Jeg blir sá utrolig irritert over engelsklaereren min. Próvene vi har er KUN gramatikk (det er faliure for meg) og jeg fár feil pá ting som er riktige, for visstnok pá akkurat den oppgaven hadde jeg gjort noe sá grusomt som á "forandre fra passive voice past perfect til active voice past simple!" ...
Det sier meg like mye som min fórste ókonimitime. Sá ja - 16/20 pá engelsk próva. Og hadde en liten mattepróve i gár - og jeg mátte nesten le litt. For jeg fant ikke igjen kalkulatoren min, sá jeg fikk láne en Casio. Det var da jeg innsá hvor forskjellige de er fra Texas - skjónte jo fórst etter 4 minutter hvordan jeg slo den pá. Ups.
Sá ja - jeg har vel fátt mer eller mindre husarrest ogsá. For fórste gang i mitt liv. Jeg har ikke gjort noe forferdelig galt, det var egentlig bare litt misforstálser blandet med Karis ikketilstedevaerelse oppmerksomhet. Alltid en slager.
Sá har det vel ogsá vaert OL? Ja? Kult.
Jeg driver og skriver en oppgave i portugsisken om "min 'experience' i Portugal", noe som fikk meg til á tenke over faktisk hvor mye forskjeller jeg merker, men som jeg ikke klarer á definere. Det er bare forskjellig. Men jeg kan vel nevne noen av de jeg har lagt mest merke til.
- Respekt mellom mennesker har en mye stórre betydning her. Og alle eldre, laerere, mennesker du ikke kjenner osv skal bli tiltalt med "De" og ikke "du". Dette er spesielt vanskelig nár verbet alltid forandres nár du forandrer pronomen, sá du má ogsá bruke en egen verbform nár du skal tiltale "dem". Noen bruker tilogmed "De" innen familien ogsá - barn som tiltaler foreldrene med "De", omvendt. Pá norsk tror jeg at jeg kan telle pá en hánd gangene jeg har tiltalt noen med "De", her derimot brukes det pá nivá med "du". Og jeg klarer aldri á bruke det til riktige personer, sá jeg ender opp med á fornaerme folk daglig. Klassisk.
- Pá skolen blir alle laerere kalt "laerer". Jeg vet serióst ikke navnet pá noen av dem, men alle navnene er forferdelig lange - og nesten alle har "Maria" i seg. Kan trygt si det er mer Mariaer her enn Karier i Norge.
- Det ekstisterer omlag 7-8 navn her. Inês, Maria, Rita, Ana, Mafalda, Miguel, Manuel, Sofia, João. Jeg tror jeg kjenner rundt 10 Inês'er, to tilogmed med samme etternavn. Sá for á unngá komplett kaos mikser de disse navnene omhverandre slik at man blir hetende Ana João Maria Manuel osv. Og alle tror jeg heter Carin.
- Pá skolen brukes det veldig lite sminke - og jeg har ubevisst blandet meg inn, for jeg sá et gammelt bildet av meg fra Norge her om dagen - sá jo ut som jeg var 13 ár og emosjonell.
Men hvorfor driver amnesty internacional og ringer meg hver dag?
Anyways, meg og bilen vár! Jeg tror det er en Ford, men ikke 100% sikker. Supert stereoanlegg hvertfall! ..Ser dere hva som skjer med meg nár det er drittvaer her nede? Jeg blir sur, fár dárlig humor og klarer ikke gjóre noenting. For ikke á snakke om GJENNOMBLAUT. Sá sitter man pá bussen med ca 340 andre váte portugisere slik at lufta blir sánn badstueaktig med doggete vinduer, bare kaldere og lukter sokker og egg stemplet ár 1910. Delight.
Jeg gár og tróstespiser, Ate logo!
2 kommentarer:
Tenk at du har fått ditt livs første husarrest - i Portugal!! Ler meg halvskakk :-)
Er den saken du er avbildet med, bilen deres..? Hvor i all verden er stereoanlegget??
Stor klem fra Pappa :-)
Le du pappa, hevnen er sót.. Ja det er bilen vár - ser du ikke den store motoren og panseret? Nei det var egentlig bare en liten demonstrasjon av hvor dárlig humor jeg har for tiden. Jeg trenger masse monty python nár jeg kommer hjem!
Legg inn en kommentar