Pærer er onde

A serio. De har en agenda om å ta over verden og gjøre livet miserablet for alle og enhver ,og de startet med meg. Hvordan? Jo det skal jeg si deg - her snakker vi om å GJEMME seg i sekken min til min uvisshet, for ikke å oppdage den flere dager etterpå da jeg tok opp en våt banan og undret: bananer lekker da ikke? Og hvorfor lukter det så.. eeew? Joda. Intet annet enn en råtten, blaut velduftende pære. Damn you, worldovertaker.

Ellers er det kaldt. Kaldt. Er ikke vanlig å varme opp skoler og hus her visstnok, så bestemor - jeg trenger ullsokker NÅ. Im begging you.

Og i dag prøvde jeg å lage boller. FINN alle ingrediensene først neste gang, bare et lite hint Kari. You see, portugisere bruker visst ikke gjær her, så jeg måtte nøye meg med halve bakepulverboksen. De ble helt greie - kunne forsåvidt bygd et hus ut av de mursteinene, men de var spisande.

Og jeg har vært her i ti uker. Det høres så lite ut. To og en halv måned høres myye lenger ut. Tiden går nesten litt for fort her, men samtidig kjempesakte. Jeg mener - 10 uker? det er da ingenting. Men wow, 2,5 måneder! Det er snart en tredjedel! Det er jo LENGE. Alt er så merkelig, men så bra.



Viva ao Storting! Still cracks me up.


Ellers sliter jeg litt med at det bare er ca en måned til jul. Været her minner meg om kald, kald sommer, det er jo ikke slik det skal være! Det skal være hvit snø hvor enn man snur seg, butikkene skal være litt patetisk overpyntet med juledekorasjoner, alle butikkene på kjøpesenterene skal ha spesielle juletilbud med flate papp-pakker hengende fra taket. Jeg var på Alegro her om dagen, og det tok meg en stund før jeg innså den GIGANTISKE blinkende lavo'en midt på gulvet skulle forestille et juletre.
Men på den andre siden har jeg jo alltid ønsket å oppleve en annerledes jul, og det er jo egentlig bare positivt at jula ikke blir som hjemme. Jeg mener, hvis jeg ser ting jeg kjenner igjen hvor enn jeg snur meg vil jeg jo bare bli mint på Norge og lengte hjem. Og hjemlengsel er IKKE en pakke jeg vil finne under treet i år, hørt flere si jula er den vanskeligste tiden under hele AFS året. Men jeg får vel bare gjøre det eneste jeg KAN gjøre - ta det som det kommer.

Og jeg har spist opp fisherman's frienden min. Det er en skam jeg må ta buss en halvtime for å kunne nyte en slik refreshing pastilha. Hvor ille livet er her nede altså, a serio.

Nei, nå kaller lørdagsleksene. Beijinhos!