! ..Ser dere hva som skjer med meg nár det er drittvaer her nede? Jeg blir sur, fár dárlig humor og klarer ikke gjóre noenting. For ikke á snakke om GJENNOMBLAUT. Sá sitter man pá bussen med ca 340 andre váte portugisere slik at lufta blir sánn badstueaktig med doggete vinduer, bare kaldere og lukter sokker og egg stemplet ár 1910. Delight.

Jeg gár og tróstespiser, Ate logo!