Jeg har en teipbit i panna

Jeg vil gi dere en liten gåte. Jeg gjorde noe på i dag som jeg ikke har gjort siden jeg kom hit. Jeg gjorde det også på påskeaften i år, som også faktisk var en lørdag, og det krever som regel mer selvdisiplin enn jeg har. Jeg gjorde det i 45 minutter, og fikk en god håndfull merkelige blikk i løpet av den tiden.

Ja? Nei? Flere hint? Okey.. Vel - jeg jogget. På eget iniativ. I know. Jeg og ei tysk AFSer som bort fem minutter unna hadde avtalt en joggedate, og det ser ut som det skal bli en fast hver lørdag. Kari JOGGER på LØRDAGER. Jeg burde hoppe på første fly hjem, dette er bare skummelt. Portugal is playing with my mind, and it sure has got a good sense of humor.


Ellers, til min store glede, innser jeg fortsatt nye ting etter 9 uker i Portugal:

-Gaten jeg bor i heter Eduardo Kanin


-Jeg har ett par sokker med farger på - den ene er grønn mens den andre er blå (omd, rim..!)
-Kastanjenøtter er min nye favoritt-nøtt
-Når oppvaskmaskinen er ferdig kan du åpne den ved å dra i håndtaket
-Hårspray på Chinastores er BILLIG (me like)
-Det blir faktisk kald her også om vinteren
-Sjokoladesalami er og blir små brune biter jeg føler er guds beste skapeverk
-Hvis jeg vil ha en "booby-prize" koster det 3 euro og 90 cent



Skolen min. Gresset er også fått tilbake grønnfargen sin etter tørke-varmen ga seg



Og dette er da Senhor Fancypants. Jeg skulle hilse.

Og i hjørnet av en liten helsekost butikk i Amoraires fant jeg da Fishermans Friends! Jeg jublet og slo rundt meg med armene blandt hyllene med solsikkefrø, glutenfri gluten og ginseng, før jeg kjøpte hele lageret. NAM.

Og gud hvor jeg savner biler. Ahlgrens biler altså, nå må dere ikke tro Portugal kjører hest og kjerre til jobben. Jeg kan høre de rope på meg, og jeg roper tilbake. Vi savner hverandre.

Nei nå er jeg trøtt. Morgendagen dedikerer jeg til mission impossible - lekser. Det virker som jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det. So why bother? Oh, what a familiar question. Det er på min topp 5 liste, sammen med "What the hell?" "So.. do we have homework?" "Is that horrible portuguese?" "Como se diz?" og ikke minst - "What the HELL?" Det er i disse tider jeg finner trøst i sjokoladesalamien. Sjokoladesalami<3

Haha, begynner dere å få et bilde av hvordan jeg ser ut for tiden? Well I can tell you one thing - I look as good as my portuguese. kremthostharkhorrible!


Mas boa noite queridos, beijinhos