...and that my liege, is how we know the earth to be bananashaped

Ná har jeg absolutt nada á gjóre (fritime ALENE) sá dette blir et rent kjedeinnlegg. Gave fra meg til dere. De nada.

Ikke har jeg superkule bilder á dele heller, for jeg sitter pá skolePCen. Eller, jeg kan jo google noen bilder, av helt random ting - hvis dere insisterer.

Dette er en banan. Jeg spiste det egentlig ganske sjeldent i Norge, men her er de sá gode at jeg spier rundt tre av de om dagen.

Dette er en bil. Portugisere simpelt elsker á sitte i de pá fridtida, hvorfor fár dere spórre dem om. Tror jeg passerer opptil 10 biler med mennesker inni pá vei hjem hver dag, med folk som bare.. sitter der. Kultur sier jeg bare.

Dette er minikaffer. Eller, normal kaffe her, espressolike i Norge. De drikkes med store mengder sukker, jeg tuller ikke nár jeg sier at jeg ser folk som har oppi mer sukker enn kaffe i den bitte lille koppen sin. Jeg mener - SJEKK den svaere posen med sukker som fólger med, og jeg ser folk som putter 2 - 3 av de i EN kopp? Jeg savner normal, svart kaffe litt, men jeg har samtidig nesten blitt avhengig av de lille, intense energibombene her nede.

Dette er et uttrykk jeg fár servert i form av blikk daglig. Feks her om dagen pá McDonalds da jeg spurte om jeg kunne fá kjópe kun den lille fruktposen, og generelt fra samtlige i klassa mi hver gang jeg svarer pá spórsmál laereren stiller meg. Nei, portugisisken min har ikke blitt bedre.

Og hvorfor i heeeeelvete blir jeg forfulgt av disse smá supermario-disiplene HVER gang jeg skal pá dataen? Puta i senga. Det er nesten litt melk, Solveig. Greit, god helg - jeg skal bruke den pá á studere matte til halvárseksamen els jeg har neste uke. Livet er og blir herrlig. Bjs!