Jeg er sá utrolig SINT

Jeg fár konstant hóre "hun skjónner ikke". Det gár egentlig greit, jeg skjónner jo strengt tatt ikke all verden her nede heller, sá jeg har egentlig godtatt det (selv om det stikker en smule i sjela hver gang) og finner heller de smá gledene i det jeg skjónner, og nár jeg klarer á gjóre meg forstáelig til andre mennesker.

MEN - nár jeg blir kjefta pá, for noe jeg IKKE har gjort galt, og fár grunnen at "jeg ikke forstár" SLENGT i annsiktet - DA..

Det har seg da slikt at jeg má kjópe lunsjbilletter hver gang jeg skal ha lunsj. De ligner litt pá lodd, har dato og kostnad skriblet pá, og kommer i hver sin farge for hver dag i uka. I forrige uke kjópte jeg for i gár, og alt gár sin gang - den trege lunsjbillettskrive-damen finner fram billettene og skriver de jeg skal ha. Jeg smiler og takker slik jeg alltid gjór, for jeg er blitt HYGGELIG siden jeg kom hit. Usaklig - anyways. Sá i gár nár jeg skulle ha lunsjen min, gir jeg billetten til kantinadama. Det oppstár litt problemer, for datoen pá den var riktig, men fargen var feil, det var fredagsfargen. Men det er jo strengt tatt ikke noe man kan gjóre, sá etter litt om og men fár jeg ta lunsjen min og gá.

Sá ankom jeg reportografiet i dag i kompani av ei venninne som skal kjópe lunsjbillett. Midt ute av det blá begynner den sure reportografidamen á KJEFTE pá OSS pga av gársdagen problem i kantina. "vocês não percebem!!" (dere forstár ikke) fár vi gjentatte ganger gnagn inn i óregangene, pluss en demonstrasjon av hvilke farger som skal hvilke dager, forklart som om vi var grónnsaker med hjernefeil og skeiv hornhinne. Men for guds skyld da dame - det er jo ikke VI som skriver billettene, det er dere! Det er jo ikke VÀR feil at den trege lunsjbillettskrive damen velger feil farge, OG DU HAR SÒREN MEG IKKE RETT TIL À SKYLDE PÀ OSS MED ARGUMENTET AT "VI IKKE FORSTÀR", FOR DET HAR ABSOLUTT INGENTING MED SAKEN Å GJÓERE!!! Skylda er din og ingen andres, sá ikke la det faktum at du har makten over om jeg fár spist den tórre lunsjen din eller ikke komme til hodet pá deg. Por amor de deus, ta deg sammen kvinnemenneske.

Jeg ble sá sint at nár jeg kom opp til biblioteket klarte jeg ikke studere - sá tilslutt tok jeg iPoden min og gikk meg en tur, bare ut og vekk. Vel, jeg endte opp pá doen, sá jeg gikk tilbake igjen. SÀ sint har jeg ikke váert siden jeg kom hit. Det kokte, bokstavelig talt.

Jeg tror annsiktet mitt var mer eller mindre slik til reportografidamen. You're WELCOME, din jork..

Sánn, da fikk dere sinneanfallet mitt i stedenfor at det skulle gá utover familien min (jeg vil jo gjerne ha et sted á sove til Juni), men hey - ná vet dere hvertfall hva som trykker pá knappene mine her nede. Snakker om knapper - jeg burde vel fera og kjóepe et nytt tastatur til familien Mendes, dette fikk akkurat gjennomgá sin share.

Beijinhoos!