tirsdag 5. januar 2010

Madeiralóóóve

A serio, jeg SKAL tilbake. Madeira er stedet jeg skal flytte til nár jeg ikke gidder á bry meg om verden lenger - skal bare sitte i fjellsiden og spise banananas (det er en ekte frukt, kódder ikke. Den er lang og grónn og ser ut som et drapsvápen)
Nyttársaften der er superfixe, da klokka slo tolv skót de opp sánn ca 96.000 (kódder fortsatt ikke) ymse fyrverkerier mens man skulle spise 12 rosiner - en for hvert ónske for áret. Men en bát gynger - derfor klarte Karis pólsefingre á miste én blant hundrevis av fótter. Men 11 er vel bra nok? Etter ónske nummer 5 tror jeg ble de bare teite og care uansett, slik "jeg háper jeg kan spise bananer for resten av livet". Neida. Ná kódder jeg.

Ná sitter jeg uansett her i min nye joggebukse - gikk litt crazybananas pá SportZone sitt romjulssalg. Fórste gang pá over 3 máneder, á herregud sá deilig. Noe jeg fikk vite ETTER jeg hadde kjópt den var at hvis du gár ut med joggebukse her i Portugal er du visst automatisk gangster. haha, sorry men - LOL! Men jeg er jo her for á "adapt" and "live as a portuguese", og gangster vil jeg jo ikke vaere, sá disse uuuuberkomfy buksene bruker jeg ná da kun inne. Jeg gikk ut med de én gang, da jeg skulle ut med sópla, og fórst var jeg litt nervós. Men sá kom jeg pá - det er jo jeg som er skumle her, ná er jo JEG gansteren! Sá jeg satte pá gansterwalken og kom fra det hele uskadd.

Interessant, eh?

Ja, et par bilder fra Madeira..





Men DETTE er interessant. Vet dere hva som skjedde pá flyplassen pá vei til Madeira? Securi-tassen TOK hársprayen min! Der og da ville jeg bare kaste meg over han og sitte pá han til han dóde, men grunnet fólelsen av at det ikke kom til á fá meg til Madeira, behersket jeg meg. Men a serio - HVA skade skulle jeg gjort med den? Ódelagt sveisen til piloten? Ná fár de gi seg. Og dette gjorde spesielt vondt siden dette da var en familieferie - noe som skriker picturetime 24/7. Men i og med at alt annet den ferien var sá bra velger jeg á slutte á gráte hver gang jeg ser bildene av meg, og próve á fokusere pá bakgrunnen istedenfor det forferdelige nókkenháret mitt. Pá bildet over var jeg heldigvis velsignet med et lite vindkast.
Herregud, ting jeg klarer á klage over. Ná skal jeg la dere vaere i fred, hvis det fortsatt er noen der ute som leser. Det skulle ikke overraske meg hvis jeg egentlig bare sitter her og skriver for meg selv. Haha. Ja, vi snakkes, Kari! bjs

4 kommentarer:

Anonym sa...

Vi leser, Kari!!
Pappa og Kine :-)

Anonym sa...

Jeg er stadig innom og leser ig ser på bilder jeg også smukka ; ) Hilsen Stine-Iren = D

Anonym sa...

å leser og ser.. dritt tastaur og norsk av Stine :O

Solveig sa...

du kokkeguri, du kokkeguri... fant du igjen genseren pá sportzone? du má bli med meg pá julesalg en dag sá vi kan kjópe mer komfy klaer og ei jakke til meg, for jeg fryser snart av meg armer, hár, legger og lár!