Jeg har ikke drukket appelsinjus på to måneder! A SERIO!

Jeg tuller ikke. Det går i vann, melk eller yoghurt. Jeg som lett kunne drikke en 1,5 liters kartong på en ettermiddag - hva har skjedd.. Nyrene mine jubler hvertfall.

Men siden jeg har tomåneders-jubileum her i Portugal feirer jeg med et dypt innlegg..!

Kanskje ikke dypt, men dypere enn vanlig..

Og ja btw, dette skjønner jeg ikke - jeg har vært her i to måneder i morra, men datoen er bare 6 november. Jeg kom 11 september. 1+1=28? Så teknisk sett har jeg vært her i 8 uker men ikke to måneder? Seriøst - hvor verden forvirrer meg noen ganger..
Anyways!

Jeg vil bare si til alle som leser dette og syns utvekslings frister - ikke NØL med å søke engang! Dette er med hånda på hjertet den beste avslutningen jeg har tatt så langt i mitt liv, og selv om noe forferdelig galt skulle skje og jeg måtte avbryte året, kan jeg ganske sikkert si jeg ikke ville angret fordet. Det høres kanskje klisjee ut, men jeg har lært så utrolig mye ALLEREDE, både om portugisisk kultur, norsk kultur og megselv. Bare det å leve et annerledes liv er så utrolig lærerikt, for ikke å snakke om morsomt, interessant og spennende.

Jeg sier ikke at det alltid vil være flott og gøy (tro meg), men for meg har oppturene så langt overlegent overgått nedturene. Men som sagt - har bare vært her i to måneder, så kan hende jeg møter på nedturer jeg ikke klarer å komme opp fra. Men det jeg VET er at jeg ikke ville byttet disse to månedene mot alt i verden. Jeg bare håper jeg kan si det samme om hele året da det er over. Om ja - bare 8 måneder!

Men tilbake til realiteten - nå er det KALDT her altså. Jeg måtte bruke jakke i dag! Kommer fortsatt ikke over det. Og der jeg satt på bussen hjem i stad kjente jeg at NESA mi var kald. DET var Norgeflashback! Med den kalde nesa fulgte plutselige, overveldene følelser av snø, frosne øyevipper, lyden av knirking i snøen, slaps, og stemmen til den slemme greven i Jakten på Julestjernen. Det var MERKELIG..




Sånt vær er det nå, fysj av meg! Neida, dette var for noen uker siden. Men er det ikke det mest fredfulle stedet dere har sett noen gang? I <3 it. Det er i Alentejo, AKA stedet jeg skal bo resten av mitt liv det er så pent der dere aner ikke.

Ellers fikk jeg en plutselig trang til å bryte ut i depressiv, panisk gråt i økonimitimen i dag - jeg aner ikke hvorfor. Det hele gikk fort over takket være Mahalia som slo meg HARDT i skulderen. Seriøst - vold hjelper mot uønskede følelser.

Men ja - har sålangt erfart at en AFSer må nok forvente slike plutselige, merkelige trengsler. trengsler? tranger? trestenger? DADDELPALMER? neida, men er det trengsler? Det hørtes bare så weird ut..

I neste innlegg skal jeg slenge med et bilde av Senhor Fancypants, trykkblyanten min (oh yes, Kristin!) og hvis dere er snille - en av sokkene mine. Really. Nei, jeg må bare få Senhor Fancypants til å stå stille først, hver gang jeg prøver å ta bilde av han går han sin vei. Men I guess thats the life of a fotgjenger, alltid på farten. (jeg er så hysterisk morsom! somebody stop me)

Og! Før jeg går: Jeg konsulerte meg med min bestevenn Ordboka, som kunne informere at romper betyr ved soloppgang OG å brekke, komme fram, trenge igjennom. Say what? I know. Skjønner dere nå hvordan jeg sliter med å forstå logikken i det portugisiske språk? Epa..

men vi falast - beijinhos!